Fysisk aktive overlever oftere hjerteinfarkt

Selv nokså beskjedne treningsmengder i årene før man får hjerteinfarkt ser ut til å beskytte mot å dø akutt av infarktet.

 

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i juni 2019.

Fysisk aktive dør sjeldnere når de får hjerteinfarkt

Personer som har vært fysisk aktive tidligere i livet har bedre prognose på kort sikt dersom de blir rammet av hjerteinfarkt, viser en ny studie fra Danmark. Analysene inkluderer data om over 1500 københavnere som fikk hjerteinfarkt i årene etter å ha deltatt i en stor befolkningsstudie.

117 deltakere døde av infarktet. Både de som hadde drevet med lett fysisk aktivitet 2–4 timer i uka og de som hadde vært mer fysisk aktive i årene før infarktet hadde rundt 60 % lavere dødelighet enn de som hadde vært helt eller tilnærmet helt fysisk inaktive. Det er verdt å merke seg at bare 8 % av deltakerne rapporterte at de var fysisk inaktive, og at de som hadde vært litt aktive så ut til å være like beskyttet fra akutt død som de som var mer fysisk aktive.

Resultatene er justert for andre faktorer som skilte de fysisk aktive og inaktive deltakerne, noe som gjør det sannsynlig at det er den fysiske aktiviteten i seg selv som forklarer den økte overlevelsen. Ytterligere 79 personer døde i løpet av den første måneden etter infarktet, men for denne gruppa var det ikke tegn til at tidligere fysisk aktivitet var beskyttende.

REFERANSE:

Peytz, N. C., Jabbari, R., Bojesen, S. E., Nordestgaard, B., Schnohr, P., & Prescott, E. (2019). Physical activity and risk of instant and 28-day case-fatality in myocardial infarction. PloS one, 14(5), e0217398.

Trening forbedrer kondisen ved stabil angina

Det finnes for få studier til å slå fast mange sikre effekter av treningsbasert hjerterehabilitering for pasienter med stabil angina. Den første meta-analysen om temaet tyder imidlertid på at hjerterehabilitering er effektivt for å forbedre kondisjonen til denne gruppa pasienter.

Ei anerkjent britisk forskergruppe har inkludert sju randomiserte kontrollerte studier som har fulgt opp deltakerne etter minst seks måneder. Totalt deltok 581 pasienter med stabil angina i disse studiene. Tre av studiene undersøkte om treningsbasert rehabilitering reduserte risikoen for tidlig død, men ettersom det bare var fire dødsfall til sammen er det umulig å trekke konklusjoner. Likeledes var det bare tre av deltakerne som fikk hjerteinfarkt i oppfølgingsperioden i de tre studiene som hadde infarkt som utfallsmål.

Det er også vanskelig å si sikkert om trening reduserer risikoen for utblokking eller koronar-kirurgi, selv om meta-analysen viser en signifikant effekt. 28 av 256 pasienter trengte slik behandling i de tre studiene som så på dette, og ifølge analysen reduserte trening risikoen med 73 %. Forskerne mener likevel usikkerheten er for stor til å trekke klare konklusjoner. Bare én studie har sett på om trening reduserer hjerterelaterte sykehusbesøk for anginapasienter, og resultatene er lovende, men usikre.

Derimot viser fem studier at treningsbasert hjerterehabilitering forbedrer kondisjonen moderat for personer med angina. Den eneste studien som har analysert effekten på helserelatert livskvalitet kan også tyde på at trening forbedrer enkelte mål på livskvalitet, mens to studier gir en indikasjon på at trening kan redusere alvorlighetsgraden av anginasymptomene. Hovedkonklusjonen blir likevel at det trengs større kvalitetsstudier som undersøker effekten av trening for pasienter med stabil angina pectoris.

REFERANSE:

Long, L., Anderson, L., Gandhi, M., Dewhirst, A., Bridges, C., & Taylor, R. (2019). Exercise-based cardiac rehabilitation for stable angina: systematic review and meta-analysis. Open Heart, 6(1), e000989.

Hjertepasienter trener for lett

Gjennomsnittlig treningsintensitet viste seg å være lavere enn gjeldende minimumsanbefalinger blant 21 britiske hjertepasienter som trente i organiserte grupper utenfor sykehuset. Studien har analysert pulsen til pasienter som benyttet Apple Watch under totalt 332 treningsøkter.

