Færre sykehusinnleggelser i mange år etter hjerterehabilitering

En ny viktig studie tyder på at langtidsresultatene for pasientene blir svært gode når hjerterehabilitering starter tidlig etter sykehusoppholdet og er av så god kvalitet at deltakerne fortsetter å trene når den organiserte oppfølgingen tar slutt.

 

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i november 2018.​​

Lavere helserisiko i mange år etter tidlig hjerterehabilitering

Koronarpasienter som deltok på tidlig, sammensatt hjerterehabilitering hadde 42 % redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom eller bli lagt inn på sykehus i løpet av de neste fem årene. Den store italienske studien som er publisert i verdensledende European Heart Journal sammenligner langtidsprognosen til 839 som deltok med 441 som ikke deltok på hjerterehabilitering innen få uker etter hjerteinfarkt, utblokking eller koronar bypass-kirurgi. Alle som deltok på rehabilitering ble henvist til første besøk på rehabiliteringsavdelingen innen fire uker etter at de var skrevet ut fra sykehuset.

6 % i begge gruppene døde av hjerte- og karsykdom i løpet av de neste fem årene. Imidlertid var det signifikant færre sykehusinnleggelser blant de som hadde vært med på hjerterehabilitering. Det var først og fremst sykehusinnleggelser grunnet hjerte- og karsykdom som var redusert. Forskerne sammenlignet også de som deltok på hjerterehabilitering enkeltvis med ikke-deltakere med samme kjønn, alder, blodtrykk, hjertefunksjon, eventuelle tilleggssykdommer og medisinbruk. I disse analysene var hjerterehabilitering også forbundet med vesentlig lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden, noe som også gjaldt for dødsfall som skyldtes hjerte- og karsykdom.

Artikkelen følges opp av en kommentarartikkel fra den sveitsiske idretts- og hjertelegen Christian Schmied. Han konkluderer med at hjerterehabilitering virker, at det må implementeres tidlig etter behandling for koronarsykdom, og at man må sørge for at pasientene fortsetter å trene også etter den organiserte rehabiliteringen. Han vektlegger samtidig at studien har inkludert pasienter i alle aldre og nesten uansett utgangspunkt, noe som viser at hjerterehabilitering er for alle – og uten aldersgrense.

REFERANSER:

Doimo, S., Fabris, E., Piepoli, M., Barbati, G., Antonini-Canterin, F., Bernardi, G., Maras, P., & Sinagra, G. (2018). Impact of ambulatory cardiac rehabilitation on cardiovascular outcomes: a long-term follow-up study. European heart journal.

Schmied, C. (2018). ‘Cardiac rehabilitation works’: but it should be tailored individually, started early, and followed for a lifetime. European heart journal.

Fysisk aktive hjertepasienter dør sjeldnere av alle typer hjerte- og karsykdom

En studie av mer enn 65 000 voksne briter viser at fysisk aktive har lavere risiko for å dø av akutt hjerteinfarkt, kronisk iskemisk hjertesykdom, blodpropp i lungene, hjertestans, hjerneslag og perifer karsykdom. Nesten 6000 av deltakerne i undersøkelsen hadde hatt hjerteinfarkt, angina eller hjerneslag før de deltok, og fysisk aktivitet var koblet til redusert risiko for å dø av de fleste typer hjerte- og karsykdom også blant disse pasientene. Generelt sett var risikoen lavere jo mer fysisk aktive deltakerne rapporterte at de var.

Studien baserer seg på totalt 11 årganger av en helseundersøkelse som har blitt gjennomført hvert år i England og Skottland. Deltakerne ble analysert i fire grupper ut fra om de var helt inaktive, trente mindre enn myndighetenes anbefalinger, trente som anbefalt, eller overoppfylte treningsanbefalingene på inntil 300 minutter aktivitet med moderat eller høy intensitet hver uke.

REFERANSE:

Hamer, M., O’Donovan, G., & Stamatakis, E. (2018). Association between physical activity and sub-types of cardiovascular disease death causes in a general population cohort. European Journal of Epidemiology, 1-5.

Arbeidsledige og lavt utdannede profiterer mindre på hjerterehabilitering

Hjertepasienter med lav utdanning, uten arbeid og med minoritetsbakgrunn har i utgangspunktet dårligere kondisjon enn andre pasienter. Disse gruppene forbedrer dessuten ikke oksygenopptaket like mye som andre gjennom å delta på hjerterehabilitering, ifølge en fersk studie fra Danmark.

