Effektiv hjerterehabilitering med Ullevålsmodellen

​273 pasienter som var henvist til hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten deltok i Oslo HeartEx-studien som nå er publisert i tidsskriftet Disability and Rehabilitation. De aller fleste pasientene fullførte rehabiliteringen, og etter 12 uker var kondisjonen markant forbedret og den helserelaterte livskvaliteten hadde økt.

– En så stor forbedring i kondisjon er koblet til et lengre og friskere liv, forklarer Birgitta Blakstad Nilsson, som har hatt hovedansvaret for å gjennomføre studien. Deltakerne hadde vært gjennom behandling for akutt koronarsykdom eller klaffekirurgi. Alle var henvist til Norsk Idrettsmedisinsk Institutt i Oslo (NIMI), hvor man benytter den såkalte Ullevålsmodellen for hjerterehabilitering. 

Omtrent samtidig ble Nilssons resultater fra langtidsoppfølging etter hjerterehabilitering publisert i The American Journal of Cardiology. De viser at mange fortsetter å trene det første året etter at den organiserte rehabiliteringen er avsluttet. Denne studien inkluderte ikke de klaffeopererte pasientene, og totalt gjennomførte 65 % av pasientene som ble inkludert re-testene etter 15 måneder.

Langt bedre kondisjon

Nesten ni av ti deltakere fullførte alle 12 ukene med rehabilitering. I snitt gav de Ullevålsmodellen 9,7 av 10 mulige poeng da de ble bedt om å rangere programmet de hadde gjennomført. Hele to tredjedeler rapporterte at de hadde fått mye bedre helse enn de hadde før rehabiliteringsperioden. Og de oppgav forbedringer på alle de ulike punktene i spørreskjemaet som tar for seg helserelatert livskvalitet.

Oksygenopptaket til de som fullførte rehabiliteringen var i snitt 13 % høyere enn før treningsperioden. Økningen var på godt over 1 MET, noe som tilsier at pasientene hadde fått så mye bedre kondisjon at de kan forvente å leve lenger enn dersom de hadde beholdt samme kondisjonsnivå som før rehabiliteringen. De hadde dessuten forbedret kapasiteten til å holde ut lenger før de ble utslitt, og etter de 12 ukene kunne nesten samtlige deltakere jogge eller løpe i mer enn to minutter sammenhengende.

Ett år senere var kondisjonen til pasientene som ble fulgt opp da enda litt bedre! De rapporterte at de i snitt fortsatt trente seg svett og andpusten mellom to og tre dager hver uke. Også forbedringen i livskvalitet hadde holdt seg.

– Så vidt vi vet er dette den første studien som viser en økning i oksygenopptak ved langtidsoppfølging etter hjerterehabilitering, sier Nilsson.

Ullevålsmodellen

Så hva er hemmeligheten bak suksessen? Ullevålsmodellen baserer seg på flere suksesskriterier som totalt sett gir stor gevinst.

Gruppetilhørighet og positivt lederskap

• Hver treningsgruppe består av mellom 12 og 20 pasienter.
  
• Deltakerne fordeles til treningsgruppe basert på alder og kondisjonsnivå. Yngre pasienter med relativt god kondisjon trener i egne grupper, mens yngre som har dårlig kondis trener sammen med pasientene som er eldre enn 60 år.
  
• Dedikerte fysioterapeuter observerer alle pasientene og gir individuelle tilbakemeldinger underveis og i etterkant av treningen.
  
• Etter hver treningsøkt får deltakerne 15 minutter rådgivning i gruppe, hvor det fokuseres på blant annet trening, kosthold og medisinbruk.
  

Motiverende musikk

• Gjennom hele treningsøkta spilles melodiøs og variert musikk med en jevn rytme som inspirerer til å opprettholde treningsintensiteten.
  
• Alle sangene varer mellom tre og fire minutter.
  

– Forskning tyder på at musikk kan gi en bedre treningsopplevelse, med mer trykk, energi og glede. Å trene til musikk kan gjøre at man holder ut lenger og trener med høyere intensitet uten å føle seg like sliten som ved trening uten musikk, sier Nilsson.

• Treningsintensiteten varierer gjennom den 50 minutter lange økta, som blant annet inkluderer intervaller med høy intensitet.
  
• Intensiteten styres ved hjelp av pulsklokker, Borgs skala og rytmen på musikken.
  
• Oppvarming i ca. ti minutter: 50–70 % av makspuls, 10–14 på Borgs skala, musikkrytme på 100–108 slag i minuttet.
  
• Gradvis økning av intensiteten: 70–85 % av makspuls, 14–16 på Borgs skala, musikkrytme på 116–132 slag i minuttet.
  
• Tre arbeidsperioder med høy intensitet: 85–90 % av makspuls, 16–18 på Borgs skala, musikkrytme på 144–160 slag i minuttet.
  
• Bevegelighetstrening og styrketrening med egen kroppsvekt utgjør de aktive pausene mellom hvert intervalldrag: 50–70 % av makspuls, 10–14 på Borgs skala, musikkrytme på 52–88 slag i minuttet.
  
• Nedtrapping etter siste intervalldrag: 50–70 % av makspuls, 10–14 på Borgs skala, musikkrytme på 96–100 slag i minuttet.
  
• Variert trening både inne og ute
  
• Gruppene tilbys utendørs intervalltrening i motbakke én gang hver uke, i tillegg til de to treningsøktene som foregår innendørs.
  
• Alternativt kan den gruppebaserte utetreningen erstattes av individuell trening utendørs eller på tredemølle.
  
• Pasientene introduseres for ulike former for intervalltrening med høy intensitet, med forskjellig lengde på intervallene.
  

– Pasienter har individuelle preferanser for hva som er den beste måten å nå høy intensitet på, og det er derfor viktig å gi dem valgmuligheter og variasjon i treningsprogrammet. Vi tror den ene økta med trening etter eget ønske har hatt betydning for mange pasienter med hensyn til å forbedre kondisjonen sin. Det kan også være viktig for at de opprettholder treningen etter endt rehabilitering, sier Nilsson som påpeker viktigheten av "happiness and joy".

– Den beste treningen er den man synes er morsom og kan gjennomføre over en lengre tidsperiode. Ullevålsmodellen er utbredt i Oslo-området, og mange pasienter rapporterte at de fortsatte med modellen som frisktrening i fase III av rehabiliteringen.