Migrene

BERNT: Håp… det er litt det å finne rotårsaken og fjerne den. La folk slippe å slite med akkurat det, fordi så vidt jeg kan skjønne så er det en meningsløs sykdom. Kanskje det er en reaksjon – at kroppen må roe seg ned og slappe av? Det er mulig at den har en nytteverdi, men utover det ser jeg ingenting positivt med å slite med en sånn sykdom. Så håpet må være å bli kvitt det. 

ELLING: Få sykdommer i verden er så utbredt og har så stor innvirkning på livet til enkeltmennesker og samfunnet for øvrig som migrene. Denne pulserende hodepinen rammer mennesker i sin mest produktive alder og er en av de mest invalidiserende sykdommene på verdensbasis.

Men hvordan føles det for de som er rammet – hva skjer egentlig i hodet – og finnes det noen effektiv behandling?

Jeg heter Elling Finnanger Snøfugl, og denne episoden av Diagnose skal handle om migrene.

ERLING: Hvis man ser på hvor stor innvirkning dette har på livet, så er migrene den sykdommen som gir mest sykelighet blant alle sykdommer hos de under 50 år.

ELLING: Erling Tronvik er overlege ved Nevroklinikken på St. Olavs hospital og professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU. Han er ekspert på hodepine og tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for hodepine på St. Olavs hospital. 

ERLING: Migrene er en anfallssykdom hvor pasienten får en hodepine som ofte sitter på den ene siden av hodet. Ikke alltid. Og ledsages ofte av kvalme og oppkast, lys- og lydskyhet. Varer fra fire timer og opptil tre døgn.   

ELLING: Rundt en halv million nordmenn rammes av migrene, og sykdommen kan gi nedsatt arbeidskapasitet, flere sykedager, dårligere muligheter for å gjennomføre et studium og en rekke andre plager som også får konsekvenser for samfunnet. 

ERLING: Migrene er det vi nesten må si er en folkesykdom. I snitt har 14 % av befolkningen dette. Det vil si en milliard mennesker på verdensbasis. Så det er den største nevrologiske sykdommen vi har.

ELLING: Det er litt flere kvinner enn menn som rammes av migrene. Omtrent 18 % damer og rundt 8-9 % av menn har sykdommen.

ERLING: Det er en overvekt av kvinner. Og vi tror også det kan skyldes delvis hormonelle forandringer. Det er en del damer som får spesielt migrene rundt menstruasjonstidspunkt og sånt. 

Og dette er også gjerne en sykdom som kommer i ung alder. Med mange andre sykdommer får du plager når du kommer opp i årene. Hjerteinfarkt når du blir 70-80 år. Mens her er det en sykdom som har sin hovedtyngde rundt 20–40-årsalderen.

ELLING: Det finnes i hovedsak to typer, nemlig migrene med aura, som er forskjellige typer fornemmelser i forkant, og migrene uten aura, og det er varianten uten aura som er den vanligste. Og selve hodepinen er for mange bare toppen av isfjellet

ERLING: Ja, hvis du har den typiske pasienten, så starter det ofte med en pulserende, dunkende hodepine. Og så blir de gjerne lys- og lydsky. Og så får de en intens smerte som gjerne blir verre hvis de er i bevegelse. Veldig mange må legge seg ned på et kaldt, mørkt rom, under dyna, trekke dyna over hodet. Og så vil de helst ikke at noen skal snakke eller bråke i nærheten av dem. Så blir de liggende der med bøtte ved siden av og kanskje kaster opp. 

ELLING: De som har migrene med aura har ofte også synsforstyrrelser, og noen får også nummenhet i armen i forkant av hodepinen.

ERLING: Aura er egentlig en.... vi kan kalle det en slags irritasjon av nervecellene som ligger i det ytterste laget av hjernen. Hjernebarken. Og det kan oppstå under et migreneanfall. Og det som skjer er at det gjerne starter bakerst i hodet, der synshjernebarken ligger. Og hvis den irriteres er det synsforstyrrelser som kommer, og da blir det gjerne som et slags sikk-sakk-mønster eller lysspill, halvmåneformet i utkanten av synsfeltet. Og det brer seg utover etter hvert som irritasjonen går lenger frem på hjernebarken.

