Avansert hjemmetreningsteknologi økte aktivitetsnivået

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for personer med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i februar 2020.​​

Spillbasert trening hjemme bidro til økt aktivitetsnivå

Et omfattende hjemmebasert hjerterehabiliteringstilbud med bruk av avansert teknologi førte til at koronarpasienter økte aktivitetsnivået sitt. De forbedret derimot ikke den fysiske formen signifikant sammenlignet med deltakere som ikke fikk tilbud om organisert hjemmerehabilitering.

Det er ei svært anerkjent belgisk forskningsgruppe innen treningsbasert hjerterehabilitering som har gjennomført den omfattende studien i samarbeid med to irske sykehus. Totalt 218 pasienter mellom 40 og 80 år ble spurt om de ønsket å delta i studien, og de 120 som aksepterte var i gjennomsnitt fire år yngre enn de som ikke ville være med. Mer enn 80 % av deltakerne var menn. Alle deltok først på åtte uker senterbasert hjerterehabilitering, men bare en tilfeldig halvpart fikk tilbud om ytterligere fire måneder hjemmebasert oppfølging via et teknologisk plattform kalt PATHway.

Det hjemmebaserte rehabiliteringsopplegget innebærer at deltakerne får hvert sitt aktivitetsarmbånd med pulsmåler og installert et system for hjemmetrening i husene sine. De kan velge mellom å gjennomføre spillbaserte treningsøkter og gruppetreningsøkter foran skjerm, eller økter med enkle tips for en aktiv livsstil. Hjemmesystemet ble foret med resultatene fra en maksimal treningstest for å gi deltakerne individuelle anbefalinger for puls under trening. Deltakerne kan kommunisere med andre deltakere hvis de ønsker, og i studieperioden kunne de selv velge om forskerne skulle følge dem opp med motiverende tekstmeldinger eller e-poster.

Deltakerne ble fulgt opp siste gang seks måneder etter at den senterbaserte hjerterehabiliteringsperioden var fullført. 100 deltakere fullførte studien, og av de 20 som droppet ut var et flertall i kontrollgruppa. Forskerne observerte imidlertid at deltakerne i intervensjonsgruppa brukte hjemmerehabiliteringssystemet mindre og mindre gjennom perioden. De tror unøyaktig utstyr for pulsmåling og et relativt begrenset utvalg av aktiviteter kan være forklaringen på det.

Etter seks måneder leste forskerne av aktivitetsnivået til deltakerne i begge gruppene over sju sammenhengende dager. Det viste seg at deltakerne i intervensjonsgruppa hadde økt mengden fysisk aktivitet med moderat intensitet eller høyere med 11 %, mens kontrollgruppa var på samme nivå som tidligere. Likevel hadde verken kondisjonen eller muskelstyrken økt mer som følge av å ha tatt del i hjemmetreningsprogrammet. Heller ikke andre livsstilsrelaterte målinger eller helserelatert livskvalitet endret seg ulikt i de to gruppene.

Derimot hadde risikoscoren for ny hjerte- og karsykdom forverret seg i kontrollgruppa, mens den var stabil i intervensjonsgruppa. Deltakerne som hadde trent hjemme tenderte til å score bedre både når det gjaldt blodtrykk, midjemål og LDL-kolesterolnivåer. Treningen så ikke ut til å ha noen effekt på blodårefunksjon eller åreforkalkning i halsen.

Pasientene vurderte brukervennligheten til programmet til å være god, og rapporterte jevnt over at opplevelsene med systemet var middels eller bedre. Forskerne konkluderer med at deres teknologiske plattform for hjemmebasert hjerterehabilitering er gjennomførbar, trygg og akseptert av pasientgruppa. Det er også tegn til at opplegget kan bidra til økt fysisk aktivitet og lavere hjerte- og karrisiko, men forskerne presiserer at teknologien i systemet bør forbedres ytterligere for å se om det kan bidra til mer markante effekter.

Trygge og gjennomførbare funksjonstester for eldre hjertepasienter

En 6-minutters gangtest er velegnet til å vurdere fysisk kapasitet og generell fysisk funksjon hos hjertepasienter over 80 år, ifølge en tysk studie. Mer enn 95 % av de relativt skrøpelige pasientene i studien klarte å gjennomføre en slik test, og det var ingen alvorlige helsehendelser knyttet til testingen. De klarte også å gjennomføre en test av gripestyrke, en test av ganghastighet og en TUG-test (Timed Up & Go) som blant annet vurderer balanse. De 124 deltakerne i studien hadde vært gjennom et inngrep i hjertet, og var generelt sett nokså skrøpelige med flere tilleggsdiagnoser.

Hvor mye har kondis å si for prognosen?

For hjertepasienter er hver økning på 3,5 kondisjonstall koblet til 25 % lavere risiko for å dø i løpet av det neste året. Selv en liten økning i kondisjon etter en periode med treningsbasert hjerterehabilitering er assosiert med bedre prognose, og effekten av å ha god kondisjon ser ut til å vare i flere tiår.

I en fersk kommentarartikkel i Clinical Therapeutics går de amerikanske ekspertene Basmah Safdar og Abeel A. Mangi blant annet gjennom mye av dokumentasjonen som finnes på sammenhengen mellom kondisjon og levetid for pasienter med hjerte- og karsykdom. De skriver at det kan være avgjørende for mange pasienter at intensiteten på aktiviteten de gjør er høy nok til at den forbedrer kondisjonen. Intervalltrening med høy intensitet kan derfor være en viktig del av treningsbasert hjerterehabilitering, spesielt for pasienter som i utgangspunktet er nokså spreke.

Effektivt med både 12 og 24 uker hjerterehabilitering

En studie fra Iran viser at 24 uker med organisert treningsbasert hjerterehabilitering kan gi noen ekstraeffekter sammenlignet med 12-ukers rehabilitering. For eksempel var vektnedgangen større og midjemålet mer redusert mer etter 24 enn 12 uker. Samtidig fant ikke forskerne noen forskjell på framgangen i fysisk form eller helserelatert livskvalitet mellom de to gruppene.

Studien inkluderer 112 pasienter med koronarsykdom som ble fordelt tilfeldig til 12 eller 24 uker med treningsbasert hjerterehabilitering. Begge gruppene oppnådde signifikant framgang i livskvalitet og kondisjon i løpet av rehabiliteringsperioden. Forskerne konkluderer med at det ikke ser ut til å ha avgjørende betydning for effekten å forlenge et rehabiliteringsprogram utover 12 uker.