Elektronisk oppfølging gir langvarig aktivitetsløft

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i mai 2019.

De fleste hjertepasienter følger oppsatt treningsprogram

90 % av pasienter med hjerte- og karsykdom gjennomfører kondisjonstrening som planlagt når de deltar i langvarige forskningsstudier. En litteraturgjennomgang viser videre at bare 4 % av pasientene dropper helt ut av studiene. Gjennomføringsevnen er like god når pasientene trener hjemme som når de deltar på overvåket trening.

Oppsummeringsstudien ser på til sammen sju studier som har vurdert gjennomføringsevnen av et treningsprogram for pasienter med etablert hjerte- og karsykdom. Treningen måtte tilfredsstille minimumsanbefalingene om 150 minutter fysisk aktivitet hver uke for å bli inkludert i analysen. Forskerne har også vurdert det samme for pasienter med henholdsvis kreft og diabetes, og hjertepasienter kommer godt ut med tanke på gjennomføringsevne sammenlignet med de to andre pasientgruppene.

– Dokumentasjonen tyder på at personer med kronisk sykdom er i stand til å gjennomføre regelmessig fysisk aktivitet som behandlingsmetode over en periode på minst tre måneder, konkluderer forfatterne.

Hvordan få hjertepasienter til å trene videre etter organisert rehabilitering?

Tiltak som fremmer fysisk aktivitet er nyttige for å hjelpe pasienter til å trene videre på egen hånd når de er ferdige i organiserte hjertetreningsgrupper. Det viser en ny samlestudie som har gått gjennom totalt 25 randomiserte kontrollerte studier på feltet. Forskerne gjennomførte også en meta-analyse som viser at treningstiltakene både hadde effekt på selvrapportert og objektivt målt fysisk aktivitet. Ifølge artikkelforfatterne oppfyller de fleste hjertepasienter minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet mens de er en del av det organiserte hjerterehabiliteringsopplegget. Ett år senere er imidlertid andelen halvert, noe som viser at det er stort behov for effektive strategier som gjør at pasientene opprettholder aktivitetsnivået sitt over tid.

Drøyt halvparten av studiene viste at tiltak for å opprettholde aktivitetsnivået fungerte, mens de øvrige ikke fant noen forskjell mellom intervensjonsgruppa og kontrollgruppa. En norsk studie som ble publisert i 2014 viser at SMS-hjelp gjorde hjertepasienter med fysisk aktive, og også andre studier som benytter elektronisk oppfølging eller overvåkning har vist seg å være effektive. Det samme gjelder studier der pasientene har fått med seg skritteller hjem. Forskerne bak oppsummeringsstudien konkluderer med at denne typen tiltak kan være kostnadseffektive alternativer til overvåket trening i vedlikeholdsfasen etter organisert hjerterehabilitering.

Å involvere ektefelle og nærmeste familie i aktivitetsrutinene ser også ut til å være en fruktbar strategi. Pasientoppfølging via regelmessige telefonsamtaler hadde derimot ikke noen gjennomgående effekt på aktivitetsnivået i de studiene som undersøkte dette. Analysen inkluderer totalt over 5800 pasienter, og de fleste tiltakene som ble satt inn med mål om å påvirke aktivitetsnivået varte i mer enn tre måneder.

Opprettholder kondis og styrke med langsiktig trening

– Funnene våre viser at hjertepasienter bør ha mulighet til å delta i organisert trening over lang tid, og at slik deltakelse kan motvirke forventet aldersrelatert nedgang i fysisk form, skriver de amerikanske forskerne bak en ny artikkel publisert i Candian Journal of Cardiology. Studien viser økt kondisjon og styrke i beina hos hjertepasienter som følger et vedlikeholdsprogram i flere år etter den innledende hjerterehabiliteringsfasen. Til sammenligning synker vanligvis kondisjonen med ca. 2 % hvert år hos folk flest i samme alder, mens muskelstyrken normalt sett går ned enda noe mer.

Alle de 160 mennene som deltok i studien fikk et omfattende styrke- og kondisjonstreningsprogram, og ble rådet til å komme til rehabiliteringssenteret to dager hver uke. I tillegg bestod programmet av tre dager med egentrening. Treningsøktene inneholdt kondisjonstrening med moderat intensitet og styrketrening med moderat vektbelastning for beina og nokså lav vektbelastning for overkroppen.