Og hvis det går enda lenger frem på hjernebarken, litt lenger midt på, så kan pasienten oppleve nummenhet i armen, i form av prikking for eksempel. Og hvis forstyrrelsen går enda lenger frem i hjernen, kan de oppleve halvsidige lammelser. Men dette er forandringer som går tilbake bestandig og det kommer gjerne timen før eller når hodepinen kommer. Og når hodepinen kommer så forsvinner auraen.

ELLING: Ved et migreneanfall frisettes betennelsesstoffer rundt blodkarene på utsiden av hjernen. Dette gir en smerteopplevelse i form av hodepine. Men hvorfor får egentlig noen migrene?

ERLING: Vi vet ikke helt hvorfor noen får det og hvorfor noen ikke får det. Vi tror at noe skyldes arv og andre ting skyldes miljø. Men vi tror at det er en sårbarhet i en del av nervesystemet i hjernen som gjør at slike migreneanfall kan oppstå. Slik at deler av nervesystemet aktiveres på en unormal måte og gir smerte.

MUSIKKOVERGANG

BERNT: Jeg har slitt med hodepine stort sett hele oppveksten, hele barndommen. Men det var vel aldri noe vi tenkte over som migrene. Jeg tror ikke det var et begrep som var særlig kjent jeg, på 80-tallet, 90-tallet.

ELLING: Bernt er en småbarnspappa i 40-åra. Som barn hadde han mye hodepine, men den gang hjalp det bra med vanlig smertestillende, så det var ikke sikkert det var migrene han hadde da. Men i voksen alder endret situasjonen seg til det verre.

BERNT: For sju-åtte-ni-ti år siden begynte jeg å få periodevis hodepine jeg ikke hadde hatt så mye av før. Og da fikk jeg sjekket opp det med fastlegen min. Han ville teste medisiner som kunne virke på migrene. På andre forsøk fant vi en som hjalp, hvis man tok det i tide.

ELLING: Dette var god indikasjon på at det var migrene Bernt hadde, for medisinen han tok – sumatriptan – fungerer dårlig på vanlig hodepine. Men heldigvis for Bernt, tror han det er en ganske mild form for migrene han har.

BERNT: For jeg har ikke mye av de verste symptomene, jeg har ikke aura eller kvalme eller noe sånt. Migrene for min del starter med at jeg kjenner det er vondt fra bak i nakken, og at det sprer seg fram i hodet. Hodet generelt, ikke noe ensidig av noe slag. Og så blir jeg veldig følsom for lys, plutselig går jeg og skrur ned lysene. Og lyd, veldig stas for småbarnsfar å være følsom for lyd.

Når jeg kjenner at det bygger seg opp, så kan jeg gå og ta den sumatriptanen, den medisinen, og i løpet av en time eller to blir kroppen slått ut. Og så går det over som oftest. Det er ikke alltid det har effekt, men i det store og hele går det helt fint.

ELLING: Medisinen Bernt tar er ikke forebyggende, men må tas så fort han kjenner at migrenen er på vei.

BERNT: Om jeg er for sent ute, at jeg kjenner det på kvelden, men tenker at det går over på natta. Våkner om morgenen og det har blitt vesentlig verre i hodet – da er det for sent å ta medisinen, da har den ikke noe effekt.

Sånn typisk migreneanfall, det sies at det er to-tre dager, og det tror jeg stemmer ganske fint, for når den slutter å virke så hender det at det kommer tilbake, både dagen etter og dagen etter der igjen. Og så er det fint i x antall dager etter det.

ELLING: Det er ikke alltid like lett å ha småbarn og familie når det hamrer i hodet.

BERNT: Jeg tror at familien merker det mest på at jeg kan ha humørsvingninger når jeg sliter med migrene. Da kan jeg fort være mer oppfarende enn vanlig. I stedet for å leke, går jeg bort og gjør noe annet. For det å leke med små barn når det dunker i hodet, det er ikke noe særlig å drive på med.

