Kols

KIRSTEN: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital.

HELGE ODDBJØRN: Det knytter seg nederst i magen. Jeg får en form for angst. Puster som en hval. Kroppen er nesten stiv. Helt utenfor.

KIRSTEN: Vi puster over 20.000 ganger i løpet av et døgn, uten at vi tenker over det, men for noen så oppleves hvert eneste innpust som en kraftanstrengelse. Hvordan er det å leve med en sykdom som gradvis ødelegger lungene og gjør det vanskeligere og vanskeligere å puste? Jeg heter Kirsten Mcdonagh, og denne episoden skal handle om kols – den tredje største dødsårsaken i verden. 

SIGURD: Kols er en kronisk lungesykdom som pasientene merker best ved at det er tungt å puste. Man blir tungpust, kanskje spesielt ved anstrengelse. Og så er det også veldig mange pasienter som opplever hoste og sliming, altså det som vi kaller bronkittsymptomer. 

KIRSTEN: Sigurd Steinshamn er overlege ved Lungemedisinsk avdeling på St. Olavs hospital og professor i lungesykdommer ved NTNU. Han er en av Norges fremste eksperter på kols – en sykdom som har blitt mer og mer vanlig.

SIGURD: Kols i Norge i dag er en temmelig vanlig sykdom langt vanligere enn mange er klar over, og en del estimater og undersøkelser viser at det kan være i hvert fall 250.000, men mange mener at det kan være så mye som 300- til 350.000 personer med kols i Norge i dag. 

KIRSTEN: For å forstå hva kols gjør med kroppen, så må man først og fremst skjønne hvordan en lunge er bygd opp. Når du puster inn, så går lufta inn i luftrøret ditt via nese eller munn. Luftrøret deler seg etter hvert i to bronkier og går enten til venstre eller høyre lunge. Bronkien deler seg så opp igjen i mindre greiner og ender opp i bittesmå blærer kalt alveoler. Det er her lufta ender opp, og herfra tar vi opp oksygen og skiller ut karbondioksid som pustes ut. Du kan nesten se det for deg som et tre som forgrener seg ut med blader på tuppene. 

SIGURD: Så vi kan tenke oss friske lunger som et friskt tre, gjerne en bjørk som står der kvit og fin med grønne, flotte blad. Og etter hvert som man får kols, så ødelegges bronkiene som vi kan se for oss at treet visner, barken på de minste greinene forsvinner og de flotte grønne bladene der luften tas opp og sånt, de skrumper inn til små, visne, brune blad, som løvet om høsten før de faller av. 

KIRSTEN: Kols er et resultat av å ha utsatt lungene for skadelige stoffer over tid. For når du puster inn forurenset luft, så skaper det en reaksjon inne i lungene. 

SIGURD: Luftveiene reagerer på det vi puster inn ved at det blir en irritasjon og etterhvert en form for betennelse uten bakterier. Men det er mer en slags irritasjonstilstand som etterhvert blir kronisk og til slutt ikke kan gå tilbake til det normale. 

KIRSTEN: Og det er denne betennelsestilstanden som gir de typiske symptomene som sliming, hoste og trange luftveier. 

SIGURD: Når cellene skades av skadelige partikler så kommer det slim i luftveiene, og det fører etterhvert også til at muskulaturen i deler av luftveiene vokser, kan vi si, innover, slik at det hulrommet innerst blir mindre.
 
KIRSTEN: I tillegg skades ofte de elastiske fibrene i lungene til kolspasienter. 

SIGURD: Lungen skal holdes åpne av elastiske fibre. Det kan vi nesten sammenligne med bardunene på et telt. Hvis bardunene er slakke, og spesielt hvis de kappes, så vil jo teltet klappe sammen når det kommer vindpust. Og littegranne tilsvarende er situasjonen i luftveiene ved kols. De elastiske fibrene kan ryke eller bli veldig slappe, og da klapper lungene også litt sammen slik at det blir trangere. 

KIRSTEN: Derfor blir det også rett og slett tyngre å puste. Det krever mer muskelarbeid og puste gjennom et trangt luftrør. 

SIGURD: En frisk person bruker kanskje 2 til 3 % av sin totale energi på å puste. Man tenker ikke over det fordi det går av seg selv. Mens de hardest rammede kolspasientene kan bruke så mye som 25 % av den totale energiomsetningen, rett og slett til å puste. Man kan nesten sammenligne det, for enkelte som er veldig hardt rammet, med å puste gjennom et sugerør. Da sier det seg selv at det er et arbeid som merkes og at det skaper tungpust. 

HELGE ODDBJØRN: Jeg har en bærbar oksygenmaskin. 18 timer skal jeg egentlig gå med den i døgnet.