Studien inkluderer mannlige medlemmer som trente ved senteret i perioden mellom 1985 og 2016, og som hadde testet kondisjonen og muskelstyrken minst to ganger. Mennene trente i gjennomsnitt ved senteret i 6,6 år mellom de to målingene. De første tre årene økte oksygenopptaket jevnt, mens det deretter flatet ut og gikk noe ned de påfølgende årene. Forskerne fant omtrent samme tendens for beinstyrke, som økte de første fire årene av programmet for så å begynne å gå nedover. Overkroppsstyrken til deltakerne sank gradvis år for år, men viste en viss tendens til å holde seg mer stabil enn deT som er forventet i befolkningen generelt.

Amerikanske eksperter gir sine tanker om studien i en medfølgende kommentarartikkel. De poengterer at det må tas grep som sørger for at flere blir med på og fullfører tradisjonell treningsbasert hjerterehabilitering, og ikke minst at flere vedlikeholder fysisk aktivitet gjennom mer langvarige treningstilbud. De etterlyser spesielt internettbaserte tilbud som gjør det mulig for hjertepasienter å få god treningsoppfølging hjemme eller på lokale sentre.

Kondisjonstrening retter opp muskelsvinn etter hjertekirurgi

Etter koronar bypass-kirurgi opplever de fleste pasientene muskelsvinn som følge av operasjonen og inaktiviteten som følger med. Styrketrening ser ikke ut til å være nødvendig for å reversere dette muskelsvinnet, ifølge en studie fra framstående belgiske forskerne.

30 mannlige pasienter godtok å bli med i studien, men ni hoppet av underveis. De 21 som fullførte trente tre dager i uka i 12 uker med en kombinasjon av rask gange, sykling og armsykling. Tre uker etter operasjonen hadde pasientene i snitt to kilo mindre fettfri masse på kroppen enn før inngrepet, men etter 12 uker med trening var nivåene tilbake på samme nivå som før behandlingen. Fettmassen sank derimot gjennom hele oppfølgingsperioden.

Styrketrening ikke avgjørende for leggstyrke etter koronar bypass

Et lengre program som inkluderer styrketrening ser heller ikke ut til å være mer effektivt for styrken i leggene etter koronarkirurgi enn et mer intensivt, kortvarig rehabiliteringsprogram, ifølge en polsk studie. Leggen er spesielt utsatt for nedsatt funksjon etter operasjonen, ettersom det som regel er her kirurgene henter blodåren som skal sys inn forbi trange partier i hjertet.

Også denne studien inkluderer bare menn – 61 i tallet. De 47 pasientene på ett av sykehusene som deltok i studien skulle følge et polsk standardopplegg med tre uker med fokus på utholdenhetstrening og nesten daglig treningsoppfølging på sykehuset. De 14 pasientene på det andre sykehuset fikk derimot åtte uker treningsbasert rehabilitering utenfor sykehus, med et program som inkluderte intervalltrening på sykkel og styrketreningsøvelser tre dager i uka. Begge pasientgruppene opplevde redusert funksjon i den opererte leggen etter inngrepet, men styrken hentet seg inn i enda større grad etter tre uker daglig kondisjonstrening enn etter åtte uker med 24 kombinerte styrke- og kondisjonstreningsøkter. 

Trening øker nivåene av beskyttende stoff i blodet

Sirtuin 1 kan beskytte blodårene, redusere åreforkalkning og motvirke oksidativt stress. Iranske forskere har nå vist at trening etter hjertekirurgi øker nivåene av sirtuin 1 samtidig som den fysiske kapasiteten øker. Utholdenhetstrening med og uten tillegg av styrketrening viste seg å være like effektivt for å øke sirtuin 1-nivåene og ganglengden på en seksminutters gangtest. Forskerne mener resultatene viser at slik trening kan motvirke ny åreforkalkning hos pasienter etter en koronar bypass-operasjon.

Studien randomiserer 45 pasienter til ingen trening, ren utholdenhetstrening eller kombinert styrke- og utholdenhetstrening i åtte uker. Kun menn som hadde gjennomgått koronar bypass-kirurgi deltok. Utholdenhetstreningen ble gjennomført med gradvis økende intensitet opp til 80 % av makspuls. Styrketreningen dekket hele kroppen og bestod av tre sett med 8-15 øvelser for hver muskelgruppe.