Hjertepasienter som trener lever lenger

Trådløs teknologi og smarttelefoner kan gjøre hjerterehabilitering mer tilgjengelig og kostnadseffektivt. Samtidig gir nye studier oss stadig mer kunnskap om effekten av hjerterehabilitering for spesielle pasientgrupper.

 

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i august 2018.

Moderate mengder fysisk aktivitet forlenger sannsynligvis livet til hjertepasienter

Newzealandske forskere har oppsummert tidligere publisert forskning om sammenhengen mellom regelmessig fysisk aktivitet og tidlig død blant pasienter med stabil angina. De viser at det er dramatisk lavere risiko for tidlig død – både totalt sett og fra hjerte- og karsykdom – blant hjertepasienter som er fysisk aktive. Både lett og moderat fysisk aktivitet ser ut til å beskytte sammenlignet med å være fysisk inaktiv, ifølge oppsummeringen de har gjort.

REFERANSE:

Kasargod, C. P., & Stewart, R. (2018). Physical activity and mortality in patients with stable coronary heart disease. Current opinion in cardiology, 33(6), 653-659.

Effektiv og billig hjerterehabilitering med trådløs sensor og smarttelefon

Ny teknologi gjør det mulig å få overvåket hjerterehabilitering uten å møte opp på et rehabiliteringssenter. Forskere på New Zealand har testet et svært moderne telerehabiliteringsopplegg som viste seg å være like effektivt for pasientene som tradisjonell senterbasert rehabilitering. Telerehabilitering var dessuten langt rimeligere.

162 pasienter med koronar hjertesykdom ble fordelt tilfeldig til telerehabilitering eller senterbasert rehabilitering. De som havna i gruppa med telerehabilitering fikk utdelt en smarttelefon, øreplugger og en trådløs sensor som de festet til brystet under fysisk aktivitet. Sensoren målte aktivitet, puls, EKG og pustefrekvens, og sendte informasjonen via bluetooth til en skreddersydd app på smarttelefonen. Helsepersonell hadde tilgang til all informasjon både underveis og etter treningen, og kunne gi direkte tilbakemelding og råd til pasientene mens de trente.

Deltakerne i begge gruppene skulle trene tre dager i uka i 12 uker, i tråd med anbefalingene for tradisjonell hjerterehabilitering. Etter treningsperioden hadde begge gruppene forbedret kondisjonen i like stor grad, og det var heller ingen forskjell i effekten på kolesterol, blodtrykk og de fleste andre risikofaktorer for ny hjerte- og karsykdom. Heller ikke tre måneder etter at den organiserte rehabiliteringen var ferdig var det noen større forskjeller mellom gruppene.

Studien viser at moderne telerehabilitering kan tilbys som et trygt og effektivt alternativ til pasienter med koronar hjertesykdom. Et slikt tilbud kan være spesielt nyttig for pasienter som bor langt fra et rehabiliteringssenter.

REFERANSER:

Maddison, R., Rawstorn, J. C., Stewart, R. A., Benatar, J., Whittaker, R., Rolleston, A., Jiang, Y., Gao, L., Moodie, M., Warren, I., Meads, A., & Gant, N. (2018). Effects and costs of real-time cardiac telerehabilitation: randomised controlled non-inferiority trial. Heart, heartjnl-2018.

Lavie, C. J., Kachur, S., & Milani, R. V. (2018). Making cardiac rehabilitation more available and affordable. Heart, heartjnl-2018

Overvåket hjemmetrening står ikke tilbake for senterbasert rehabilitering

Resultatene fra New Zealand støttes av en ny oppsummering to kinesiske forskere har gjennomført. De har tatt for seg hjemmebasert hjerterehabilitering som blir overvåket direkte ved hjelp av moderne teknologi, og sammenlignet med tradisjonell, senterbasert rehabilitering.

Forskerne fant seks studier med totalt 1085 pasienter som de kunne inkludere i analysene sine. De fant ingen forskjeller i endret fysisk kapasitet, blodtrykk eller livskvalitet utfra hvilken rehabiliteringsmodell deltakerne hadde tatt del i. Kolesterolprofilen endret seg noe mer i gunstig retning etter vanlig senterbasert rehabilitering.

