Alkohol

For mange er drikking av alkohol forbundet med festlige lag, sosiale sammenkomster og hygge. Men dersom forbruket blir for høyt over tid vil det kunne ha stor negativ innvirkning på helsa, både fysisk og psykisk.

Hva er det egentlig alkohol gjør med kroppen vår? Hvor går grensa mellom kos og misbruk - og er alkoholvaner en privatsak i møte med helsevesenet?

I denne episoden møter du Morten Berg, 59-åringen som over mange år utviklet et alvorlig alkoholproblem, men som ved god hjelp og behandling kom seg ut av det. I tillegg bidrar psykiatrisk sykepleier på Rusklinikken, Tonje Isabell Sandø, med innsikt om alkoholmisbruk og hvilke følger dette kan få, både for enkeltpersonen, nære relasjoner og samfunnet forøvrig.

Hør episoden der du lytter til podkast, f.eks. Spotify eller Podkaster (iTunes).

ELLING: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital.

MORTEN: Kontakten med omverdenen ble mindre og mindre. Kontakten med familie, tidligere arbeidskolleger, og så videre. Ensomheten oppi dette var min første fiende, for å si det sånn. Det var forferdelig å være alene og ha kun alkohol å trøste seg med.

ELLING: Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i samfunnet vårt. Samtidig vet vi også at høyt forbruk over tid kan ha stor negativ innvirkning på helsa, både fysisk og psykisk. Men hva er det egentlig alkohol gjør med kroppen vår? Hvor går grensa mellom kos og misbruk og er alkoholvaner en privatsak i møte med helsevesenet?

Mitt navn er Elling Finnanger Snøfugl, og denne episoden av Diagnose skal handle om alkohol.

TONJE ISABELL: Alkohol er en av de største risikofaktorene for tapte, friske leveår. Forskningen viser at alkohol, direkte eller indirekte, kan være en medvirkende faktor til mer enn 60 somatiske sykdommer.

ELLING: Tonje Isabell Sandø er psykiatrisk sykepleier og jobber ved Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun vet bedre enn de fleste hva slags innvirkning høyt forbruk av alkohol kan ha på livet til mennesker, og også hvor stor rolle alkoholen har i det norske samfunnet.

TONJE ISABELL: Over 80 prosent av den voksne norske befolkningen drikker alkohol. Og for mange er det forbundet med festlige lag, sosiale sammenkomster og hygge. Man tar seg ofte et glass vin på fredagskveld for å slappe av etter en hektisk uke. Det har blitt en del av kulturen vår. Og kanskje har vi også adoptert den kontinentale drikkekulturen hvor det blir mer vanlig å drikke også på ukedager. Man ser at alkohol også er representert i jobbsammenheng for mange, det er mange som jobber i bransjer hvor jobbmiddager og sosiale sammenkomster i jobbsammenheng er vanlig og utbredt.

ELLING: I Norge antar vi at 8 prosent av alle menn og 3 prosent av kvinner har det vi kaller et skadelig forbruk eller en avhengighet av alkohol.

TONJE ISABELL: Det vi vet er at menn ofte drikker dobbelt så mye som damer og ofte også har et mer risikofylt konsum. Vi vet at eldre drikker oftere enn yngre, men ikke så risikofylt. Vi vet at unge voksne har høyt inntak per år og har også det mest risikofylte inntaket fra gang til gang. Det vi ser er at alkoholbruk for ungdom under 18 år faktisk har gått litt ned de siste ti-femten årene.

ELLING: Tonje Isabell Sandø opplever i sin jobb å treffe folk i alle samfunnslag som har problemer med alkohol.

TONJE ISABELL: Det er hvermansen, det er høyt utdannede folk i full jobb. Det er foreldre, det er familiefolk. Det gjenspeiler hele samfunnet.

For hvis man ser i Adresseavisen, innimellom er det mange notiser som viser til alkohol- eller rusbruk. Man har promillekjøringer, vold, det er folk som er så berusede at de ikke får bli med flyet fra Værnes. Og de tilfellene her er ikke de som sitter utenfor Vår Frues Kirke, men det er naboen vår eller læreren til ungene våre eller barnehagetanta eller legene på sykehuset. Det rammer alle.

