Hjelpsom egentreningsteknologi

Flere ferske studier ser på hva som skjer når hjertepasienter får tilgang til en skreddersydd trenings-app på mobiltelefonen. Og norske forskere leder an.

Skjermbilde fra den belgiske HeartHab-appen, som ble presentert av Supraja Sankaran under EuroPrevent-kongressen i fjor. Nå er studien om appen publisert.

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i april 2019.

Nye apper motiverer hjertepasienter til aktivitet

Forskere ved OsloMet tester en ny mobil-app som kan hjelpe hjertepasienter med å holde aktivitetsnivået oppe etter at de er ferdige med organisert hjerterehabilitering. Resultatene så langt er lovende. Samtidig har belgiske forskere publisert en studie som viser god effekt av slike apper i oppfølgingen av hjertepasienter, mens både pasienter og pårørende roser en dansk nettløsning som skal gi pasienter bedre kunnskap om sunne livsstilsvalg.

Nyttig og ønsket oppfølgingsapp

Doktorgradsstipendiat Pernille Lunde forsker på en app som er utviklet for å hjelpe folk med å endre vaner eller opprettholde gode vaner. Hun er i ferd med å fullføre en større studie som undersøker effekten av appen for hjertepasienter, men allerede nå viser resultatene hennes at pasienter er i stand til å bruke appen og synes den virker som et motiverende hjelpemiddel.

Den publiserte studien inkluderer 14 pasienter som ble rekruttert fra hjerterehabiliteringen ved LHL-klinikkene Feiring eller NIMI. Deltakerne fikk tilgang til appen etter at det organiserte tilbudet var over. Appen gir pasientene mulighet til å legge inn sine egne realistiske treningsmål og kommentarer underveis, og brukerne får automatisk beskjed om å legge inn måloppnåelse i appen hver uke. Helsepersonell har tilgang til informasjonen pasientene legger inn, og i løpet av studien fikk pasientene individuell tilbakemelding fra fysioterapeut ukentlig eller oftere.

Alle pasientene brukte appen regelmessig gjennom en 12-ukersperiode, og samtlige satte seg mål om fysisk aktivitet. Appen ble vurdert å være både brukervennlig og motiverende av de aller fleste. Oppfølgingen var dessuten lite tidkrevende for fysioterapeuten, som i snitt brukte seks minutter i uka på å gi individuell tilbakemelding til hver pasient. Lunde og kollegene undersøkte også om pasientenes helsestatus og livskvalitet forbedret seg i løpet av perioden, og det var tegn til forbedring på begge områdene.

– Funnene er lovende, og støtter gjennomføringen av en randomisert kontrollert studie som kan bekrefte om appen er effektiv for å forbedre treningskapasiteten til hjertepasienter, konkluderer forskerne. Dersom de endelige resultatene er like oppløftende, ser Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin fram til å kunne bidra til at appen spres til hjertepasienter over hele Norge.

Effektiv app som telerehabilitering

Supraja Sankaran og hennes belgiske kolleger har allerede fullført en lignende randomisert studie. Resultatene understreker at en skreddersydd mobil-app også kan benyttes som telerehabilitering for pasienter som ikke har deltatt på organisert hjerterehabilitering først. HeartHab-appen økte både motivasjonen til pasientene, det fysiske aktivitetsnivået og kondisjonen deres. Den forbedret dessuten livskvaliteten, senket blodsukkeret og økte nivåene av det gode HDL-kolesterolet mer enn standardoppfølging.

HeartHab gjør det mulig for helsepersonell å overvåke blodtrykk, vekt, blodsukker, kolesterol, medikamentetterlevelse, fysisk aktivitet og mye mer. Pasienter og helsepersonell kan også kommunisere direkte med hverandre gjennom appen, og i likhet med i den norske appen skal pasientene forsøke å oppnå individuelt tilpassede aktivitetsmål hver uke. I snitt oppnådde 84 % av deltakerne det ukentlige målet sitt, som ble satt basert på kondisjonen deres før studien startet. Appen økte dessuten både energiforbruket og kondisjonen.

