Intervalltrening er trygt for hjertepasienter

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i oktober 2018.​

Få alvorlige hendelser ved intensiv intervalltrening

Alt tyder på at det er nokså trygt å trene harde intervaller for pasienter med hjerteinfarkt, angina eller hjertesvikt. I løpet av mer enn 11 000 treningstimer var det bare fem hendelser totalt sett, og kun én av dem kan kategoriseres som alvorlig. Det er ei gruppe forskere fra Australia som har gått gjennom all tilgjengelig forskningslitteratur på feltet og fått resultatene på trykk i Journal of the American Heart Association.

Den mest alvorlige hendelsen var en hjertestans hos en pasient med hjertesvikt som hadde nektet å få implantert en automatisk hjertestarter i forkant av studien. Den eneste andre hjerterelaterte hendelsen var en pasient som besvimte. Svimmelhet etter trening, smerter i et kne og en hjertestarter som gav støt uten noen opplagt grunn utgjorde de tre siste hendelsene. Ingen pasienter med hjerteinfarkt eller angina opplevde hendelser knyttet til hjertet i forbindelse med intervalltreningen eller de neste fire timene. Analysene inkluderer også data fra over 11 000 treningstimer med moderat intensitet, og resultatene kan ikke vise at slik trening er tryggere enn trening med høy intensitet.

De australske forskerne ønsket å gjennomføre en slik oppsummeringsstudie fordi mange fortsatt vegrer seg for å implementere effektiv intervalltrening med høy intensitet i hjerterehabiliteringen av frykt for at det skal være farlig. De inkluderte studier av minst fire uker varighet som sammenlignet overvåket intervalltrening med moderat eller ingen trening hos pasienter som først hadde gjennomført en maksimal oksygenopptakstest med EKG. Intervalltreningen måtte være med en intensitet på minst 85 % av makspuls, og studier med programmer der hvert intervall varte mer enn fire minutter ble ekskludert. De fant 23 studier de kunne inkludere. 14 av dem benyttet 4x4-intervaller, deriblant seks norske studier.

Artikkelen bekrefter inntrykket fra tidligere, lignende analyser. Trening som medisins forsker Øivind Rognmo har for eksempel publisert en studie på norske hjertepasienter. Den viste at det gikk over 23 000 treningstimer mellom hver alvorlige hjerterelaterte hendelse. Ettersom den studien var retrospektiv og analyserte pasienter som hadde trent på et tidligere tidspunkt, ble den ikke inkludert i den nye australske analysen. Trening med høy intensitet har vist seg mer effektivt på en del områder enn roligere trening både for hjertepasienter og friske, og de australske forskerne støtter derfor vår anbefaling om i større grad å bruke denne treningsformen som en del av hjerterehabiliteringen ved hjertesvikt og koronar hjertesykdom.

Effektiv trening mot angst og depresjon

Treningsbasert hjerterehabilitering i tråd med dagens retningslinjer reduserer angst og depresjon etter hjerteinfarkt. Effekten er god både etter utblokking og bypass-kirurgi, ifølge en ny metaanalyse.

Forskerne har tatt for seg 20 intervensjonsstudier som inkluderer totalt 1828 infarktpasienter og undersøker effekten av treningsbasert rehabilitering på angst. 15 av studiene tyder på at trening reduserer symptomene. Videre viser elleve av de 17 studiene som også har sett på depresjonssymptomer en positiv effekt. Meta-analysen forskerne gjennomførte viser tydelig effekt av rehabiliteringen på både angst og depresjon.

Styrketrening hjelper spreke hjertepasienter

Blodtrykksøkningen under relativt tunge løft viste tegn til å minke etter at nokså godt utholdenhetstrente pasienter med hjerteinfarkt hadde gjennomført 12 uker med styrketrening. Det tyder på at styrketrening kan senke belastningen på hjertet under utfordrende hverdagsaktiviteter.

15 amerikanske pasienter som allerede trente utholdenhet deltok i studien og gjennomførte 2x10 reps med åtte styrkeøvelser for hele kroppen to eller tre dager hver uke i tre måneder. Den hemodynamiske responsen ble målt under øvelsene beinpress, enarms bicepscurl og enarms skulderpress. I tillegg til lavere belastning på hjertet, føltes det betydelig lettere for pasientene å løfte en gitt vektbelastning etter perioden med styrketrening.

Sitter hjertepasienter mindre stille etter hjerterehabilitering?

Ja, men effekten er kortvarig, ifølge en ny canadisk studie. Etter tre måneder med hjerterehabilitering var deltakerne mer fysisk aktive med moderat og høy fysisk aktivitet enn de hadde vært før treningsperioden. De tenderte også til å ha redusert tida de satt stille i løpet av et døgn. Etter et halvt år var imidlertid effekten borte.

Et flertall av pasientene var aktive med moderat eller høyere intensitet i minst 30 minutter hver dag gjennom hele perioden. De satt imidlertid også mye stille, omtrent 70 % av den våkne tida si. Forskerne hevder at dagens hjerterehabilitering kan være for fokusert på å øke mengden aktivitet med moderat intensitet eller høyere, og at det bør fokuseres mer på å redusere stillesittende tid gjennom spontan fysisk aktivitet med lav intensitet. Studien inkluderer 58 pasienter, og aktivitetsnivået på de ulike måletidspunktene ble vurdert med aktivitetsmåler.

Høy nok treningsmengde kan redusere farlig LDL-kolesterol

Oksidert LDL-kolesterol i blodet bidrar til åreforkalkning. En to år lang studie fra Finland indikerer at hjertepasienter kan senke dette kolesterolet med fysisk aktivitet, men at det krever høyt nok treningsvolum.

Studien inkluderer 146 koronarpasienter som hadde blitt trukket ut til å trene og 145 som hadde blitt trukket til kontrollgruppa. Pasientene trente stort sett på egen hånd hjemme hos seg selv, og treningsmengden skulle trappes gradvis opp gjennom perioden. De siste seks månedene skulle pasientene gjennomføre én styrke- og fem kondisjonsøkter med ulikt intensitetsnivå hver uke. Treningsintervensjonen påvirket ikke nivåene av oksidert LDL-kolesterol hos gruppa samlet sett, men forskerne fant en effekt hos den tredjedelen som hadde gjennomført mest trening i tråd med protokollen.