MUSIKKOVERGANG

MORTEN: Jeg tror faktisk jeg ble alkoholiker da jeg tok min første øl i en alder av 14-15 år. Jeg ble så fanget av den rusen og det som skjedde der. Jeg glemmer det aldri. Det har jeg tatt med meg hele livet og aldri glemt.

ELLING: Morten Berg er 59 år gammel og bor i Trondheim. Der har han vært aktiv i byggebransjen i over 30 år. Han hadde kone og barn og drev sitt eget firma. Men samtidig som han skulle holde liv i både bedrift og familie, hadde alkoholen begynt å ta stadig større plass i livet.

MORTEN: Jeg har misbrukt alkohol i minst 20 år. Så ble jeg, over en periode, sykemeldt. Hadde problemer med angst og uro og det ble ikke bedre etter at jeg begynte å drikke mer. Som en følge av misbruker så ble jeg skilt. Og det gjorde det at alkoholmisbruket mitt tiltok og ble enda større.

ELLING: Han var fortsatt i jobb, men på dette tidspunktet handlet det stort sett om å få kabalen til å gå opp, med å kunne drikke så mye som mulig, og fortsatt fungere i arbeidet.

MORTEN: Jeg var flink til å planlegge det der. Og det resulterte i at arbeidsdagene mine ble kortere og kortere. Og så begynte jeg å drikke tidligere og tidligere på ettermiddagen, for så å slutte tidligere på kvelden, for så å komme seg tilbake på jobb. Men det ble verre etter hvert som det eskalerte. Til slutt ble det så alvorlig at jeg nesten ikke kom meg på jobb som følge av misbruket mitt.

ELLING: For litt over tre år siden valgte Morten å selge livsverket sitt.

MORTEN: Etter jeg solgte firmaet jeg hadde, så hadde jeg ikke arbeid og var 100 % sykmeldt. Og da ble jo drikkinga betydelig verre. Det resulterte i at jeg drakk hver eneste dag og stort sett hele døgnet.

Drikkingen resulterte i at kontakten med omverdenen ble mindre og mindre, kontakten med familie og tidligere arbeidskollegaer, og så videre. Så ensomheten oppi dette ble min største fiende. Det var forferdelig å være alene og kun ha alkohol å trøste seg med.

MUSIKKOVERGANG

ELLING: På dette tidspunktet var det åpenbart at Morten hadde et alvorlig alkoholproblem, men faresignalene var mange også før det gikk så langt. For når vet man at egentlig når forbruket er for høyt – hva kjennetegner et alkoholproblem?

TONJE ISABELL: Hvis det er sånn at alkoholbruken begynner å gå ut over, helse, jobb, relasjoner til familie og venner og man klarer ikke følge opp ting så godt man har gjort tidligere, man kjenner et behov eller sug etter alkohol både på hverdager og helger, så bør man stoppe opp og reflektere rundt om bruken er for høy.

ELLING: Tonje Isabell Sandø mener det er vanskelig å si noe om nøyaktig hvor grensa går. For eksempel hvor mange enheter man kan drikke hver uke før man bikker over i misbruk.

TONJE ISABELL: I Norge har vi ikke satt noen grenseverdi for hva som kan kategoriseres som skadelig bruk, fordi det er store individuelle forskjeller på hva folk tåler. Det handler om kjønn, alder og helsetilstanden til folk i utgangspunktet.

ELLING: Hvorfor folk havner i den situasjonen at de får et problem, kan være sammensatt. Av dem som utvikler avhengighet av alkohol, antar vi at 1 av 5 har en arvelig eller sosialt betinget økt risiko for dette. Alkoholmisbruk kan også utvikle seg som følge av vansker i livssituasjonen.

TONJE ISABELL: Alkohol har en funksjon for oss. Vi synes det er godt, de fleste av oss, hvis ikke hadde vi ikke inntatt alkohol. Men for mange får også alkohol en funksjon som gjør at den demper vonde følelser, den demper ubehag, det demper tankekjør og alkohol i seg selv har en dempende effekt på oss. Sånn at hvis man kjenner at man har behov for å drikke for å dempe noe, et ubehag, og kjenner at suget er både fysisk og psykisk, så har det nok gått for langt.

ELLING: For Morten gikk misbruket etter hvert så langt at han skjønte at han måtte gjøre noe. Han var ensom, slet psykisk og ble stadig dårligere også fysisk. Han forsøkte først å ta grep på egen hånd.

