Kjønnssykdommer

Hør episoden der du lytter til podkast, f.eks. iTunes eller Spotify .

KIRSTEN: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital.

STUDENT (MANN): Tror mange er ganske uforsiktige med bruk av kondom og sånne ting.

STUDENT (KVINNE): Jeg har inntrykk av at kondom blir sett på som mer sånn – at man tuller med det, lager ballonger ut av det, og det blir kastet rundt omkring.

STUDENT (MANN): Det ødelegger kanskje litt stemningen og opplevelsen ved å bruke kondom, rett og slett.

STUDENT (KVINNE): Eller at man er full, og bare glemmer seg og slikt, og det er jo ikke en bra holdning i det hele tatt.

KIRSTEN: Kjønnssykdommer i Norge øker, men hvorfor skjer det? Vi vet jo at vi skal bruke kondom. Jeg heter Kirsten Mcdonagh, og denne episoden handler om kjønnssykdommer. Hva det er og hvordan man får det og hvordan man blir kvitt det.

INGRID: En kjønnssykdom er jo forskjellige typer bakterier eller virus som overføres ved seksuell kontakt.

KIRSTEN: Ingrid Snekvik er overlege ved poliklinikk for kjønnssykdommer på St. Olavs hospital. Hit kommer dem som ønsker å teste seg og få behandling for en kjønnssykdom. De vanligste kjønnssykdommene i Norge i dag er klamydia, herpes og kjønnsvorter. En typisk pasient er gjerne ung og student.

INGRID: Og vi har jo noen som kommer på en mandag og som forteller at jeg har vært på byen i helga – test meg for alt – og har litt hetta.

KIRSTEN: Har du hatt ubeskyttet sex, så har du vært i en såkalt risikosituasjon for å bli smittet av en seksuelt overførbar sykdom. I så fall er du ikke alene. Kjønnssykdommer er på fremmarsj i Norge og de som er i risikosonen har noen fellestrekk.

INGRID: Antall seksualpartnere, hyppige partnerbytter og det med bruk av kondom. Vi deler ut gratis kondomer, men spørsmålet er om de blir brukt. Mange tenker at det er en kvikkfiks, altså hvis jeg blir smittet av en kjønnssykdom, så er det så greit. For da gir vi bare antibiotika, så er vi kvitt det. Det er kanskje en litt lettvint holdning, og jeg tror kanskje at folk er vant til å tenke klamydia, og det er så vanlig, og det er så mange som har, og det er så lett å bli kvitt det. Men så tenker de ikke at vi har en del andre sykdommer som er mye mer alvorlig og gir mer komplikasjoner.

KIRSTEN: I Norge deler vi inn kjønnssykdommen i to forskjellige kategorier: de som krever behandling og de som ikke er like alvorlig. Kjønnsvorter og herpes genitalium tilhører den siste kategorien. Det kan være svært skjemmende for dem som har det, men ingen av dem trenger nødvendigvis behandling. Herpes fører med seg sporadiske utbrudd, men kan ikke kureres og kjønnsvorter går over av seg selv.

Det som derimot må behandles, er den kategorien kjønnssykdommer som er omfattet av smittevernloven. Disse sykdommene er såkalt meldepliktig, og dermed har man blant annet rett til gratis undersøkelse og behandling. Det her gjelder hiv, gonoré, syfilis, klamydia og hepatitt B og C.

INGRID: De har såpass alvorlige komplikasjoner og kan føre til alvorlig sykdom. En del av dem fører jo til infertilitet, det vil si at man ikke kan få barn, hvis de har utviklet seg videre.

KIRSTEN: Til tross for gratis behandling og undersøkelse, så er det en stor økning i antall personer som får påvist en kjønnssykdom i Norge og det er gonoré som har økt mest. I 2008 var det 98 stykker som fikk påvist sykdommen. 10 år senere testet 1071 personer positivt. Det er en tidobling.

INGRID: Gonoré er jo en sykdom som gir betennelse. Hos menn får du betennelse i urinrøret, som gjør at du får utflod og veldig svie ved vannlatingen. Det er det som kalles å «pisse piggtråd», altså de får veldig svie og veldig smertefullt. Hos kvinner kan det også gi en betennelse i urinrøret, men også i skjeden og lengre oppover. Så man kan få utflod og smerter.

KIRSTEN: Mange som har gonoré vet jeg ikke selv, for den kan sette seg i forskjellige deler av kroppen og gi andre utslag enn de klassiske symptomene.

INGRID: Man kan bli veldig syk. Feber, man kan få et utslett, og det kan gi komplikasjoner, for eksempel at du får en leddbetennelse og at du kan få – hvis det er ubehandlet – kan det for eksempel føre til ødeleggelse av ledd da.

Det er også eksempler, der det er en pasient som er lagt inn på annen avdeling med leddbetennelse, og så tar det ganske lang tid før man skjønner at det her er faktisk egentlig er gonoré, som man kanskje har hatt ei stund ubehandlet, så har det fått utviklet seg videre.

