Hvor tidlig kan man trene etter hjertekirurgi?

I de nyeste anbefalingene frarådes det å starte med trening før det har gått minst to uker etter åpen hjertekirurgi. Men noen kan ha god nytte av å starte tidligere.

 

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i september 2018.

Hjertetrening er trygt og effektivt allerede rett etter en hjerteoperasjon

Treningsbasert hjerterehabilitering som starter innen to uker etter åpen hjertekirurgi forbedrer både maksimalt oksygenopptak og gangfunksjon mer enn standardbehandlingen. Det er dessuten trygt å starte såpass tidlig for pasienter som i utgangspunktet har lav risiko.

Det er ei australsk forskergruppe som har gått gjennom all tilgjengelig forskning på tidlig kondisjonstrening etter en hjerteoperasjon. I de fleste studiene har pasientene trent på ergometersykkel eller tredemølle, og intensiteten på treningen har variert fra nokså lett (65 % av makspuls) til trening rundt melkesyreterskelen (85 % av makspuls). Totalt 18 studier er tatt med i analysene, som inkluderer til sammen 2175 pasienter som begynte å trene allerede mens de var innlagt på sykehus eller like etter utskrivning.

Trening for inneliggende pasienter gjorde dem i stand til å gå 70 meter lenger i løpet av en 6-minutterstest enn pasienter som ikke fikk slik trening. Pasienter som deltok på treningsbasert hjerterehabilitering med oppstart innen to uker etter operasjonen hadde 24 % høyere oksygenopptak etter 2–4 uker enn pasienter som ikke deltok.

Tidlig rehabilitering ser heller ikke ut til å gi høyere risiko for alvorlige hendelser, og kun hver 500. pasient i treningsgruppene døde eller ble rammet av hjerneslag eller et nytt hjerteinfarkt i løpet av rehabiliteringsperioden. De aller fleste fullførte dessuten treningsprogrammet. Det er vanlig å anbefale oppstart av treningsbasert hjerterehabilitering mellom to og seks uker etter operasjonen. Den nye oppsummeringsstudien tyder altså på at mange pasienter kan ha godt av å komme i gang enda tidligere.

REFERANSE:

Doyle, M. P., Indraratna, P., Tardo, D. T., Peeceeyen, S. C., & Peoples, G. E. (2018). Safety and efficacy of aerobic exercise commenced early after cardiac surgery: A systematic review and meta-analysis. European journal of preventive cardiology, 2047487318798924.

Hjertepasienter lever lenger med 100 PAI

Å trene nok til å få 100 PAI eller mer hver uke er forbundet med et lengre liv for pasienter med etablert hjerte- og karsykdom. PAI står for Personlig Aktivitets-Intelligens, og er en algoritme som er utviklet av våre gode forskerkolleger i Cardiac Exercise Research Group i Trondheim.

Tidligere har forskerne koblet 100 PAI til et lengre liv for folk flest. I den nye studien beregnet de PAI for mer enn 3000 deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som hadde hatt hjerteinfarkt, angina eller hjerneslag, og fulgte dem i opptil 30 år. De som oppnådde minst 100 PAI hadde blant annet 36 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn de som var inaktive, og i gjennomsnitt levde de nesten fem år lenger enn deltakere som oppnådde under 100 PAI.

Foreløpig er det enklest å måle PAI med et spesiallaget aktivitetsarmbånd som heter Mio Slice og som måler puls på håndleddet. PAI vil imidlertid bli tilgjengelig og brukervennlig på flere aktivitetsmålere etter hvert, og allerede i dag er det mulig å måle PAI med populære klokker som Apple Watch og Fitbit. For de som er interessert i å lære mer om PAI, finnes det utfyllende informasjon på hjemmesidene til CERG.

REFERANSE:

Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018, September). Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovascular Disease: The HUNT Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 93, No. 9, pp. 1191-1201). Elsevier.

33 % lavere dødelighet etter deltakelse på hjerterehab

En stor amerikansk studie tyder på at sjansen for å leve minst seks år etter utblokking er betydelig høyere for menn som har deltatt på hjerterehabiltering. Risikoen er aller lavest for pasienter som deltar på minst 36 treningsøkter. Studien inkluderer data om mer enn 43 000 krigsveteraner som ble behandlet for koronarsykdom mellom 2007 og 2011.

Bare 7 % av veteranene deltok på minst ei økt med treningsbasert rehabilitering det første året etter PCI-behandling. Risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden var 33 % lavere enn blant de 93 prosentene som ikke hadde deltatt.

Forskerne sammenlignet deretter hver pasient som hadde deltatt på rehab med en pasient som ikke hadde deltatt, men som ellers hadde samme utgangspunkt når det gjaldt alder, kjønn og kjente risikofaktorer for tidlig død. Også i disse analysene var hjerterehabilitering forbundet med 26 % redusert risiko for tidlig død. Det viste seg at risikoen var lavere jo flere økter man hadde deltatt på, og for pasienter som deltok på tre økter hver uke i tre måneder var dødeligheten mer enn halvert.

REFERANSE:

Beatty, A. L., Doll, J. A., Schopfer, D. W., Maynard, C., Plomondon, M. E., Shen, H., & Whooley, M. A. (2018). Cardiac Rehabilitation Participation and Mortality After Percutaneous Coronary Intervention: Insights From the Veterans Affairs Clinical Assessment, Reporting, and Tracking Program. Journal of the American Heart Association, 7(19), e010010.