REFERANSE:

Wu, C., Li, Y., & Chen, J. (2018). Hybrid versus traditional cardiac rehabilitation models: A systematic review and meta-analysis. Kardiologia Polska (Polish Heart Journal).

Hjerterehabilitering funker også når koronarårene ikke er trange

Pasienter med stabil angina til tross for normale funn ved røntgen av koronarårene har også god effekt av hjerterehabilitering, ifølge en ny oppsummeringsartikkel. Treningen forbedret angina-symptomer, fysisk kapasitet, livskvalitet og hjertets blodgjennomstrømning. Oppsummeringsstudien inkluderer totalt 218 deltakere, hvorav 162 deltok på treningsbasert hjerterehabilitering.

Koronarsykdom uten blokkerte årer skyldes sannsynligvis at funksjonen til de mindre blodårene i hjertet er svekket. Det er vanligst blant kvinner, og det er først og fremst kvinner som har vært med i de åtte mindre studiene som er gjennomført på feltet. Forskerne oppfordrer til nye og større studier som kan undersøke effekten av ulike typer rehabiliteringsprogrammer for denne pasientgruppa.

REFERANSE:

Kissel, C. K., & Nikoletou, D. (2018). Cardiac Rehabilitation and Exercise Prescription in Symptomatic Patients with Non-Obstructive Coronary Artery Disease—a Systematic Review. Current Treatment Options in Cardiovascular Medicine, 20(9), 78.

Økt vitalitet og sosial støtte bidrar til bedre psykisk helse etter hjerterehabilitering

Symptomer på depresjon ble færre etter hjerterehabilitering, mens såkalt positiv affekt økte og negativ affekt ble redusert i denne amerikanske studien. Negativ affekt kommuniserer at noe er galt og må endres, mens positiv affekt symboliserer at alt er bra.

Studien viste også at økt vitalitet og sosial støtte hadde betydning for de gunstige endringene i pasientens psykiske helse etter rehabiliteringsperioden. Studien inkluderer over 600 personer som deltok på hjerterehabilitering.

REFERANSE:

Gathright, E. C., Busch, A. M., Buckley, M. L., Stabile, L., DeAngelis, J., Whited, M. C., & Wu, W. C. (2018). Improvements in Depressive Symptoms and Affect During Cardiac Rehabilitation: PREDICTORS AND POTENTIAL MECHANISMS. Journal of cardiopulmonary rehabilitation and prevention.

Forbedrer hjerterehabilitering livskvaliteten mindre ved atrieflimmer?

En canadisk studie tyder på at hjerterehabilitering kan gi større forbedring i helserelatert livskvalitet for pasienter som ikke har atrieflimmer. Fra før er det velkjent at hjertepasienter med atrieflimmer generelt sett rapporterer dårligere livskvalitet enn hjertepasienter uten flimmer, noe også denne studien bekrefter.

94 pasienter ble inkludert. Halvparten hadde atrieflimmer, og de ble sammenlignet én-til-én med like gamle og tunge pasienter av samme kjønn uten flimmer. Atrieflimmerpasientene rapporterte om like store forbedringer som resten i fysisk helse etter hjerterehabilitering, men pasienter som ikke hadde flimmer forbedret energinivåer, sosial fungering, smerte og såkalt emosjonell velvære i større grad.

REFERANSE:

Reed, J. L., Clarke, A. E., Faraz, A. M., Birnie, D. H., Tulloch, H. E., Reid, R. D., & Pipe, A. L. (2018). The impact of cardiac rehabilitation on mental and physical health in patients with atrial fibrillation: A matched case-control study. Canadian Journal of Cardiology.

Også hjertepasienter med prostatakreft drar nytte av rehabilitering

En annen canadisk artikkel viser samme økning i oksygenopptak og forbedring i kroppskomposisjon etter rehabilitering hos mannlige hjertepasienter med og uten prostatakreft. De 27 mennene som hadde kreft da de ble rammet av en større hjertehendelse ble sammenlignet med like mange ellers like menn som ikke hadde prostatakreft.

REFERANSE:

Bonsignore, A., Field, D., Speare, R., Dolan, L., Oh, P., & Santa Mina, D. (2018). The Effect of Cardiac Rehabilitation in Men With and Without Prostate Cancer: A Retrospective, Comparative Cohort Study. Journal of Physical Activity and Health, 15(10), 781-787.