Studien inkluderer data fra 1217 pasienter med koronarsykdom, hjertesvikt eller klaffesykdom som hadde deltatt på organisert hjerterehabilitering. Sosioøkonomisk status og bakgrunn fra et ikke-vestlig land var forbundet med lavere fysisk arbeidskapasitet da rehabiliteringen startet opp, og med mindre framgang etter treningsperioden. Pasienter med depresjon hadde derimot like godt maksimalt oksygenopptak som ikke-deprimerte, og depresjon var dessuten heller ikke forbundet med mindre forbedring etter rehabiliteringsperioden.

REFERANSE:

Mikkelsen, N., Dall, C. H., Frederiksen, M., Holdgaard, A., Rasmusen, H., & Prescott, E. (2018). Depression, Socioeconomic Factors, and Ethnicity as Predictors of Cardiorespiratory Fitness Before and After Cardiac Rehabilitation. Journal of cardiopulmonary rehabilitation and prevention.

Tidlig rehabilitering kan gi bedre form og psyke etter hjertekirurgi

Rehabilitering som starter mens man er lagt inn på sykehuset førte ikke til bedre resultater på en 6-minutters gangtest fire uker etter en koronar bypass-operasjon. Men de som faktisk hadde møtt opp på minst halvparten av de daglige treningsøktene gjennom perioden hadde framgang. Tidlig rehabilitering reduserte dessuten depresjon hos pasientene, ifølge studien som er gjennomført i København og Odense. Det er likevel usikkert om framgangen forskerne fant er klinisk viktig.

Rehabiliteringsprogrammet ble testet på 163 tilfeldig utvalgte pasienter som ble sammenlignet med like mange som ikke fikk tilbudet. SheppHeartCABG-studien er dermed den største som har sett på effekten av fase 1- og tidlig fase 2-rehabilitering for denne pasientgruppa. Treningen ble innledet dagen før hjerteoperasjonen, og bestod i hovedsak av daglig gange og enkle styrketreningsøvelser. Pasientene hadde også ukentlige samtaler med sykepleiere som fokuserte på psykisk helse.

Bare 34 % deltok på mer enn halvparten av de oppsatte treningene, mens 28 % aldri deltok. En langt høyere andel deltok på opplæringssamtalene med sykepleier om psykisk helse. Intervensjonen hadde ingen statistisk sikker effekt på selvrapportert fysisk og mental helse, angst, smerte, søvn eller helserelatert livskvalitet, men tendensen for alle disse målene helte i favør av rehabiliteringsgruppa.

REFERANSE:

Højskov, I. E., Moons, P., Egerod, I., Olsen, P. S., Thygesen, L. C., Hansen, N. V., De Cour, S., Bech, K. H., Borregaard, B., Gluud, C., Winkel, P., Lindschou, J., & Berg, S. K. (2018). Early physical and psycho-educational rehabilitation in patients with coronary artery bypass grafting: A randomized controlled trial. Journal of rehabilitation medicine.

Reduserer trening plakk i koronarårene etter et hjerteinfarkt?

Ved hjelp av ultralyd inne i koronararteriene har japanske forskere undersøkt om trening kan redusere plakkmengden og endre sammensetningen av fett i plakket etter akutt koronarsykdom. Halvparten av de 32 deltakerne ble fordelt tilfeldig til ei gruppe som skulle delta på rehabilitering to dager i uka i tillegg til å gå minst 9000 skritt om dagen. Resten havnet i ei gruppe som fikk bare fikk treningsoppfølging annenhver uke og et mål om 6000 skritt hver dag.

Det viste seg overraskende nok at deltakerne i de to gruppene trente like mye, og derfor var det kanskje ikke så rart at effekten på plakk ikke var forskjellig mellom dem. Av den grunn delte forskerne opp deltakerne på nytt ut fra hvor mye trening de faktisk hadde gjennomført – og da viste resultatene viste at den halvparten som hadde høyeste aktivitetsnivå gjennom perioden hadde gunstigere endringer i plakk og fettstoffer enn de som hadde lavere aktivitetsnivå.

REFERANSE:

Nishitani-Yokoyama, M., Miyauchi, K., Shimada, K., Yokoyama, T., Ouchi, S., Aikawa, T., Kunimoto, M., Yamada, M., Honzawa, A., Okazaki, S., & Daida, H. (2018). Impact of Physical Activity on Coronary Plaque Volume and Components in Acute Coronary Syndrome Patients After Early Phase II Cardiac Rehabilitation. Circulation Journal, CJ-18.