Men hva med kvinnene?

Amerikanske forskere har forsøkt å undersøke om hjerterehabilitering forlenger livet for kvinner, men konkluderer med at det finnes for få studier til å kunne noe sikkert.

Forskerne fant fram til totalt 81 randomiserte, kontrollerte studier som har undersøkt hvordan treningsbasert hjerterehabilitering påvirker framtidig helse. 50 av studiene ble raskt utelukket fra analysene, mange av dem fordi kvinner ikke var inkludert. Av de 31 siste var det kun én studie som rapporterte resultatene for kvinner spesifikt. Mange av studiene var dessuten så gamle at det ikke lenger var mulig å hente ut separat informasjon basert på kjønn. Til slutt stod forskerne igjen med kun to studier, og fant ut at det ikke hadde noen hensikt å forsøke seg på en meta-analyse.

Likevel konkluderer de med at kvinner bør henvises til og delta på hjerterehabilitering. Det finnes nemlig nokså mange ikke-randomiserte studier som viser at også kvinner som deltar på hjerterehabilitering lever lenger og slipper unna ny hjertesykdom i større grad enn de som ikke deltar. Det er dessuten godt dokumentert at hjerterehabilitering øker den fysiske arbeidskapasiteten og livskvaliteten for kvinner.

REFERANSE:

Bennett, A., Lavie, C. J., & Grace, S. L. (2018). The Effects of Cardiac Rehabilitation on Mortality and Morbidity in Women: A META-ANALYSIS ATTEMPT. Journal of cardiopulmonary rehabilitation and prevention.

Nyttig telerehabilitering

Telerehabilitering kan fungere godt for hjertepasienter med lav teknisk kompetanse, ifølge en kinesisk studie. Av 80 pasienter ble halvparten tilfeldig fordelt til utendørs trening med kontinuerlig elektronisk overvåkning, og seks uker senere scoret de bedre på livskvalitet og gangfunksjon enn kontrollgruppa som bare hadde fått undervisning om fysisk aktivitet.

REFERANSE:

Fang, J., Huang, B., Xu, D., Li, J., & Au, W. W. (2018). Innovative Application of a Home-Based and Remote Sensing Cardiac Rehabilitation Protocol in Chinese Patients After Percutaneous Coronary Intervention. Telemedicine and e-Health

Ingen ekstraeffekt av dataspill i hjerterehabiliteringen

Brasilianske forskere har sammenlignet trening i en dataskapt virkelighet med tradisjonell treningsbasert rehabilitering for hjertepasienter. 27 pasienter deltok i studien, og begge treningsmetodene førte til bedre gangkapasitet og lavere blodsukker. Kroppskomposisjonen endret seg derimot ikke, og gruppa som hadde blitt tilfeldig trukket til exergaming økte faktisk fettprosenten sin målt med bioimpedansvekt i løpet av de åtte ukene treningsperioden varte. Spillene som ble benyttet i studien var Dance Central 3 og YourShape på Xbox 360.

REFERANSE:

Silva, J. P. L. N., Novaes, L. F. M., Santos, L. C. R. D., Galindo, B. P., Cavalcante, M. A., Araújo, B. C. G. D., Pacagnelli, F. L., & Freire, A. P. C. F. (2018). Effects of Conventional and Virtual Reality Cardiovascular Rehabilitation in Body Composition and Functional Capacity of Patients with Heart Diseases: Randomized Clinical Trial. International Journal of Cardiovascular Sciences, (AHEAD)

Positive følelser kan øke deltakelsen på hjerterehab

Tendens til depressive tanker og engstelse – såkalt negativ affekt – er en barriere mot å delta i hjerterehabilitering, ifølge en ny skotsk studie. 166 deltakere som var henvist til hjerterehabilitering etter akutt koronarsykdom sendte inn en ukentlig statusrapport om følelser og humør i ukene før rehabiliteringen skulle starte. Ikke veldig overraskende viste det seg at de som så på rehabilitering som en nødvendighet hadde størst sannsynlighet for å delta. Forskerne konkluderer med at helsepersonell bør jobbe for å endre negativ affekt blant hjertepasienter, i tillegg til å forklare dem hvorfor rehabilitering er effektivt og nødvendig.

REFERANSE:

Jones, M. C., Smith, K., Herber, O., White, M., Steele, F., & Johnston, D. W. (2018). Intention, beliefs and mood assessed using electronic diaries predicts attendance at cardiac rehabilitation: an observational study. International Journal of Nursing Studies, 88, 143-152.

… men opplæringsvideo førte ikke til at flere deltok

Kunnskapen om livet med koronarsykdom økte blant pasienter som fikk se en opplæringsvideo på iPad før de ble skrevet ut av sykehuset etter utblokking. Selv om videoen fokuserte på de gode effektene av hjerterehabilitering, førte den derimot ikke til at en økt andel pasienter startet på slik rehabilitering. Totalt 224 pasienter fra USA deltok i prosjektet.

REFERANSE:

Wischer, J. L., Oermann, M. H., Zadvinskis, I. M., & Kinney, K. C. (2018). Effects of iPad Video Education on Patient Knowledge, Satisfaction, and Cardiac Rehabilitation Attendance. Quality Management in Healthcare, 27(4), 204-208.