Hjertetrening hindrer at stenten går tett

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina.

Bedre hjerterehabilitering på sykehusene med felles retningslinjer

Gapet mellom kvaliteten på hjerterehabilitering på sykehus og ute i kommunene kan ha økt i Danmark etter at landet innførte nye nasjonale retningslinjer i 2013. De 36 sykehusene i landet som tilbyr hjerterehabilitering fulgte i større grad de sju kjerneanbefalingene to år etter at retningslinjene kom. I kommunene ser det derimot ikke ut til at innføringen har hatt noen effekt.

Målet med de nye retningslinjene er å sikre at alle hjertepasienter i Danmark skal ha det samme forskningsbaserte rehabiliteringstilbudet. Det er ikke obligatorisk å følge dem, men retningslinjene har sterk anbefaling fra politisk hold. Forskerne mener resultatene tyder på at retningslinjene ikke har blitt implementert i tilstrekkelig grad på kommunalt nivå. 

I Norge er det ikke utarbeidet felles retningslinjer for hjerterehabilitering. Vel å merke er ikke den danske studien egnet til å slå fast at kvaliteten på hjerterehabilitering på sykehusene har økt på grunn av de nye retningslinjene. Den peker uansett på at det kan være nyttig å ha en felles standard for hjerterehabilitering, men at det også er viktig å sørge for støtte som hjelper alle aktørerene innen hjerterehabilitering med å implementere slike retningslinjer.

Hjertetrening kan hindre at blodårene går tett på ny

Trening etter utblokking ser ut til å kunne halvere risikoen for at stenten skal gå tett. Ei gruppe kinesiske forskere har gått gjennom tilgjengelig forskning på feltet, og funnene deres støtter tanken om at trening og treningsbasert hjerterehabilitering kan hindre ny hjerte- og karsykdom hos stabile pasienter etter utblokking (PCI-behandling).

Kun seks randomiserte, kontrollerte studier har undersøkt hvilken effekt rehabilitering har på restenose etter PCI. Studiene inkluderer rundt 450 pasienter totalt sett. 11 % av de som hadde blitt tilfeldig fordelt til trening hadde stentede årer som gikk tette igjen i løpet av de neste 6-9 månedene, mens det samme gjaldt 21 % av pasientene som ikke deltok på treningsbasert rehabilitering. 

To studier undersøkte diameteren til blodårene, og også disse analysene tyder på at trening hindrer ny fortetting. En av disse ble gjennomført ved Stavanger universitetssjukehus og publisert i 2009. Denne studien viser vesentlig åpnere koronarårer etter 4x4-intervalltrening enn hos pasienter som ikke har trent.

Både styrke- og kondisjonstrening er bra for hjertepasienter

En annen oppsummeringsstudie ser på effekten av ulike treningsformer for pasienter med etablert hjerte- og karsykdom eller høyt blodtrykk. Den viser at både utholdenhetstrening og styrketrening er effektivt for å senke blodtrykket, mens styrketrening alene ikke ser ut til å kunne redusere stivheten til blodårene eller påvirke hjertefunksjonen.

Utholdenhetstrening er derimot effektivt både med tanke på å bedre hjertets evne til å pumpe mer blod hvert minutt, og for å øke andelen av blodet i hjertet som pumpes ut for hvert slag. Også et program som kombinerer styrke- og utholdenhetstrening ser ut til å ha noen gunstige effekter på hjertefunksjonen. Både utholdenhetstrening alene og i kombinasjon med styrketrening reduserer dessuten stivheten til blodårene, ifølge meta-analysen.

Den omfattende analysen tar for seg mer enn 2000 pasienter fra 38 studier, som alle fordelte deltakerne tilfeldig til trening eller ikke trening. 22 av studiene inkluderer pasienter med hjerteinfarkt, angina eller hjertesvikt, men også studier av pasienter med høyt blodtrykk og hjerneslag er tatt med. Resultatene er publisert i det kjente tidsskriftet PLOS one.

Tren trygt i kulda

Finske forskere konkluderer med at symptomfri lavrisikopasienter med stabil hjertesykdom kan trene med moderat intensitet også når det er skikkelig kaldt. Selv om kombinasjonen av kulde og aktivitet førte til økt stress på hjertet, tydet ingen ting på at kulda påvirket risikoen for oksygenmangel til hjertet.

De 16 mennene i studien gjennomførte 30 minutter lange treningsøkter både i 15 minusgrader og 22 plussgrader, og forskerne overvåket blodtrykket, pulsen og hjertet deres med EKG hele veien. Deltakerne satt også i ro i 30 minutter i de samme omgivelsene. Det var spesielt blodtrykket som økte mer når det var kaldt. Ingen av deltakerne fikk brystsmerter i løpet av eksperimentene.

Forskerne understreker at studien er gjennomført på relativt friske hjertepasienter, og at resultatene ikke nødvendigvis gjelder for pasienter med mer alvorlig sykdom. De presiserer også at de har undersøkt trening med moderat intensitet på rundt 70 % av makspulsen, og at studien ikke utelukker at mer intensiv trening i kulda øker risikoen.