Lavt stoffskifte

Hør episoden der du lytter til podkast, f.eks. Spotify eller iTunes​​. 

ELLING: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital

THEA: Jeg er jo trøtt, sliten og stresset. Forstoppelse... Jeg er frossen, har dårlig temperaturregulering og kan føle meg nedstemt. Men det er ikke så mye jeg noen gang har snakket så mye til mange om heller. Man blir kanskje litt redd for å virke trøtt, sliten eller slapp. For det er jo alle.

ELLING: Sykdommen rammer svært mange, men likevel oppleves den som ganske usynlig for folk flest. For de det gjelder, derimot, kan symptomene bli så omfattende at de setter en kraftig demper på ønsket om å leve et aktivt og normalt liv. Hva vet vi egentlig om hva som ligger bak sykdommen, og klarer vi å gi god nok behandling? Jeg heter Elling Finnanger Snøfugl, og denne episoden handler om lavt stoffskifte.

BJØRN OLAV: Lavt stoffskifte, eller hypotyreose, er en tilstand der kroppen ikke lager nok stoffskiftehormon. 

ELLING: Bjørn Olav Åsvold er professor i medisin ved NTNU og overlege i endokrinologi ved St. Olavs hospital. Det vil si at han er spesialist på hormonsykdommer, og blant hormonsykdommer er lavt stoffskifte en av de mest utbredte i Norge.

BJØRN OLAV: Omkring 4 prosent av alle nordmenn bruker tilskudd av stoffskiftehormon. Og det er en god indikator på hvor mange som har lavt stoffskifte i Norge. Så lavt stoffskifte er veldig vanlig. Det kan oppstå i alle aldre, hos både kvinner og menn, men det er flere ganger hyppigere blant kvinner enn hos menn. 

ELLING: I og med at det oftest er en kronisk tilstand, så det betyr at forekomsten øker med økende alder.

BJØRN OLAV: For eksempel hvis man ser på  norske kvinner i 70- åra, så bruker om lag 15 prosent tilskudd av stoffskiftehormon.

ELLING: Når du har lavt stoffskifte skyldes det at skjoldbruskkjertelen, en kjertel som sitter foran på halsen, produserer for lite stoffskiftehormoner. 

BJØRN OLAV: Stoffskiftehormoner er viktige for en rekke prosesser i kroppen, i nær sagt alle organer, og hvis kroppen ikke lager nok stoffskiftehormon, kan man få en rekke symptomer. Og mange av disse symptomene skyldes at en rekke prosesser går langsommere. 

ELLING: Og det er derfor vi kaller det nettopp lavt stoffskifte - kroppen går inn et slags sparebluss. For stoffskiftehormoner er nemlig svært viktige for å sikre at vi forbrenner tilstrekkelig med næringsstoffer, som igjen gjør at vi får nok tilførsel av energi og andre ting som er nødvendige for at kroppen skal fungere. Denne typen forbrenning er det vi kaller metabolske prosesser.

BJØRN OLAV: Det er veldig mange metabolske prosesser i cellene våre som er avhengige av stoffskiftehormon. Så funksjonen til både hjernen og mange andre organer er avhengig av at vi har nok stoffskiftehormon.

ELLING: De som har lavt stoffskifte kan bli påvirket av det på mange ulike måter, og det varierer en del fra person til person hva man opplever av symptomer.

BJØRN OLAV: Noen av de vanligste symptomene er slapphet, konsentrasjonsvansker, at man føler seg frossen, at vekta går litt opp, eller at man begynner å plages med forstoppelse.

ELLING: Det er stort sett ikke direkte farlig at stoffskiftet er lavt. Men om man ikke får behandling, og at symptomene blir verre over lang tid, så kan det gi alvorlige komplikasjoner.

BJØRN OLAV: En sjelden gang så får det lave stoffskiftet bli veldig lavt før det oppdages, og man kan få alvorlige konsekvenser av det. En tilstand som kalles myksødemkoma, hvor man nærmest blir nærmest bevisstløst på grunn av svært langvarig og alvorlig lavt stoffskifte. Men det er svært sjeldent.