Et vanlig mål på treningsintensitet er % av hjerterytmereserven (HRR), og 40 % av HRR er den laveste anbefalte intensiteten i internasjonale retningslinjer. Deltakerne i studien gjennomførte et 45 minutter langt sirkeltreningsprogram med vekselsvis kondisjons- og styrketreningsøvelser to dager hver uke i åtte uker. Gjennomsnittspulsen under kondisjonstreningen var på kun 37 % av HRR, og to tredjedeler av pasientene lå lavere enn minimumsanbefalingene på 40 %.

REFERANSE:

Khushhal, A., Nichols, S., Carroll, S., Abt, G., & Ingle, L. (2019). Insufficient exercise intensity for clinical benefit? Monitoring and quantification of a community-based Phase III cardiac rehabilitation programme: A United Kingdom perspective. PloS one, 14(6), e0217654.

Fullførte rehab og levde lenger

Færre sykehusbesøk og redusert dødelighet de neste fem årene var resultatet for de hjertepasientene som fullførte hele perioden på fem måneder med organisert, tverrfaglig hjerterehabilitering i en ny japansk studie. De ble sammenlignet med pasientene som bare gjennomførte deler av rehabiliteringen. På kort sikt var også andelen dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom redusert blant de som deltok i fem måneder, men denne forskjellen jevnet seg ut etter de to første årene.

Studien inkluderer 332 pasienter med ulike former for hjerte- og karsykdom, med koronarsykdom og hjertesvikt som de vanligste diagnosene. 175 av dem fullførte hele rehabiliteringsløpet. Disse skilte seg ikke fra de som droppet ut underveis når det gjaldt alder, kjønn, BMI og type hjerte- og karsykdom. Treningsprogrammet bestod av økter på en time med intensitet opp til 13 på Borgs skala, altså «noe anstrengende».

REFERANSE:

Fujimi, K., Imaizumi, T., Suematsu, Y., Kitajima, K., Ueda, T., Ishida, T., Futami, M., Ujifuku, Y., Matsuda, T., Sakamoto, M., Horita, T., Teshima, R., Kaino, K., Fujita, M., Arimura, T., Shiga, Y., Shiota, E., & Miura, S. I. (2019). Differential prognostic impact between completion and non-completion of a 5-month cardiac rehabilitation program in outpatients with cardiovascular diseases. International Journal of Cardiology.

Mer trening kobles til mindre tid på sykehus

En kinesisk studie viser for første gang sammenheng mellom fysisk aktivitet blant hjertepasienter og redusert bruk av helsetjenester i landet. Både høyere mengde fysisk aktivitet og aktiviteter med høyere intensitet var koblet til lavere bruk av helsetjenester og lavere helsekostnader gjennom et helt år.

Analysene inkluderer nesten 1500 pensjonister med hjerte- og karsykdom. De som rapporterte å ikke være fysisk aktive i det hele tatt hadde flere sykehusbesøk på grunn av hjerte- og karsykdom, lengre sykehusopphold og høyere pasientkostnader enn de som var fysisk aktive. Jo høyere aktivitetsvolum pasientene oppgav, jo færre dager på sykehus hadde de. De som trente mest hadde omtrent halvert sannsynlighet for å benytte seg av helsetjenester i løpet av perioden sammenlignet med de fysisk inaktive pasientene. Forskerne foreslår at både fysiske og psykiske helseeffekter av fysisk aktivitet kan ligge til grunn for at aktive hjertepasienter har mindre behov for helsehjelp.

REFERANSE:

Wang, F., Zhang, L. Y., Zhang, P., Cheng, Y., Ye, B. Z., He, M. A., Guo, H., Zhang, X. M., Yuan, J., Chen, W. H., Wang, W. J., Yao, P., Wei, S., Zhu, Y. M., & Liang, Y.. (2019). Effect of Physical Activity on Hospital Service Use and Expenditures of Patients with Coronary Heart Disease: Results from Dongfeng-Tongji Cohort Study in China. Current medical science, 39(3), 483-492.

Ingen ekstraeffekt av hjemmetreningsprogram for eldre hjertepasienter

160 hjertepasienter eldre enn 75 år ble tilfeldig fordelt til to grupper etter at de hadde fullført fire uker med poliklinisk hjerterehabilitering. Mens de som havnet i kontrollgruppa fikk vanlig oppfølging med råd om å trene videre på egen hånd, fikk resten med seg et standardisert treningsprogram. Deltakerne i denne gruppa ble også bedt om å fylle ut en treningsdagbok, og fikk treningsoppfølging én gang hver måned av helsepersonell på sykehuset.