KIRSTEN: Helge Oddbjørn Aasbjørg viser frem maskinen som skal følge han rundt. Gjennom en slange kommer oksygen som skal bistå hans egen evne til å puste inn luft. En evne som har blitt gradvis dårligere etter at han fikk påvist kols i 2013.

HELGE ODDBJØRN: Men det er mye jeg skulle hatt lyst til å gjøre, men det begrenser seg mye, i og med at du ikke har pust og kondisjon. Det er det. 

KIRSTEN: Helge, som er 72 år, enkemann og pensjonert yrkessjåfør, har måttet gi opp de fleste aktivitetene sine. Han bor alene i leiligheten sin og er mye hjemme. For livet til Helge har endret seg mye de siste årene på grunn av sykdommen hans. 

HELGE ODDBJØRN: Det er ganske redusert da med kols, så det er litt fortvilet situasjon egentlig, for jeg kunne tenke meg å være mer  mobil, så jeg kunne ha gjort litt mer. Jeg unngår bursdager og sånne ting da. Fordi jeg synes det er best å være hjemme. Jeg føler meg tryggest hjem. 

KIRSTEN: Han har alltid vært aktiv – både med fysisk arbeid og jakt på fritida. Nå er lungene til Helge blitt så skadet at alle typer ærender har blitt krevende, og det er et strev å komme seg hjem etter å ha vært ute.

HELGE ODDBJØRN: Det er tolv trinn i den trappen fra parkeringskjelleren opp, og det er de tolv tyngste trinnene i hele Trondheim tror jeg, for jeg er helt gåen jeg, når jeg har gått opp der. Får liksom ikke til å puste med nesen, og du puster med munnen, og du peser. Du er redd for å få for lite luft, så når jeg kommer inn til meg selv så blir jeg sittende på en krakk for å ta meg igjen. For da blir jeg sittende der nesten et kvarter, for å ta meg igjen med pusten. Hovedsakelig.

KIRSTEN: Når man ikke får til å puste, så er det også lett å bli redd. 

HELGE ODDBJØRN: Det knytter seg nederst i magen. Jeg får en form for angst. Puster som en hval og kroppen er nesten stiv. Helt utenfor. Så det er tøft med det samme står på, men det går jo over da. 

KIRSTEN: For Helge sin del så er det de tre siste årene at kolsen har forverret seg. Derfor la han ikke så mye i det da legen sa at han hadde kols tilbake i 2013. 

HELGE ODDBJØRN: Jeg vet ikke hva kols var for noe, men jeg viste at det hadde noe med luftveiene å gjøre. Men jeg tok ikke det så tungt egentlig, fordi jeg ikke hadde noe plager av det.

KIRSTEN: Og akkurat det her er ganske vanlig, for kols er ikke noe som oppstår over natten, men som kommer snikende. Og symptomene dukker vanligvis ikke opp før sykdommen har rukket og utviklet seg lenge.
 
SIGURD: Selve sykdomsprosessen starter mye tidligere. Og den starter ofte perifert i bronkiene i luftveiene, og merkes ikke så godt i starten, slik at når man først har fått symptomer på kols og merker at man har fått kols, da har nok sykdomsprosessen kommet et lite stykke på vei. 

KIRSTEN: Helge hadde ikke noen mistanke om at det var noe galt med lungene sine, og her er han ikke alene. For selv om man antar at det er over 300.000 mennesker med kols i Norge i dag, så har langt fra alle fått diagnosen. 

SIGURD: Når det gjelder kols, så er det garantert mørketall. Det er personer som går rundt med kols uten å være klar over det. En del fordi at de ikke tenker over det. Man blir eldre, man regner med at man blir litt dårligere i pusten med åra, at det er en del av den naturlige aldringen. Kanskje man ikke så mye i aktivitet at man blir nok presset til å skjønne at noe er galt med pusten? Og så er det jo selvfølgelig også en del personer som gruer seg litt og kanskje vegrer seg littegrann for å gå til legen og få det undersøkt.

KIRSTEN: Så hva er det som kan gi kols? Lungene kan bli skadet av flere ulike stoffer. 

SIGURD: Det kan være røykgass, irritanter på en arbeidsplass, støv og aller vanligst, i hvert fall fram til nå – sigarettrøyk. 

KIRSTEN: Helge gir røykingen skylden for sitt sykdomsbilde. Han røykte i over 50 år før han tok det endelige valget om å slutte for godt. 

HELGE ODDBJØRN: Det var tøft å slutte. Måtte gå i meg selv flere ganger før jeg fikk det til. På slutten så røykte jeg i hvert fall tre pakker med tobakk i uka. Og fingrene gikk av seg selv, satt og rullet og rullet. Så jeg var mest opptatt av hva jeg skulle gjøre med fingrene mine da jeg sluttet å røyke. Men det gikk bra – heldigvis. 