MORTEN: Da bestemte jeg meg for å slutte helt med alkohol. Det gikk jo bra i omtrent en og en halv måned. Så fant jeg ut: herregud, dette her går jo bare bra, kanskje jeg kan ta meg et glass vin? Og det gjorde jeg også. Men det skjønte jeg fort at… dagen etterpå ble det to glass vin, og da gikk det kanskje bare ei uke før jeg var tilbake igjen der jeg var.

ELLING: Morten prøvde og feilet. Men så i oktober for to år siden gjorde han noe som krevde en stor dose mot, noe alt for få klarer. Nemlig å ta kontakt med fastlegen og innrømme at han hadde et problem. Han måtte ha hjelp.

MORTEN: Det første fastlegen sa til meg var “jeg har trua på deg, Morten, dette klarer du, men du klarer det ikke alene”.

ELLING: Fastlegen henviste han til Rusklinikken på St. Olavs hospital. Dette var et stort skritt å ta, han var svært spent på hva som ventet.

MORTEN: Jeg tror ikke i hele mitt liv at jeg har følt meg så liten som da jeg gikk inn gjennom døra dit, men skjønte fort at dette var en plass hvor jeg kunne få hjelp. Jeg ble godt mottatt, jeg ble møtt av likesinnede og profesjonelle folk som virkelig kunne dette med rusbehandling.

ELLING: Det hele startet med innledende samtaler før han tok del i undervisningsprogrammet, der både Nav og Anonyme Alkoholikere, eller AA, var involvert.

MORTEN: Så etter hvert gikk vi over til gruppeterapi, der alle i gruppa fortalte hvordan de hadde det i dag og hvilke utfordringer de har hatt før de kom inn den dagen og hvilke utfordringer de har til neste gang de kommer til gruppa. Det virket veldig godt. Alle som var der var ærlige og snille med hverandre. Det var veldig, veldig viktig for meg. Å se det at det ikke bare var jeg som hadde problemer med alkoholen, men også at andre hadde både større og mindre problemer enn det jeg faktisk hadde. Der var vi alle sammen i samme båt.

ELLING: Morten fortsatte å gå til behandling på Rusklinikken i ett år.

MORTEN: Jeg følte at jeg trengte den tiden for å komme meg dit jeg er i dag. Men etter hvert følte jeg at jeg klarte å stå på egne bein og dra nytte av undervisningen og lærdommen jeg hadde fått på klinikken.

MUSIKKOVERGANG

ELLING: Noe det nå er stadig større fokus på, spesielt i helsevesenet, er alkoholens påvirkning på kroppen, ikke bare psykisk og sosialt, men også rent fysisk. Forskning viser at utstrakt bruk av alkohol direkte eller indirekte kan være en medvirkende faktor til en lang rekke somatiske, eller fysiske, sykdommer.

TONJE ISABELL: Alkohol består av etanol, som er giftig for kroppen. Så man vet at høyt kortvarig eller langvarig forbruk kan gi plager og helsetilstander som går ut over både psykisk og psykisk helse. Man vet at et stort forbruk av alkohol over tid kan påvirke leverfunksjonen og andre indre organer og gi store psykiske plager.

ELLING: Nettopp fordi alkoholmisbruk kan ha så stor innvirkning på det totale sykdomsbildet på pasienter som er innlagt på sykehus, har Tonje Isabell Sandø stått i spissen for en studie der hun i 2018 spurte ut 200 pasienter innlagt på to medisinske avdelinger på St. Olavs hospital om bruk av alkohol.

TONJE ISABELL: Av de 200 svarte i underkant av 70 % at de hadde drukket alkohol det siste året, og av disse viste det seg at 21 % hadde drukket såpass mye at det klassifiseres som skadelig bruk eller potensielt en avhengighet.

ELLING: Å spørre pasienter om alkoholbruk er ikke noe nytt. Men på St. Olavs hospital jobber nå Sandø med å få på plass en ordning for å systematisk kartlegge alkoholbruk hos innlagte pasienter. Studien hun utførte var en del av det arbeidet.