Vi har jo ganske mange som kommer til oss som har forteller at de hadde kanskje litt vondt i halsen for en stund siden, og så har det gått over. Men så når vi tar en halsprøve, så viser det seg at de har gonoré i halsen.

(MUSIKKOVERGANG, GAMMEL MUSIKK)

KIRSTEN: Gonoré er en eldgammel sykdom som smittet via reisende handelsmenn og soldater allerede i antikken. Den tidligste skriftlige kilden kommer fra den kinesiske keiseren Huáng Dì. Han beskriver en sykdom som ligner på gonoré i dagboken sin, og det var i år 2600 før vår tidsregning.

I Norge har den også eksistert lenge, og den hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Da registrerte vi over 15.000 gonorétilfeller årlig, men med effektiv diagnostisering og behandling sank antall tilfeller drastisk fra åttitallet.

INGRID: Mange tenker jo at det er en sykdom som er utryddet, og som bare de gamle sjømennene hadde. Det er jo det man ofte kalte dryppert. Så det er veldig mange som blir veldig forskrekket over at det finnes fremdeles. Jeg husker når jeg begynte på sykehuset her og i starten, for cirka 15 år siden, når jeg oppdaget min første gonoré, det var liksom kjempestas. Det var nesten kake til kaffen til lunsjen da. Men i dag så har vi det hver uke, i hvert fall. Og gjerne også flere ganger i uka. Så det har skjedd utrolig mye de siste 10 til 15 årene.

KIRSTEN: Vi har effektive behandlinger mot de fleste kjønnssykdommene. Som eksempel smitter ikke hiv lenger så lenge man får behandling og etter at antibiotika ble oppdaget, så har vi lett kunne behandle kjønnssykdommene som er forårsaket av bakterier: også gonoré.

INGRID: Når man er hos oss får man en tablett, eller det er egentlig 4 tabletter, som blir gitt som en engangsdose. Og sprøyter i tillegg. Så man får all behandlingen samtidig, og da er man ferdigbehandlet der og da. Heldigvis, så langt, så virker den behandlingen vi gir her nå da.

KIRSTEN: For det er ingen selvfølge lenger at antibiotika skal kunne fjerne gonorébakterien, for det har dukket opp såkalte resistente varianter av gonoré internasjonalt, der antibiotikaen ikke lenger fungerer. Og det kan bety, at vi kan komme til det punktet, hvor vi ikke får til å behandle gonoré.

INGRID: Gonoré er ikke en sykdom man skal kimse av. Den har veldig lett for å utvikle resistens, den bakterien.

MARIANNE: Hvis det utvikles mer og mer resistens, som nå, så er konsekvensen at vi ikke klarer å behandle kjønnssykdommene i framtida.

KIRSTEN:

Marianne Gossé er lege ved St. Olavs hospital og tar i tillegg en doktorgrad i kjønnssykdommer ved NTNU. I tillegg til gonoré har det vist seg at klamydia har blitt mer komplisert å behandle, fordi medisinen som tidligere har vært anbefalt kan forårsake resistens.

MARIANNE: Folk må rett og slett bli bedre på å bruke kondom. Hvis vi nå ender opp med å ikke ha noe behandling mot kjønnssykdommene. Der det tidligere har vært lett å få test og behandling, og så er alt greit. Hvis det ikke er tilfellet i framtida, så må man jo hvert fall bruke kondom.

KIRSTEN: Og kondomet bør være på under hele samleiet, for kjønnssykdommer smitter ikke bare via kroppsvæske.

MARIANNE: Så da er det ikke sånn at man må ha utløsning for å overføre smitte, men det er nok at det er kontakt mellom slimhinne og slimhinne, og i enkelte tilfeller også hud mot slimhinne eller hud mot hud.

KIRSTEN: Slimhinna finner du inne i de fleste kroppsåpningene, som for eksempel munn, endetarm, skjede og på penis. Det finnes tilfeller der gravide kvinner overfører klamydia til barnet, som kan få sykdommen på øyet, som er en annen slimhinne. Men først og fremst smitter sykdommene ved sex, både vaginalt, oralt og analt.

MARIANNE: Man er mest utsatt for smitte analt, og det er fordi at slimhinnen i analkanalen er tynnere og mer sårbar, så det er lettere at de oppstår mikrosprekker og at man får overført smitte der kontra vaginalt hvor det er en sterkere slimhinne. Man bør også bruke kondom ved oralsex for å unngå smitte, for det er absolutt en risiko for smitte oralt, også selv om den sjansen er mindre enn for vaginalt og analt.

KIRSTEN: Også på poliklinikken for kjønnssykdommer på St. Olavs hospital, opplever de at mange pasienter ikke bruker riktig prevensjon mot kjønnssykdommer.

INGRID: Man vet at man skal bruke kondom, men det å gjennomføre det er heller dårlig. Når vi spør unge jenter, så er det jo en del som sier, men jeg bruker p-piller og – ja, det er prevensjon, det beskytter jo mot graviditet, men det beskytter jo ikke mot kjønnssykdommer. Så det er veldig viktig.

