Fysisk aktivitet er viktigere enn vektnedgang for hjertepasienter

Fysisk aktivitet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger er ett av tiltakene som anbefales for at pasienter med hjerteinfarkt eller angina ikke skal rammes av et nytt infarkt. Et annet tiltak er å etterstrebe normalvekt basert på BMI-skalaen. Nylig gjennomførte forskere ved NTNU en studie som helt klart tyder på at fysisk aktivitet er viktigere enn vektnedgang for hjertepasienter. Artikkelen er publisert i verdens høyest rangerte hjerteforskningstidsskrift, Journal of the American College of Cardiology.

Studien viser blant annet at vedvarende fysisk aktivitet i tråd med eller over helsemyndighetenes minimumanbefalinger ser ut til å beskytte mot dødsfall av både hjerte- og karsykdom og andre årsaker, sammenlignet med å være inaktiv over tid. Også et lavere aktivitetsnivå kan være tilstrekkelig. Vektnedgang er derimot koblet til økt dødelighet for normalvektige hjertepasienter, mens det å gå opp i vekt ikke er forbundet med økt risiko.

3300 pasienter med hjerteinfarkt eller angina

Resultatene baserer seg på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og over 3300 hjertesyke deltakere som ble fulgt i opptil 30 år. Alle hadde tidligere hjerteinfarkt eller angina pectoris, og deltok i minst to av de tre helseundersøkelsene som ble arrangert mellom 1984 og 2008.

Ved utgangen av 2014 hadde nesten 1500 av deltakerne dødd, over halvparten av dem som følge av hjerte- og karsykdom.

Både høyt og lavt aktivitetsnivå er gunstig

Hjertepasientene ble delt i tre kategorier basert på hvor aktive de rapporterte å være. De som ikke trente ble regnet som inaktive, mens de som trente mindre enn anbefalingene ble klassifisert med et lavt fysisk aktivitetsnivå. De som trente like mye som eller mer enn minimumsanbefalingene fra Helsedirektoratet ble plassert i kategorien høyt fysisk aktivitetsnivå. Forskerne sammenlignet de ulike aktivitetsnivåene og endringer over tid med det å være fysisk inaktiv på begge de to måletidspunktene.

De som holdt et høyt fysisk aktivitetsnivå over tid hadde 36 % lavere risiko for å dø i oppfølgingsperioden enn de som var inaktive over tid. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert med 38 %. Også det å ha et lavt fysisk aktivitetsnivå på begge måletidspunktene var bedre enn å være helt inaktiv, med en risikoreduksjon på 19 %. Videre viste det seg at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert også for de som gikk fra å være fysisk inaktive ved den første helseundersøkelsen til å bli tilstrekkelig fysisk aktive ved neste undersøkelse.

Vektnedgang ikke viktig

Å redusere kroppsvekta med minst én BMI-enhet per tiår var koblet til 30 % økt risiko for tidlig død. Også risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var høyere enn hos pasienter med stabil kroppsvekt. Nærmere analyser viste at den økte risikoen kun gjaldt for hjertepasienter som var normalvektige i utgangspunktet, mens pasienter med overvekt eller fedme ikke hadde økt risiko for tidlig død dersom de gikk ned i vekt. Vektoppgang var ikke forbundet med signifikant økt risiko, selv ikke for de hjertepasientene som hadde fedme i utgangspunktet.

Alle analysene til forskerne er justert for andre forhold som kan påvirke sammenhengene mellom endring i vekt og dødelighet og mellom fysisk aktivitet og dødelighet. Det gjelder diabetes, selvrapportert helse, blodtrykk, røyking og alkoholvaner, i tillegg til alder og kjønn.