TONJE ISABELL: Målet er å systematisere slik at alle blir spurt og at dette settes i sammenheng med hvorfor pasienten er innlagt på sykehus. Så er det jo mange som tenker at alkohol er et lovlig rusmiddel, kan vi ikke få gjøre som vi vil? Men da tenker vi som helsepersonell at i og med at det kan få så store konsekvenser for pasientens helse, er det ikke en privatsak allikevel. Da er det viktig at vi spør og kartlegger slik at pasientene kan ta et valg om å endre sitt forbruk av alkohol, eller få hjelp dersom de har behov for det.

Også er det ikke slik at alle pasienter som har et overforbruk av alkohol skal i behandling hos oss på Rusklinikken eller ha noe med oss å gjøre, men bare det at en lege eller sykepleier snakker om alkoholbruken og setter det i sammenheng med helsetilstanden, kan føre til at folk tar noen valg som kan endre og bedre helsesituasjonen.

MUSIKKOVERGANG

ELLING: For Morten ble det å få hjelp på Rusklinikken redninga. I dag har han vært rusfri i ett og et halvt år, og han har til og med fått seg ny jobb innen anleggsbransjen, som han tross alt kjenner såpass godt fra før. For han har det i forlengelsen av behandlingen vært viktig å være åpen om alkoholmisbruket, og han opplevde også å få stor støtte da han først fortalte det til sine nye kollegaer. De lurte jo på hvorfor han ikke drakk.

MORTEN: Det var en profesjonell organisasjon jeg skulle inn i, og alle sammen synes det var fint jeg sa ifra. Jeg føler at jeg vokste på å si det som det var. Åpenhet er veldig viktig i alle settinger når jeg har hatt de problemene jeg har hatt med alkohol. Det føler jeg er veien videre i den prosessen det er å bli rusfri.

ELLING: Morten opplever nå å ha fått et nytt liv, han ser rett og slett lyst på fremtiden.

MORTEN: Jeg har ikke lenger noe alkoholsug, jeg er tilbake i jobb, har fått førerkortet tilbake, kjører bil og motorsykkel og er aktiv på mange fronter. Ikke minst er det viktig å ha fått kontakt med tidligere arbeidskollegaer, bedre kontakt med familie, og man kan planlegge fremtiden på en annen måte enn tidligere. Før så jeg bare én dag fram i tid. Nå ser jeg ett og to år fram i tid og ser lyst på livet.

ELLING: I sin jobb på Rusklinikken møter psykiatrisk sykepleier Sandø svært mange pasienter der alkoholmisbruk er grunnen til, eller en medvirkende årsak til at de trenger behandling, enten det er akutte tilfeller eller pasienter som får mer langsiktig oppfølgning. Hun mener at det generelt i samfunnet er litt for lite fokus på de alvorlige konsekvensene dette lovlige rusmiddelet kan ha på folks liv.

TONJE ISABELL: Ut fra det vi vet om hvordan alkohol påvirker helse så kan jeg ha noen tanker om at jeg opplever at både befolkningen generelt og helsevesenet tar litt lett på konsekvensene alkohol har. Både for den enkelte, i et samfunnsperspektiv og med hensyn til en tredjepart som vil være barn, familie, andre relasjoner, voldsoffer, trafikkulykkeoffer, og så videre.

Og så er det viktig for meg å poengtere at jeg er ingen moralens vokter, jeg er heller ikke avholds. Jeg går ikke rundt og tenker at folk skal slutte å drikke alkohol, for det er en del av livet vårt og kulturen vår her i Norge.

Min hjertesak er at folk må reflektere litt mer rundt forbruket av alkohol og hva det gjør med helsen og hvilke konsekvenser det får, slik at man forhindrer at man pådrar seg plager eller lidelser som man kan bli rammet av.

ELLING: Du har hørt på Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim.

Denne episoden ble produsert av meg – Elling Finnanger Snøfugl, Nils Lian og Kirsten McDonagh. Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

Tusen hjertelig takk til Tonje Isabell for innsikt i temaet, og ikke minst til Morten som delte sin historie. Trenger du hjelp eller råd, ikke nøl med å oppsøke fastlegen.

Liker du Diagnose og vil vite når neste episode kommer må du gjerne følge St. Olavs hospital på Facebook eller Instagram. Du finner Diagnose der du lytter til podkast, og besøker du oss på stolav dot n-o skråstrek diagnose finner du også alle de tidligere episodene vi har laga.

Vi høres!

Mer informasjon:

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin

Alkohol

Lytt til episoden​​

Les episoden

Mer informasjon:

Vil du lære mer?