28 pasienter deltok i studien, og ble tilfeldig fordelt til å bruke appen eller ikke over en periode på to måneder. Etter denne perioden byttet deltakerne gruppe, slik at de som ikke hadde fått oppfølging også fikk teste mobil-appen de to neste månedene. 80 % sa at de gjerne ville fortsette å bruke appen over lengre tid, og en enda høyere andel sa at appen hadde hjulpet dem til å bli mer fysisk aktive. Testen av maksimalt oksygenopptak viste dessuten at mange fortsatte å trene også etter at de ikke lenger fikk bruke appen, noe som tyder på at HeartHab kan bidra til varig endring i aktivitetsvaner.

Opplever telerehabilitering som trygt og lærerikt

Også ferske resultater fra det danske Teledialog-prosjektet støtter bruken av teknologi i treningsoppfølgingen av hjertepasienter. I en ny intervjustudie svarer både pasienter og familiemedlemmer at den web-baserte rehabiliteringsløsningen gav dem kunnskap, oversikt og sikkerhet i rehabiliteringsprosessen.

I Teledialog-prosjektet fikk nærmere 70 pasienter med seg utstyr til å måle antall skritt, blodtrykk, puls og kroppsvekt hjem. Informasjonen ble lastet opp til en web-portal, hvor de fikk personlig tilbakemelding fra helsepersonell. Portalen inkluderte også informasjonsvideoer om sykdommen og effekt av livsstilsendringer. Rehabiliteringsprogrammet var individuelt tilpasset, og også partnerne til pasientene fikk tilgang til det samme programmet. For noen måneder siden publiserte samme forskergruppe en studie som viser at telerehabiliteringprogrammet øker kunnskapen, bedrer livskvaliteten og reduserer symptomer på angst og depresjon, men ikke har større effekt på treningsmotivasjon enn mer konvensjonell hjerterehabilitering.

REFERANSER:

Lunde, P., Nilsson, B. B., Bergland, A., & Bye, A. (2019). Feasibility of a Mobile Phone App to Promote Adherence to a Heart-Healthy Lifestyle: Single-Arm Study. JMIR formative research, 3(2), e12679.

Sankaran, S., Dendale, P., & Coninx, K. (2019). Evaluating the Impact of the HeartHab App on Motivation, Physical Activity, Quality of Life, and Risk Factors of Coronary Artery Disease Patients: Multidisciplinary Crossover Study. JMIR mHealth and uHealth, 7(4), e10874.

Dinesen, B., Nielsen, G., Andreasen, J. J., & Spindler, H. (2019). Integration of Rehabilitation Activities Into Everyday Life Through Telerehabilitation: Qualitative Study of Cardiac Patients and Their Partners. Journal of medical Internet research, 21(4), e13281.

For lite aktivitet koster dyrt

Hver kvinnelige hjerte- og karpasient som er for lite fysisk aktiv koster i gjennomsnitt helsevesenet i USA nesten 15 000 amerikanske dollar i året, ifølge en ny studie. Det er over 4000 dollar mer enn kvinner med hjertesykdom som oppfyller aktivitetsanbefalingene. Studien baserer seg på data om mer enn 18 000 hjertesyke kvinner, hvorav kun 40 % rapporterte å være så fysisk aktive som myndighetene anbefaler dem å være. Nærmere 20 millioner voksne amerikanske kvinner lever med hjerte- og karsykdom, så ekstrakostnadene knyttet til fysisk inaktivitet hos denne gruppa er enorme. Studien tyder også på at andelen hjertesyke kvinner som oppfyller aktivitetsanbefalingene har sunket i løpet av det siste tiåret.

REFERANSE:

Okunrintemi, V., Benson, E. M. A., Tibuakuu, M., Zhao, D., Ogunmoroti, O., Valero-Elizondo, J., Gulati, N.,, Nasir, K., & Michos, E. D. (2019). Trends and Costs Associated With Suboptimal Physical Activity Among US Women With Cardiovascular Disease. JAMA network open, 2(4), e191977-e191977.