KIRSTEN: Men selv om Helge sluttet å røyke, så ble han ikke frisk, for det finnes ingen kur mot kols og lungene har blitt permanent skadet. Derfor består behandlingen mye av symptomdemping og trening. 

SIGURD: Man kan ikke bli frisk med behandlingen som finnes i dag, men man kan få vesentlig bedre anstrengelsestoleranse, man kan få hjelp til å drenere lungenes pusteøvelser, og slim drenasje. Og ikke minst så kan man også da, når vi snakker om trening ved kols, så er ikke utholdenhetstrening den eneste formen for trening som er viktig å tilby pasienter med kols. Styrketrening er også viktig. Du kan ikke trene lungekapasiteten til å bli normal, men du kan absolutt trene slik at du blir bedre i pusten og får bedre anstrengelsestoleranse. 

KIRSTEN: Kols er en kronisk sykdom og mange som får den sliter også etter hvert med psyken. Studier viser at opptil 80 % av pasienter med alvorlig kols viser symptomer på depresjon. 

SIGURD: Når man får til mindre, orker, klarer mindre enn man har gjort tidligere, og enn man ønsker å gjøre. Og man er også utrygg på hvordan sykdommen vil arte seg i framtiden. Så er det en del pasienter som også merker det her psykisk. Det er ikke vanskelig å forstå at en del pasienter opplever det sånn. Det er også en del pasienter som faktisk skal takler det her veldig bra, men det er naturlige reaksjoner å oppleve dette som tungt og vanskelig. Det er ikke rart i det hele tatt det.

KIRSTEN: Helge mottar hjelp fra kommunen og har god støtte i sine sønner som hjelper med alt fra handling til andre praktiske gjøremål. Men det blir lange dager hjemme og mye av tiden går med på å sitte i stua. 

HELGE ODDBJØRN: Ja, hadde det ikke vært for tv-en her, så vet ikke jeg hadde gjort. Da hadde jeg visnet bort helt. Jeg drømmer meg bort, spesielt naturprogram. Jeg har bestandig vært glad i friluft og jakt. Spesielt jakt. Jeg føler at jeg er med, på en måte.

KIRSTEN: Kols er på fremvekst stadig flere får påvist sykdommen, særlig i utviklingsland. 

SIGURD: På verdensbasis, så er nok kols fortsatt stigende, og ifølge Verdens Helseorganisasjon så ligger den på tredjeplass når det gjelder sykdommer som tar liv i verden i dag, så den er faktisk den tredje viktigste årsaken til død blant sykdommer i verden. 

KIRSTEN: Hvis man dør av kols, så er det ofte fordi summen av belastningene har blitt for stor. 

SIGURD: Det som kan få vektskåla til å tippe over kan være alvorlige infeksjoner. Når man i sluttfasen ved kols får infeksjoner, så er det med på å gi lungefunksjonen et trykk som gjør at man ikke tar seg inn igjen. Lungene og dermed resten av kroppen kollapser, og da kan det gå ut over både nyrefunksjonen og andre organsystemer. 

KIRSTEN: I Norge er det færre som røyker, noe som forhåpentligvis vil få en effekt på antall kolstilfeller. 

SIGURD: Hvis vi går tilbake til syttitallet, så var det jo 45, kanskje opp mot 50 % av voksne norske menn som røykte. Nå er det vel ned mot 10 % og enda mer gledelig er det jo at blant ungdommen så er det nå en veldig lav andel røykere. Det tror jeg vil vise seg framover.

KIRSTEN: Men det vil trolig ta mange år før vi ser en nedgang her til lands. 

SIGURD: Kols i dag reflekterer hvor mye skadelig påvirkning vi har vært utsatt for for 10, 15, 20 og kanskje til og med 30 år siden, så derfor så lar en bedring og en reduksjon i kols – det tar tid før vi ser det.

KIRSTEN: Helge ser tross alt positivt på livet. Røyken er borte og planen er å fortsette med trening hjemme. 

HELGE ODDBJØRN: Jeg føler meg mye yngre i hodet enn hva jeg egentlig er. Jeg håper at jeg  klarer å holde det ved like. Sånn at jeg er oppegående og… Og at nepen er i vater. Og kols – javel – jeg har fått det. Og jeg vet at jeg blir ikke kvitt det. Så jeg må bare gjøre det beste ut av det.

KIRSTEN: Du har hørt på Diagnose en podkast fra St. Olavs hospital i samarbeid med NTNU. Den her episoden ble produsert av meg – Kirsten McDonagh, Nils Lian og Elling Finnanger. Snøfugl. Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør. Tusen takk til Helge og Sigurd som stilte opp og fortalte oss om kols.

Har du lyst til å gi oss en tilbakemelding, eller kanskje du har tips til temaer vi kan lage noe på? Send oss en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot no.

Abonner gjerne på Diagnose der du lytter til podkast og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.