HelsaMi
Velg språk
Habiliteringstjenesten for voksne

Habilitering - Demens hos personer med utviklingshemming

Kjennetegn for demens kan for eksempel være problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Personer med psykisk utviklingshemming har i utgangspunktet svekket funksjon og kan oppleve symptomer på demens tidligere enn hos personer som ikke er psykisk utviklingshemmet.

 

 

Ventetider

Innledning

Forekomsten av demens øker med alderen. Ved enkelte syndromer er det også større forekomst av demens, blant annet hos personer med Downs syndrom.

Ved utredning og behandling av demens hos personer med utviklingshemming er det viktig at din kognitive og fysiske funksjon blir sammenlignet med funksjonen før funksjonsfallet.

Symptomene på demens kan forveksles med sykdommer som for eksempel depresjon, angst, psykose, forvirringstilstander, mangel på vitaminer, stoffskifteproblematikk, sansetap (syn og hørsel) og infeksjoner. De tidlige tegnene på demens kan også forveksles med de vanskene du i utgangspunktet har på grunn av din utviklingshemming.

Henvisning og vurdering

Fastlegen gjennomfører helsesjekk for utviklingshemmede i forkant av henvisningen. 

Det er som regel fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som kan henvise deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).

Du kalles inn til møte med HAVO på sykehuset eller HAVO kommer hjem til deg.  I HAVO får du en koordinator og det blir sammen med deg satt opp en plan for utredning og behandling.

Lokal tekst, spesifikk informasjon som bare gjelder  for St. Olavs Hospital:

Vi behandler nye henvisninger i vårt inntaksteam hver uke. Inntaksteamet består av:

  • Seksjonsleder/ psykologspesialist
  • Overlege/psykiater
  • Overlege/nevrolog
  • 4 teamledere

Ventetider

Alle henviste saker blir vurdert individuelt av tjenestens inntaksteam hver uke. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre individuelle faktorer. Ventetid sier noe om  hvor lang tid pasientene maksimalt kommer til å vente. Ventetiden oppgis i antall uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Utredningen vil gjøres av både lege ved sykehuset og andre behandlere, som for eksempel psykolog, vernepleier, ergoterapeut eller fysioterapeut. Deler av utredningen gjøres på sykehuset, mens noe kan gjøres hjemme hos deg.

Vi stiller diagnosen demens ved at vi kartlegger symptomene dine og gjør undersøkelser for å utelukke andre årsaker enn demens. Dette gjør vi ved å først innhente opplysninger om tidligere sykdommer og beskrivelse av hvordan du har fungert før. Ulike sjekklister og tester kan bli brukt. Dette blir gjort i samarbeid med dine pårørende og andre nærpersoner, for eksempel ansatte i boligen din. Det kan bli aktuelt å ta blodprøver og bildeundersøkelser (MR eller CT) av hjernen din.

Ved at din nåværende funksjon sammenliknes med hvordan du har fungert tidligere, settes diagnosen ut fra behandlernes tverrfaglige vurdering.

Les mer om CT av hodet

CT av hodet

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva vi skal se etter på bildene.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser.

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikk i god tid før undersøkelsen hvis du er gravid.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. Maskinen er åpen i begge ender.

    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt.

    En enkel bildeserie tar bare noen sekunder. Men det kan bli flere serier. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen.

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å tilsette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn med en plastnål som vi legger inn i blodåren underveis.

    Du blir på forhånd spurt om tidligere alvorlig reaksjon på kontrastmiddel, samt diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og de hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.

    Som regel varer undersøkelsen i cirka ti minutter.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT av hodet

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om EEG Elektroencefalografi

EEG Elektroencefalografi

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet.

  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen. Faste medisiner skal du ta som vanlig. Møt opp med nyvasket hår, bruk kun sjampo, ingen andre hårprodukter.
    Små barn som bruker bleie, bør være ren og tørr. Ta gjerne med en flaske med drikke eller en smokk.
    Hvis du skal til EEG etter søvndeprivasjon er det andre forberedelser. Les mer om søvn-EEG her.

  2. Under

    Undersøkelsen er smertefri.

    25 små elektroder festes på hodebunnen etter vasking av huden og påføring av elektrodepasta. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Noen ganger får du en nettinglue over elektrodene.
    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro. Samtidig med registreringa av hjerneaktiviteten blir det gjort videoopptak. Selve EEG-registreringen varer i ca. 20 minutter, og til sammen varer undersøkelsen i ca. 45 minutter.
    Små barn kan lese bok, bruke nettbrett eller lignende. Ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.

    Ferdig oppkoblet med elektroder

    Foto: H.M. KNF. St. Olavs hospital

    Foto: H.M. KNF. St. Olavs hospital

  3. Etter

    Det er lurt å ta med seg lue, caps eller annet hodeplagg, da håret blir klissete av elektrodepastaen.

    Resultatet av undersøkelsen vil bli sendt til henvisende lege og fastlege, dette kan ta opptil 14 dager.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG Elektroencefalografi

Oppmøte
Oppmøtested for pasienter som skal til EEG er 2. etasje i Nevro øst, venterom 2.
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Hvor kan du ta blodprøve på St. Olavs hospital?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, skal disse blodprøvene primært bli tatt hos fastlegen/rekvirent. For mer utfyllende informasjon, se her: Informasjon om prøvetaking ved St. Olavs hospital

Ved prøvetakinger som krever mer enn vanlig blodprøvetaking, for eksempel prøver som skal tas i forbindelse med spesielle behandlinger, kan bestille time her.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking. Dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking dersom du blir fulgt opp av en avdeling ved St.Olavs hospital, da er det bare å møte opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. St. Olavs hospital har laget en video som forklarer hvordan en blodprøvetaking foregår på barn. Det anbefales at man ser denne videoen hjemme sammen med barnet for å forberede barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time før blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Behandling

Etter at demensdiagnosen er stilt, vil vi gi informasjon, opplæring og veiledning til deg, dine nærpersoner, boligpersonell og pårørende. Det kan være at du får medisiner for å bremse utviklingen av demens, eller for å dempe symptomer som atferdsvansker, uro og angst.

Viktig fokus ved behandlingen kan være:

  • Råd om tilrettelegging i bomiljø og bosituasjon.
  • Råd om nødvendige hjelpemidler og bistand
  • Behandle eventuelle sykdommer som avdekkes som årsak til demens eller tilleggsvansker som angst, uro og depresjon. Behandlingen kan være både medisiner, psykologbehandling og miljøtiltak i samarbeid med kommunen.
  • Veiledning til deg eller dine nærpersoner om ernæring.
  • Støttesamtaler til deg og dine pårørende.

Oppfølging

I oppfølgingen kan det være aktuelt å gjenta en funksjonskartlegging, veilede pårørende og kommunalt personal, og å evaluere og tilpasse behandlingen fortløpende.

Ved avsluttet utredning og behandling ved avdelingen overføres det videre oppfølgingsansvaret til andre, som regel din fastlege eller andre avdelinger ved sykehuset. De faglig ansvarlige for de tjenestene du mottar i kommunen din vil også kunne få et ansvar for videre oppfølging.

Det kan være aktuelt at du henvises på nytt dersom symptomene dine endrer seg.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Sist oppdatert 17.06.2022
Fant du det du lette etter?