ELLING: I de aller fleste tilfellene, så er årsaken til lavt stoffskifte sykdom i selve skjoldbruskkjertelen. Og den vanligste grunnen er en såkalt autoimmun betennelse.

BJØRN OLAV: Med autoimmun mener vi at vårt eget immunsystem dessverre angriper kjertelen og gradvis ødelegger den over lang tid slik at den ikke klarer å produsere nok hormon. Men man kan også få lavt stoffskifte ved enkelte andre sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Eller hvis man har fått radiojodbehandling eller blitt operert i skjoldbruskkjertelen, for eksempel på grunn av høyt stoffskifte eller kreft i skjoldbruskkjertelen.

En sjelden gang kan man få lavt stoffskifte som følge av sykdom, enten i hypofysen, eller i det området i hjernen som heter hypothalamus, som overordna styrer stoffskiftet.

ELLING: Det er kanskje ikke like aktuelt i dag, men historisk sett har jodmangel vært en av hovedårsakene til lavt stoffskifte.

BJØRN OLAV: Jod er en viktig byggestein i stoffskiftehormon, så hvis ikke kroppen får i seg nok jod, så klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormon. I Norge er melk, meieriprodukter og mager hvit fisk de viktigste jodkildene. Så hvis du har et kosthold med lite meieriprodukter og lite mager fisk, så kan du være utsatt for jodmangel. Men alvorlig jodmangel er heldigvis sjeldent i våre dager.

ELLING: Det kan også skje enkelte ganger, at noen blir født med lavt stoffskifte.

BJØRN OLAV: Det er heldigvis sjeldent, men potensielt veldig alvorlig, fordi kroppen trenger stoffskiftehormon for å ha en normal utvikling av blant annet hjernen. Slik at dersom man blir født med lavt stoffskifte og det ikke blir oppdaget og behandlet, så kan man få en alvorlig utviklingshemming. Derfor er lavt stoffskifte en av de tilstandene som alle nyfødte nå testes for i nyfødtscreeningen, slik at man kan man kan oppdage det og starte behandling tidlig.

(MUSIKKOVERGANG) 

THEA: Det jeg slet mest med var en følelse av utmattelse. Mye muskelvondt, stiv i kroppen. Det er jo en usynlig sykdom. Du har liksom ikke brekt en arm, det er ikke noe som er synlig i den forstand. Det er ikke noe du kan reparere i løpet av tre uker, så er det greit, liksom.

ELLING: Thea er i førtiårene og kommer fra Trondheim, der hun også bor i dag med samboer og to barn. Til daglig jobber hun som miljøterapeut, hun er personlig trener og har et aktivt familieliv. Men for Thea er det ingen selvfølge at hun får til nettopp det.

THEA: For min del så har jeg alltid vært en aktiv person, jeg har alltid drevet med idrett, siden jeg var liten. Men da jeg var i begynnelsen av 20-åra var det en periode der jeg følte meg mye trøtt. Jeg følte meg mye sliten, følte meg nedstemt og lei meg uten at jeg visste helt hvorfor. Det var egentlig ikke noen grunn til at jeg skulle være så sliten. Når det gjaldt studier, var det vanskelig å konsentrere seg. Det var liksom en totalpakke med symptomer. Jeg skjønte ikke hvorfor det var slik.

ELLING: At kroppen oppførte seg på denne måten gjorde at hun ble fortvilet, og hun lette hele tiden etter naturlige forklaringer på hvorfor hun følte seg sånn som hun gjorde.

THEA: Jeg tenkte jo selv at det må bare handle om at “nå er jeg stressa, nå er jeg sliten, kanskje jeg trener for mye”. Og andre hendelser i livet som påvirker hvordan man føler seg, da.

ELLING: At hun hadde lavt stoffskifte, var ikke noe hun tenkte på før hun fikk det påvist. På den tiden var det ikke heller så mye oppmerksomhet rundt sykdommen. Men når hun tenker tilbake i dag, var det mange andre ting hun også slet med i tidlig alder som fikk en mer naturlig forklaring da svaret etterhvert kom. 