Etter fire uker med vanlig hjerterehabilitering hadde både kondisjonen, gangkapasiteten og muskelstyrken til pasientene i begge gruppene økt. Begge gruppene opprettholdt forbedringene det neste året, og de italienske forskerne kunne ikke påvise noen effekt av ekstraoppfølgingen etter verken et halvt eller et helt års oppfølging. Pasientene i de to gruppene rapporterte også lik helserelatert livskvalitet gjennom hele studien, og andelen nye sykehusbesøk var like høy.

REFERANSE:

Pratesi, A., Baldasseroni, S., Burgisser, C., Orso, F., Barucci, R., Silverii, M. V., Venturini, S., Ungar, A., Marchionni, N., & Fattirolli, F. (2019). Long-term functional outcomes after cardiac rehabilitation in older patients. Data from the Cardiac Rehabilitation in Advanced aGE: EXercise TRaining and Active follow-up (CR-AGE EXTRA) randomised study. European journal of preventive cardiology, 2047487319854141.

Kan exergaming være god trening for hjertepasienter?

Virtuell virkelighet og videospill kan vurderes som tilleggsverktøy for fysisk aktivitet i ulike faser av hjerterehabilitering, konkluderer de spanske forskerne bak en ny oppsummeringsartikkel på feltet. De har inkludert ti forskningsartikler som har studert bruken av treningsbaserte dataspill som en del av rehabiliteringen av pasienter med hjerte- og karsykdom. Studiene har hovedsakelig benyttet XBOX Kinect og Nintendo Wii.

De fleste studiene viser at exergaming gjør at pasientene blir mer motiverte til å gjennomføre fysisk aktivitet. Enkeltstudier har dessuten vist at de får opp pulsen, opplever mindre smerte og oppnår økt gangkapasitet og høyere energinivåer. Det er gjennomført studier med blant annet nyopererte hjertepasienter i fase I (på sykehuset), lavrisikopasienter i fase II noen uker etter utskrivning og stabile koronarpasienter i fase III av hjerterehabiliteringsprosessen. Forskerne understreker likevel at det foreløpig er forsket nokså lite på dette, og at det trengs flere studier av god kvalitet før man kan trekke sikrere konklusjoner.

REFERANSE:

García-Bravo, S., Cuesta-Gómez, A., Campuzano-Ruiz, R., López-Navas, M. J., Domínguez-Paniagua, J., Araújo-Narváez, A., Barreñada-Copete, E., Garcia-Bravo, C., Flórez-Garcia, M. T:, Botas-Rodriguez, J. B., & Cano-de-la-Cuerda, R. (2019). Virtual reality and video games in cardiac rehabilitation programs. A systematic review. Disability and rehabilitation, 1-10.

Intervaller kan også gjennomføres med moderat intensitet

Tyske og amerikanske forskere lanserer intervalltrening med moderat intensitet som et alternativ til høyintensitetsintervaller og kontinuerlig moderat trening i frisktreningsfasen etter fase II-hjerterehabilitering. Etter et halvt år med kombinert intervalltrening med moderat intensitet og styrketrening hadde det maksimale oksygenopptaket til deltakerne i studien økt med nesten 5 %. De hadde også blitt sterkere, fått bedre blodsukkerkontroll og forbedret arbeidskapasiteten på submaksimal intensitet.

Nærmere 300 pasienter med koronar hjertesykdom eller type 2-diabetes deltok. Intervalltreningen ble gjennomført i organisert form i pasientenes nærmiljø, og pasientene trente i tillegg kontinuerlig med moderat intensitet på egen hånd. Totalt sett trente de mellom tre og fem dager hver uke, og hver økt varte i en drøy halvtime. Studien mangler imidlertid ei kontrollgruppe som kan bekrefte at det faktisk var rehabiliteringsprogrammet som førte til de gunstige endringene.

REFERANSE:

Christle, J. W., Knapp, S., Geisberger, M., Cervenka, M., Moneghetti, K., Myers, J., Halle, M., & Boscheri, A. (2019). Interval Endurance and Resistance Training as Part of a Community-Based Secondary Prevention Program for Patients With Diabetes Mellitus and Coronary Artery Disease. Journal of cardiopulmonary rehabilitation and prevention.