Så det blir litt av og på som familiefar akkurat når hodepinen er der, men ellers påvirker det ikke situasjonen i det hele tatt.

Når jeg ikke har anfall er jeg i godt slag og kjenner at jeg er i godt slag. Så jeg setter kanskje mer pris på å være i god form enn om jeg ikke hadde hatt migrene.

MUSIKKOVERGANG

ELLING: Migrene er ikke en ny sykdom, sannsynligvis har den vært med oss i mange tusen år uten at vi nødvendigvis har visst akkurat hva det var.   

ERLING: Dette ble for 100-200 år siden oppfattet som hysteri. Det er mange kvinner, overvekt av damer som har det, og det er klart – det ble oppfattet som en sånn hysterisk tilstand, fordi – det er klart, man kan ta bilder av hodet, man kan ta blodprøver, og man finner ingenting ved den tilstanden. Men nå i dag vet vi at dette er en høyst organisk sykdom som rammer nervesystemet.

Hodepine har alltid vært til stede i befolkningen. Og i gamle Egypt for eksempel, så bandt de jo en leirkrokodille til hodet for å lindre hodepinen. Og inkaindianerne borret hull i hodeskallen for å slippe ut onde ånder. Men heldigvis har legevitenskapen gått fremover, så vi har mer moderne tiltak i dag.

ELLING: Hovedbehandlingen mot migrene er medisiner. For de som har en veldig lett form og sjeldne anfall kan det kanskje være tilstrekkelig å behandle med vanlig smertestillende.

ERLING: Men de aller fleste som har en litt hyppigere migrene krever en mer spesifikk anfallsmedisin, og i dag bruker vi gjerne det som kalles triptaner. Det er medisiner man tar når selve hodepinen har startet, og det er med på å stoppe migreneanfallet.

Det virker i alle fall hos en 60 % av pasientene, men klart – det er også pasienter som ikke har nytte av det. Og da kan man prøve betennelsesdempende medisiner som for eksempel naproxen eller lignende medisiner.

ELLING: En annen måte å unngå migreneanfall på, er ved  å være oppmerksom på såkalte triggere.

ERLING: Ja, dette med triggere, det har vært et stort diskusjonstema. Noen pasienter opplever at anfallene kan trigges av sjokolade eller sterke lukter. Men man har lurt litt på om det heller er slik at pasientene får et veldig søtbehov, for eksempel, før anfallene kommer. At det ikke er sjokoladen som trigger det. Der strides de lærde fortsatt (latter), men vi vet at alkohol, for eksempel rødvin, kan utløse migreneanfall hos en del pasienter. Og også søvnmangel tror vi kan være en viktig trigger for migreneanfall.

ELLING: Erling Tronvik har flere forskningsprosjekter gående, hvor målet er å finne bedre behandlingsmetoder for – blant annet – migrene.

ERLING: Ja, vi skulle gjerne funnet en kur. Vi jobber jo med det på forskning. Vi går med små steg fremover. Det vi ønsker oss helst er en effektiv medisin som forebygger anfall. Og det er klart – vi har en del forebyggende medisiner per i dag – men de er stort sett laget for andre formål. Det er blodtrykksmedisiner, epilepsimedisiner, antidepressive medisiner, som har vist seg å ha en tilleggseffekt ved å virke på hodepinen. Så det er det vi har brukt i mange år.

ELLING:  Men de siste par årene har det kommet helt nye medisiner på markedet som virker mer direkte på betennelsesstoffene som frisettes under et migreneanfall. 

ERLING: Ja, det er helt nye medisiner som virker på et virkestoff som heter CGRP, og der er det kommet noen alternativer på markedet i Norge i dag som vi nylig har begynt å bruke, og som vil hjelpe mange pasienter, tror jeg.

ELLING: Den medisinske utviklingen gjør at mange migrenepasienter får håp om en bedre hverdag. Bernt er en av mange med migrene som er opptatt av ny forskning som kan gi et bedre liv for de som er rammet. Og han bidrar gjerne der han kan for å være med og finne en løsning.