THEA: Jeg har jo hatt noen ting litt tilbake i tid som jeg kan skjønne hadde noe med lavt stoffskifte å gjøre. Jeg hadde sen pubertetsutvikling, jeg hadde i ung alder mye stivhet i kroppen og muskelvondt. Jeg ble utredet for revmatisme, det var ikke det. Men da var det ikke liksom ikke noen forklaring på det, på en måte. Så i ettertid har jeg jo kanskje skjønt at det lave stoffskiftet lenger enn jeg har visst, da.

ELLING: Det å være ung og oppleve at kroppen ikke fungerte som den skulle, var krevende for ei som egentlig hadde mange ting hun ville følge opp.

THEA: Det påvirket meg jo i stor grad, egentlig. Både i studier og sosialt liv, med venner og familie, at man ikke alltid følte seg slik man burde føle seg. Men så var det vanskelig å vite hvorfor det var sånn.

ELLING: Hun var mange turer til legen i denne tiden for å finne ut hva det kunne være. 

THEA: De symptomene man gjerne har ved lavt stoffskifte, kan jo også likne på symptomer man har ved andre sykdommer. Livets hendelser kan jo også blandes med symptomer fra lavt stoffskifte, så det var kanskje ikke det legen tenkte på akkurat i starten, da.

ELLING: Etter å ha utelukket mye annet, ble det til slutt tatt en blodprøve for å sjekke om det kunne være lavt stoffskifte. Og da fikk hun svaret hun hadde ventet på. Nå for tiden er det vanlig å teste stoffskiftet temmelig ofte, så det ville nok ha skjedd mye tidligere enn da ble oppdaget hos Thea for drøyt 20 år siden. Men når det først skjedde, så ble det et vendepunkt for henne. Mange brikker falt på plass.

THEA: Da ble det på en måte en oppklaring, på ett vis. Men så startet jobben med å finne rett dosering med tanke på medisin, og det er ikke bare bare. Så det tok ganske lang tid før verdiene på prøvene ble gode.

BJØRN OLAV: Det å påvise at stoffskiftet er lavt, er oftest ganske enkelt. I en blodprøve måler man stoffskiftehormon, også måler man hypofysehormonet TSH, som er en indikator på om stoffskiftet er normalt eller ikke. Også kan man måle antistoff for å påvise at det er en autoimmun årsak til det lave stoffskiftet. 

ELLING: Når det en gang er slik at kroppen, eller skjoldbruskkjertelen i dette tilfellet, produserer for lite stoffskiftehormoner, så må det balanseres ut gjennom tilskudd. Og det må gjøres gjennom hele livet for å opprettholde riktig nivå.

De viktigste stoffskiftehormonene som produseres i skjoldbruskkjertelen er tyroksin, som vi kaller T4, og T3 - trijodthyronin.

BJØRN OLAV: Behandlingen av lavt stoffskifte, det er å gi levotyroksin, som er tablettilskudd av stoffskiftehormon som kroppen normalt skulle ha lagd. Levotyroksin har samme effekt som kroppens eget hormon, tyroksin, eller T4.

ELLING: Når man begynner å ta levotyroksin, så vil symptomene gradvis gå over. Men i og med at mange av stoffskiftehormoneffektene er langsomme, så det kan ta både uker og måneder før alle symptomene er borte.

BJØRN OLAV: Det kan ta tid å finne rett dose av stoffskiftehormon, men blodprøvene gjør det oftest enkelt å avgjøre når man har endt opp med en riktig dose. Og når man først har funnet riktig dose, så må man kontrollere stoffskiftet minst én gang årlig for å sjekke at stoffskiftet holder seg der det skal. Hvis dosen er for liten, så er stoffskiftet fortsatt for lavt, og man plages kanskje med symptomer av det. Og hvis dosen blir for høy, så kan man få symptomer på for høyt stoffskifte, og det kan også ha ugunstige effekter på skjellettet og hjertet å ha for høy mengde stoffskiftehormon over tid.