Like effektivt å trene i vann

To uker med daglig utholdenhetstrening i basseng forbedret kondisjonen til nylig behandlede koronarpasienter like mye som trening på ergometersykkel. Den slovenske studien fordelte 89 pasienter tilfeldig til to treningsgrupper og ei kontrollgruppe som ikke trente. Alle deltakerne hadde hatt hjerteinfarkt eller fått åpnet trange blodårer i hjertet i løpet av den siste måneden.

Intensiteten på treningen var moderat opp til 80 % av makspuls, og begge treningsgruppene trente to halvtimesøkter hver dag i to uker. Vanndybden var på 1,5 meter, og pasientene gjennomførte trening i form av gange, armsykling og sidesteg. I tillegg til bedre kondisjon førte treningen til økt blodårefunksjon i begge gruppene, men de 24 treningsøktene påvirket ikke nivåene av betennelsesmarkører i blodet. Bassengtrening viste seg også å være en trygg form for aktivitet for pasientene, og forskerne mener pilotstudien deres kan legge grunnlag for mer forskning på trening i vann for pasienter med hjerte- og karsykdom.

REFERANSE:

Vasić, D., & Jug, B. (2019). Short-term water-and land-based exercise training comparably improve exercise capacity and vascular function in patients after a recent coronary event: A pilot randomized controlled trial. Frontiers in Physiology, 10, 903.

Effektivt med enkel trening før hjertekirurgi

Enkle styrkeøvelser og pustetrening før operasjonen kan lette innhentingsevnen etter hjertekirurgi, ifølge en randomisert kontrollert studie fra Italia. De 59 pasientene som deltok i studien ble fordelt tilfeldig til pustetrening med eller uten styrketrening, eller til ei kontrollgruppe som ikke skulle drive noen form for trening før operasjonen. Begge treningsgruppene presterte bedre på en seksminutters gangtest og målte bedre lungefunksjon etter operasjonen, mens de som hadde fått hjelp til enkel styrketrening av fysioterapeut også kunne skrives ut av sykehuset raskere enn de som ikke hadde trent.

REFERANSE:

Nardi, P., Pellegrino, A., Pisano, C., Vacirca, S. R., Anselmi, D., Saulle, S., Dandi, R., Romano, A., Servadio, A., Gianlorenzi, A., & Ruvolo, G. (2019). The effect of preoperative respiratory physiotherapy and motor exercise in patients undergoing elective cardiac surgery: short-term results. Kardiochirurgia i Torakochirurgia Polska, 16(2), 81.

Mindre fettreduksjon med hjemmetrening

En ikke-randomisert studie med 74 koronarpasienter fra Sør-Korea indikerer at hjemmebasert rehabilitering kan forbedre kondisjonen i like stor grad som senterbasert trening, men kroppskomposisjonen forbedret seg kun blant pasientene som trente på senter. Pasientene trente kondisjon med moderat intensitet i fire uker på senter eller hjemme, før de ble oppfordret til å trene videre i form av kombinert kondisjons- og styrketrening. De ble fulgt opp både rett etter den innledende treningsperioden og et halvt år senere. Begge treningsgruppene forbedret blodtrykket og hvilepulsen, men bare de som hadde trent på senter opprettholdt det reduserte blodtrykket over lengre tid.

REFERANSE:

Park, H. K., Kim, K. H., Kim, J. H., Song, M. K., Choi, I. S., & Han, J. Y. (2019). Comparison of Obesity Related Index and Exercise Capacity Between Center-Based and Home-Based Cardiac Rehabilitation Programs. Annals of rehabilitation medicine, 43(3), 297.

Logistikktrøbbel hindrer rehabdeltakelse

Lengre reisevei enn 30 minutter hindrer pasienter fra å delta på hjerterehabilitering, ifølge en iransk studie. Også andre logistiske faktorer, for eksempel problemer med å finne transport og kostnader knyttet til reisen er viktige barrierer. Studien inkluderer 204 pasienter som enten hadde hoppet av hjerterehabilitering underveis eller ikke begynt i det hele tatt, og forskerne undersøkte også hvilke faktorer som kunne det gjøre attraktivt for pasientene å trene hjemme. Avgjørende faktorer viste seg å være god kommunikasjon med helsepersonell, grundig opplæring før oppstart, og mulighet til å få treningsoppfølging på sykehuset med jevne mellomrom.

REFERANSE:

Bakhshayeh, S., Sarbaz, M., Kimiafar, K., Vakilian, F., & Eslami, S. (2019). Barriers to participation in center-based cardiac rehabilitation programs and patients' attitude toward home-based cardiac rehabilitation programs. Physiotherapy theory and practice, 1-11.