Hvilke hjertepasienter er for lite aktive?

– Studien viser at usunn livsstil på ett område henger sammen med usunn livsstil på andre områder. Funnene kan kanskje hjelpe til med å gi bedre individuell oppfølging til de mange hjertepasientene som ikke er tilstrekkelig fysisk aktive, skriver forskerne. 

Obligatorisk motivasjon

Førsteforfatter Kari Peersen og kollegene hennes har samlet inn data fra 1101 pasienter innen tre år etter at de ble behandlet for hjerteinfarkt eller angina ved Sykehuset i Vestfold eller Drammen. Bare to av fem trener så mye som de bør, og hele 18 % av pasientene som deltok i studien var svært lite fysisk aktive, eller ikke fysisk aktive i det hele tatt.

– Det er bekymringsfullt. Det kan tenkes at noen av disse pasientene, som i gjennomsnitt var 61 år gamle, har vært minimalt fysisk aktive siden barndommen, og at de kanskje verken ønsker eller bryr seg om å være aktive. Det kan være utfordrende, men det burde være obligatorisk for helsepersonell å motivere disse pasientene til endring og økt fysisk aktivitet, skriver forfatterne.

Trenger oppfølging

Mange inaktive hjertepasienter oppgav at de hadde stor treningsmotivasjon, og mange av dem anså manglende fysisk aktivitet som en medvirkende årsak til at de hadde fått hjerte- og karsykdom. Likevel var det svært få av dem som hadde klart å øke aktivitetsnivået sitt etter hendelsen.

– Resultatene viser at mange inaktive hjertepasienter er klar over at inaktiviteten ikke er bra for dem, men ikke klarer å øke aktivitetsnivået på egen hånd, skriver forskerne.

Nesten sju av ti pasienter i den inaktive gruppa rapporterte at de trenger hjelp til å bli mer fysisk aktive, men over fire av ti oppgav at de ikke fikk oppfølging av fastlegen på nåværende tidspunkt. Studien viser videre at de som hadde høy motivasjon og god kunnskap om sykdommen og framtidig helserisiko var de som i størst grad evnet å holde aktivitetsnivået høyt etter behandlingen.

Kjønn og utdanning

Studien viser også at kvinner og deltakere med lav utdanning sjeldnere var tilstrekkelig fysisk aktive enn menn og pasienter med høyere utdanning. Regelmessig fysisk aktivitet var dessuten mindre vanlig blant pasienter med hjerteinfarkt og pasienter som hadde blitt behandlet for hjertesykdom flere ganger.

– Pasienter som har hatt hjerteinfarkt er kanskje mer engstelige for nye sykdomshendelser, skriver Peersen og kollegene.

Blant de inaktive pasientene hadde bare 28 % deltatt på hjerterehabilitering, sammenlignet med 50 % i gruppa som var tilstrekkelig fysisk aktive. Denne forskjellen kunne imidlertid forklares av andre forskjeller mellom gruppene, slik at det å delta på hjerterehabilitering i seg selv ikke ser ut til å ha økt aktivitetsnivået.

– Dette motsier tidligere forskning. Selv om vår studie ikke fant noen sammenheng mellom deltakelse på hjerterehabilitering og fysisk aktivitet, synes det rimelig å anbefale en tverrfaglig tilnærming for å påvirke livsstilsfaktorer og psykisk helse hos hjertepasienter, skriver forskerne.