ELLING: For Thea tok også en del tid å finne riktig dose, for det er små justeringer som kan påvirke i den ene eller andre retningen. Men da de fikk kontroll på det, så bedret situasjonen seg merkbart.

THEA: Jeg merket stor forskjell når det gjaldt energinivå. Jeg var mindre trøtt og fikk generelt bedre livskvalitet etter at jeg begynte med medisin. Men det svinger jo. Det har jo svingt en del de siste 20 årene, så jeg går jo og tar kontrollprøver hver tredje måned for å passe på at verdiene ligger innenfor det området de skal. 

ELLING: Én periode som kan være ekstra krevende når det gjelder å justere nivået av stoffskiftehormon, er ved svangerskap. 

THEA: Det som er med lavt stoffskifte og svangerskap, er jo at stoffskiftet synker når man blir gravid. Og lavt stoffskifte hos mor når man er gravid, kan påvirke utviklinga av fosteret, så det er veldig viktig at det følges nøye opp under hele svangerskapet. Så skyter det litt i været etter endt svangerskap, så da må man også passe på å justere dosen ned. 

ELLING: En annen faktor som er viktig å passe på for å finne riktig balanse i forbindelse med svangerskapet, særlig for de med lavt stoffskifte, er å passe på at man har nok jod i kroppen.

BJØRN OLAV: For da skal jodinntaket dekke både mors og fostererets behov, slik at hvis man mistenker at kostholdet inneholder for lite jod, har vi lav terskel for å anbefale ekstra jodtilskudd i forbindelse med svangerskapet.

ELLING: Thea har selv vært gjennom to svangerskap, og det har gått bra, selv om hun var litt bekymra underveis.

THEA: Da jeg fikk vite at jeg hadde lavt stoffskifte, så var ikke det å bli gravid i tankene mine. Så det gikk noen år der jeg ikke hadde noen tanker rundt det, men da jeg ble gravid, så blir man jo bekymret, selvfølgelig. Da begynner man å google og lese, og blir bekymret etterhvert for at noe skal skje underveis, og at stoffskiftet ikke er regulert som det skal, da. Så det er litt ekstra bekymring. 

ELLING: I all hovedsak følges pasienter med lavt stoffskifte opp hos fastlegen. Men i etterkant av det siste svangerskapet opplevde Thea, som da var 39 år gammel, at det var litt vanskelig å finne tilbake igjen til det riktige nivået i medisineringen. Hun ble da henvist til en spesialist, en endokrinolog, for å bli fulgt opp enda tettere.

THEA: Da kjente jeg at jeg ønsket enda mer trygghet på at jeg ble regulert godt nok medisinmessig. Fastlegene er jo flinke og gjør så godt de kan, men det er jo fortsatt lite kunnskap, også blant fastlegene. Og det er jo bekreftet også, at det trengs en kunnskapsheving, både i samfunnet generelt og blant fastlegene.

ELLING: Selv om hun nå er godt regulert med tanke på at nivåene er der de skal, så er det ikke sånn at Thea ikke føler på symptomer. Og hun lurer noen ganger på om det finnes behandling som kan ha hatt enda bedre virkning. 

THEA: Mange er godt regulert i form av at nivået på prøvene er der de skal være, men så er ikke livskvaliteten god allikevel. Og jeg har god livskvalitet, men jeg har veldig mange symptomer i det daglige; forstoppelse, frossenhet, dårlig temperaturregulering. Jeg er jo trøtt, sliten og stressa og kan føle meg nedstemt, men så er det jo på en måte det livet er. Det går jo opp og ned, så det er vanskelig å skille helt. Skyldes dette bare livet, at jeg har sovet dårlig og vært småbarnsmor igjen, ikke sant? Skyldes stresset reelt stress, eller er det symptomer på stoffskiftet? Man blir jo liksom bare vant til at “slik er jo jeg”. Det er ikke slik at jeg har dårlig livskvalitet, men det er mange diffuse symptomer som jeg kjenner på hver dag. Så jeg er jo usikker på at det skyldes at jeg har litt å gå på, om jeg kan bli regulert bedre. Og det finnes jo andre type medisiner også, enn den jeg bruker.   