Noen jenter sier at nei, men gutten har ikke så lyst til at vi skal bruke kondom. Synes ikke det er like bra da. Så det der er jo en veldig viktig sånn informasjon og holdningsskapende arbeid som vi bør gjøre da. Vi hører også om mange som forteller at de bruker kondom ved sånn vanlig vaginalt samleie, men de bruker ikke kondom ved oralsex. Og da har de da blitt smittet i halsen. Det er noe som sannsynligvis mange ikke er klar over da.

KIRSTEN: De ulike sykdommene varierer i hvor lenge man må vente før man får utslag på en test. Derfor anbefaler helsevesenet at vi venter i en uke.

INGRID: Man kan egentlig teste seg ved alle legekontor. Det er jo noen poliklinikker som har spesielt fokus på det, som er de her poliklinikkene for kjønnssykdommer. Og så er det mange helsestasjoner for ungdom som har i de fleste store byene, men ellers så kan alle fastleger teste for kjønnssykdommer, og det vil jo også avhengig av. Det er ikke sånn at alle som bor i Trøndelag kan komme til oss. Det har vi ikke kapasitet til. Sånn at det er noe man gjerne kan gjøre hos fastlegen sin.

Og så har jo den testingen også blitt enklere de siste årene. Nå er det jo vanligere og vanligere med sånn egenutførte prøver der menn kan ta urinprøve og kvinner kan ta en sånn pensel, vaginal pensel, og ta prøven selv. Men klart – hvis du skal ta fra hals for eksempel, så er det jo greit at det er helsepersonell som gjør det. Så hvis du har symptomer, altså hvis du har skikkelig plager, da ønsker vi å gjøre en undersøkelse for å se hvilken sykdom det kan være og om du skal behandling med det samme og sånne ting. Men hvis du bare kommer for en sånn rutinesjekk og ikke har noen spesielle plager, så er det mange måter å ta egenutførte prøver på.

KIRSTEN: Og dersom du er uheldig og tester positivt på en av de kjønnssykdommene som er omfattet av smittevernloven, så kommer den delen som kanskje ikke alltid er så veldig hyggelig, nemlig smittesporinger.

Det her er et av de viktigste grepene norske myndigheter gjør for å unngå videre spredning av en sykdom, for pasienten som har fått påvist enten hiv, gonoré, syfilis, klamydia eller en av hepatittene. Så betyr det at han eller hun må oppgi navn på alle de har hatt sex med den siste tiden.

INGRID: Da setter man seg ned og lager en liste over tidligere seksualpartnere, der man har hatt ubeskyttet sex da. Og litt avhengig av situasjonen, men sånn cirka et halvt år tilbake i tid går man, og så blir de her innkalt til testing. Og da er det enten sånn at pasienten selv kan ta kontakt og informere om at de må teste seg eller så – hvis pasientene heller ønsker det – tar vi kontakt.

KIRSTEN (TIL INGRID):

Sier dere hvem som er opphavet når dere ringer?

INGRID: Nei, vi sier ikke hvem som er opphavet. Vi sier at du er oppgitt som kontakt til en person som har fått påvist, for eksempel gonoré, og at du må komme og teste deg. Og da kan det være at det dukker opp en person som ikke har hatt noen særlig symptomer, men der det viser seg at den er positiv i halsen. Og når vi da spør, så er det jo en del som forteller at jo jeg hadde en forbigående vond hals, så da har den kanskje smittet andre uten å være klar over at den har hatt det.

KIRSTEN: Så hvis du selv har vært i en situasjon der du tror at du kanskje kan ha blitt smittet, så skal det ikke være flaut å teste seg.

INGRID: Vi som jobber på poliklinikken tenker ikke at det her er flaut, og vi prøver jo å oppfordre folk, og vi sier jo at det er veldig bra at du kommer. Det er viktig å teste seg. Og det viser jo at man tar ansvar. Så vi er veldig glade for at folk tester seg hvis man har vært i en risikosituasjon. Og det prøver vi også å signalisere. Dette jobber vi jo med hele tiden, sånn at ingen skal føle seg hverken stigmatisert eller har noen grunn til å synes at det er flaut å komme til oss. Det er veldig viktig for oss.

KIRSTEN: Du har hørt på Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim.

Den er produsert av meg – Kirsten Mcdonagh, Elling Finnanger Snøfugl og Nils Lian Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

Takk til Ingrid Snekvik og Marianne Gossé.

Hvis du synes det er interessant med antibiotikaresistens, så må du følge med senere i sesongen. Da har vi en egen episode om det.

Har du spørsmål eller er det noe du ønsker at vi skal ta opp, så kan du kontakte oss ved å sende en e.post til diagnose at stolav dot no.

Abonner gjerne og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram for å finne ut når neste episode kommer.

Og du – ikke glem kondom.