BERNT: Jeg er jo generelt nysgjerrig av natur, så jeg liker å lese alt som pågår. Men det er vel egentlig vesentlig oftere at jeg får tips av for eksempel mammaen min som sier at "dette bør du lese, kanskje det har noe med deg å gjøre”.

Men det jeg har hatt mest nytte og glede av er at jeg leser at det foregår en undersøkelse i regi av St. Olavs, for eksempel. Da er det bare å ta kontakt og finne ut om jeg er en aktuell testkandidat til dette. Det er litt tosidig det med å delta på undersøkelser: det ene er for min egen del, kanskje finner jeg ut noe som er lurt for meg. Eller så er det at jeg kan bidra med å få til en form for løsning. Det hadde vært fint.

ERLING: Vi har flere studier pågående når det gjelder behandling her på St. Olav. Vi har en studie hvor vi ser på blokkering av en nerveknute med botox. Det vi tror er at nerveknuten har nervetråder som går direkte inn på blodkarene i hjernen. Og er med å frisette disse betennelsesstoffene.

ELLING: Studien, som heter MiBlock, skal inkludere pasienter fra flere steder i Norge. 

ERLING: Både i Bodø, på Haukeland, i Oslo og i Trondheim. Så der ønsker vi fortsatt pasienter til den studien, men da er det pasienter med såkalt kronisk migrene, altså pasienter som har minst femten dager per måned.

ELLING: En annen studie de gjennomfører er helt uten bruk av medikamenter, men tar i bruk det som heter biofeedback, gjennom en migreneapp. 

ERLING: Da kobler vi på ledninger som måler kroppens eget nervesystem. Det gir signaler til en app på mobiltelefonen hvor man får et mål på hvor godt man slapper av, for avslapning kan være en behandlingsmetode for migrene. Så om man setter dette i system så kan det ha en god behandlingseffekt hos mange.

BERNT: Jeg tenker mer på det som skjer i kroppen min nå enn før. Spesielt etter at jeg har vært med på forskjellige migreneundersøkelser i regi av St. Olav. Så er jeg mer obs på ulike tegn og prøver å finne ut hva det er som skjer i kroppen min nå. Hvilke følelser har jeg og er det på høyre eller venstre side, er jeg kald på hendene, er jeg sulten? Alle tegn jeg haker av på når jeg sitter i slike undersøkelser. Men jeg vet ikke om jeg har blitt så mye klokere, det er bare en følelse. Du kjenner at «nå skjer det noe» og da må du gjøre noe med dette eller «dette er er noe helt annet, så da er det ikke noe å tenke på»

ELLING: Selv om mange kjenner godt til migrene og Bernt møter forståelse både hos familien og på jobb, mener Erling Tronvik vi har en god del å gå på når det kommer til kunnskap om diagnosen, ikke bare i den generelle befolkningen, men også blant leger.

ERLING: Mange leger er flinke, men det er klart, hos en del så er det manglende kunnskap som gjør at pasientene for det første ikke får riktig diagnose, og i tillegg får de da ikke riktig behandling. Så jeg tror vi har mye å gjøre på det å bringe kunnskap – både ut til befolkningen generelt, men også til deler av helsevesenet.

ELLING: Nye medisiner som er spesielt laget for migrene og mange lovende studier gir håp for framtida til denne store pasientgruppen. Hodepineeksperten Erling Tronvik er også positiv til det som skjer akkurat nå. 

ERLING: Jeg er jo alltid optimist, og jeg ser fremskrittene som er gjort allerede de siste årene. Så jeg tror vi er på god vei mot å finne en betydelig bedre behandling for migrene, og om jeg er skikkelig optimist så satser vi på en kur.

ELLING: Du har hørt på Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim. 

Denne episoden ble produsert av meg – Elling Finnanger Snøfugl, Nils Lian og Kirsten McDonagh. Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

Tusen hjertelig takk til Bernt og Erling som ga oss innsikt i hva migrene er.

Liker du Diagnose og vil vite når neste episode kommer må du gjerne følge oss på Facebook eller Instagram. Du finner Diagnose der du lytter til podkast, og besøker du oss på stolav dot n-o skråstrek diagnose finner du også alle de tidligere episodene vi har laga.

Vi høres!