Personlig langtidsoppfølging økte effekten av hjerterehabilitering minimalt

Motiverende intervju og noen få økter oppfølging i månedene etter endt organisert hjerterehabilitering kan gi noen små ytterligere forbedringer i fysisk kapasitet og aktivitetsnivå. Den nederlandske OPTICARE-studien inkluderte 740 pasienter som enten utelukkende fikk treningsbasert hjerterehabilitering i 12 uker eller som ble trukket til å få ekstra oppfølging det neste året. Oppfølging via telefon gav ingen ekstraeffekt utover hjerterehabilitering i seg selv. Gruppa som deltok på motiverende intervju underveis i rehabiliteringen og ble fulgt opp videre med noen få gruppesamtaler og -treningsøkter de neste ni månedene, økte imidlertid både gangkapasiteten sin og det fysiske aktivitetsnivået sitt noe mer. De rapporterte også om mindre utmattelse.

Alle deltakerne i studien fullførte tre måneder med to ukentlige treningsøkter på 75 minutter, og hadde tilgang på et tredagers opplæringsprogram om sunn livsstil ved hjertesykdom. Deltakerne i den ene intervensjonsgruppa fikk i tillegg månedlig innføring i mestringsteknikker for økt fysisk aktivitet, og de fikk med seg en skritteller som gjorde at de enklere kunne overvåke aktivitetsnivået sitt på egen hånd. I tillegg møtte de til ei treningsøkt og gruppesamtaler tre ganger i løpet av de ni månedene som fulgte den organiserte rehabiliteringen.

Resultatene tyder på at motiverende intervju og regelmessig oppfølging kan hjelpe hjertepasienter til å bli enda litt mer fysisk aktive og sprekere over tid enn dersom de bare deltar på vanlig treningsbasert hjerterehabilitering. Samtidig var ikke ekstraeffekten særlig stor, og det var ikke lenger noen signifikant forskjell mellom gruppene da forskerne fulgte dem opp igjen et halvt år senere. Også pasientene som kun deltok på vanlig hjerterehabilitering oppnådde stor forbedring i den fysiske kapasiteten, og forskerne konkluderer med at de fleste pasientene ikke ser ut til å trenge denne formen for ekstraoppfølging for å nyte godt av treningsbasert hjerterehabilitering.

REFERANSE:

Hoeve, N. T., Sunamura, M., Stam, H. J., van Domburg, R. T., & van den Berg-Emons, R. J. (2019). A secondary analysis of data from the OPTICARE randomized controlled trial investigating the effects of extended cardiac rehabilitation on functional capacity, fatigue, and participation in society. Clinical rehabilitation, 0269215519842216.

Foreslår spesifikk rehabiliteringsstrategi for kvinner

Kvinner som deltok på hjerterehabilitering hadde dårligere psykisk og fysisk helse før oppstart enn mennene som deltok. De forbedret dessuten kroppsvekt og fysisk livskvalitet mindre enn menn i løpet av rehabiliteringen. Den canadiske studien inkluderer nesten 600 pasienter som fullførte hjerterehabilitering, hvorav en fjerdedel var kvinner. Forskerne konkluderer med at det er behov for mer spesifikke strategier rettet mot kvinner for å sikre at hjerterehabilitering forbedrer helsa og reduserer risikoen for ny hjerte- og karsykdom i like stor grad som hos menn.

REFERANSE:

Terada, T., Chirico, D., Tulloch, H. E., Scott, K., Pipe, A. L., & Reed, J. L. Sex differences in psychosocial and cardiometabolic health among patients completing cardiac rehabilitation. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism, (ja).

Språkbarrierer kan hindre innvandrere god hjerterehabilitering

En dansk studie viser at hjertepasienter som ikke behersker dansk språk ikke tilbys like omfattende hjerterehabilitering og trening som danskspråklige pasienter. Studien baserer seg på data fra alle tilbydere av organisert hjerterehabilitering ved danske sykehus og i kommunene. Bare en tredjedel av sykehusene tilbyr informasjonsmateriell på flere språk, mens dette er nesten helt fraværende i kommunene. Samtidig sier rundt 90 % av sykehusene og kommunene at de kan tilby trening til migranter uten dansk språkkompetanse, mens vesentlig færre har mulighet til å tilby pasientopplæring på andre språk enn dansk.

REFERANSE:

Al-Sharifi, F., Frederiksen, H. W., Rossau, H. K., Norredam, M., & Zwisler, A. D. (2019). Access to cardiac rehabilitation and the role of language barriers in the provision of cardiac rehabilitation to migrants. BMC health services research, 19(1), 223.