ELLING: Slik situasjonen er i dag, vet vi rett og slett ikke nok om hvorfor enkelte fortsetter å plages med symptomer selv om stoffskiftet tilsynelatende er normalt. Derfor er det heller ikke en enkel sak å vite hvordan man best kan hjelpe disse menneskene. Likevel har Bjørn Olav Åsvold og andre eksperter på feltet gjort seg noen erfaringer.

BJØRN OLAV: Én hypotese har vært at enkelte i tillegg til levotyroksin trenger tilskudd av en annen form for stoffskiftehormon - trijodthyronin, eller T3. Og enkelte pasienter forteller at de blir vesentlig bedre når de bruker det i tillegg. Men studiene på feltet gir egentlig ikke noen god støtte for at den behandlingen er viktig, og T3-behandling er ikke noe vi generelt anbefaler, selv om det kan forsøkes. 

ELLING: En annen faktor er at mange av symptomene man opplever ved lavt stoffskifte, slik som slapphet, vektoppgang eller konsentrasjonsvansker, også kan ha andre årsaker.

BJØRN OLAV: Så hos personer som plages av vedvarende symptomer, må man gjerne tenke bredt på mulige andre årsaker til de samme symptomene.

ELLING: Det trengs mer kunnskap for å forstå hvordan dette henger sammen, for det er heller ikke forsket nok på hvorfor man får lavt stoffskifte.

BJØRN OLAV: Vi vet at arvelig disposisjon har en betydning, der noen av oss arver et immunsystem som gjør at vi lettere kan danne en slik autoimmun betennelse, men det er ikke nok å ha en arvelig disposisjon. I tillegg må det være noe som trigger immunsystemet til å angripe skjoldbruskkjertelen. Hvis vi hadde visst mer om hva det var, så kunne vi kanskje ha forebygget lavt stoffskifte.

THEA: Det er jo litt sånn den glemte folkesykdommen. Det er jo 250.000 nordmenn som sliter med stoffskiftesykdom. Så jeg skulle jo ønsket at det både ble forsket mer på stoffskiftesykdom, og at det fantes litt flere muligheter for enda bedre hjelp, da. 

ELLING: Thea opplever at mange med lavt stoffskifte kan bli møtt med lite forståelse for hvordan det er å leve med sykdommen, og hvordan det påvirker livskvaliteten.

THEA: Men det er ikke så mye jeg kanskje noen gang har snakket så mye om til mange heller, fordi jeg vet at det er vanskelig å skjønne. Man blir kanskje litt redd for å virke trøtt eller sliten eller slapp, for det er jo alle, ikke sant? Så det blir kanskje litt sånn at man unnlater å fortelle så mye om det. Man går bare med det selv.

ELLING: Nettopp derfor er Thea nå glad for at hun fått muligheten til å være med på å gjøre flere oppmerksomme på hvordan det føles, og kanskje sjøl bidra til å øke kunnskapen blant folk flest.

THEA: Det er jo en mulighet til å nå ut, med tanke på at det kanskje er gjenkjennbart for mange, og kanskje mange går og lurer på om det de kjenner på kan være noe annet enn bare hverdagens slit, eller om det kan være noe bak. Det er bare å bestille seg en time til legen og ta en blodprøve. Og når man eventuelt finner ut at man får påvist lavt stoffskifte, så er det håp om god hjelp. Så kan man være heldig å få en veldig dyktig fastlege, så kan man eventuelt søke seg til en spesialist hvis man føler at man trenger mer hjelp. Det er jo mye mer kunnskap om det nå enn da jeg fikk påvist det, så heldigvis har det jo skjedd mye på den tida. Men det er fortsatt en vei å gå, da.

ELLING: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

Denne episoden ble produsert av meg, Elling Finnanger Snøfugl, og Nils Lian.

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

Tusen takk til Bjørn Olav Åsvold og ikke minst til Thea, som bidro til å gjøre oss litt klokere på lavt stoffskifte.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

Abonner gjerne på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.

Vi høres!