Vaskulitter

Behandlingsprogram, Revmatologisk avdeling

Betennelse i blodåreveggen kalles vaskulitt. Vaskulitter er alvorlige sykdommer som utredes, diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten.

Det finnes mindre alvorlige vaskulitter som nesten bare affiserer hud, mens alvorlige vaskulitter rammer indre organer i tillegg til huden. Symptomer og funn vil være forskjellige og avhenger av hvilke deler av kroppen som er rammet. 

Innledning

Mistenkes vaskulittsykdom er det nødvendig med en god og presis utredning. Betennelsen ved vaskulittsykdommer er lokalisert i blodåreveggen. Den blir tykkere og blodstrømmen dårligere. Hos de alvorligst syke kan blodåren gå tett som følge av betennelsesprosessen. Svekkelse av blodåreveggen kan føre til utposning.  Det vil være nødvendig med flere undersøkelser før vi kan sette en sikker diagnose.

 

 

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser til revmatologisk avdeling.

 

 

Utredning

Ved mistanke om vaskulitt er det nødvendig med flere undersøkelser før man kan sette en sikker diagnose. Helsepersonell vil vurdere hva som er nødvendig i hvert enket tilfelle. Det er vanlig å måle blodtrykk og undersøke  hjerte og lunger. I tillegg trenges blodprøver og urinprøve. Ofte blir du henvist til bildediagnostikk med CT og MR, samt vevsprøve (biopsi). 

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikki god tid før undersøkelsen hvis du ergravid.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid,har alvorlig allergi, allergisk astma eller nedsatt nyrefunksjon bør giKlinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd, slik at vi kan vurdere om det trengs eventuell forbehandling, eller andre tiltak før undersøkelsen gjennomføres.

Gå til CT-undersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Gastrosenteret
Nevrosenteret
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Nevrosenteret
Les mer om Vevsprøve (biopsi)

Vevsprøve (biopsi)

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut, som regel for å få fastslått en diagnose. Biopsitakningen foregår gjerne under veiledning av CT, ultralyd og gjennomlysning slik at legen kan være sikker på at biopsien (prøven) tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden og til aktuelt område som det ønskes tatt vevsprøve av.

  1. Før

    Dumå være fastende i minst 4 timer (ikke spise og drikke) før undersøkelsen. I tillegg blir det tatt blodprøve for å avdekke om det er økt sjanse for blødninger.

  2. Under

    Området hvor biopsinålen skal inn vaskes med desinfiserende væske, og det legges et sterilt klede rundt. Lokalbedøvelse settes i huden ved innstikkssted. Biopsinålen er som regel tilkoblet en fjærmekanisme som ved utløsning skjærer ut en liten vevsbit. Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen, og på instruks holde pusten i kortere perioder. Underveis tas det bilder for å kunne lokalisere hvor det aktuelle vevet ligger.

    Biopsien sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger. Dette varierer litt.

  3. Etter

    Etter at du har gjennomgått en biopsi,skal du faste i 2 timer, og detvil være strengt sengeleie i 4 timer.

    Ved enkelte prosedyrer vil blodtrykk og puls bli målt jevnlig de første 2 timene.

Gå til Vevsprøve (biopsi)

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk

 

Behandling

Dersom du blir diagnostisert med en vaskulittsykdom, er det som regel behov for sykdomsmodifiserende behandling. Slik behandling demper immunsystemet. Legemidlene kan være av syntetisk og biologisk type. Behandlingen strekker seg som regel over flere år.  

Oppfølging

Du vil bli fulgt regelmessig opp. Intervallet på kontrollene vil avhenge av alvorligheten av sykdommen, hvilken behandling som iverksettes og eventuelle andre forhold. 

Etter noen år og ved stabil sykdom blir kontrollene sjeldnere. Hvis du mellom kontrollene merker økende symptomer, må du raskt kontekte legen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Det kan være risikoforhold og oppstå komplikasjoner ved bruk av immundempende medikamenter. Les mer om de enkelte medikamentene her:

Informasjon om legmidler som benyttes i behandling ved revmatologisk sykdom

 

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Revmatologisk avdeling
Telefon
72 82 64 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30
Callback 72 82 61 11, Telefax 72 82 60 27
E-post
Postadresse
St. Olavs hospital HF
Revmatologisk avdeling
Postboks 3250 Torgarden
7006 TRONDHEIM
Programansvarlig
Erik Rødevand
Bevegelsessenteret
Besøksadresse
Olav Kyrres gate 13(Kart)
7030 Trondheim
Telefon
72 57 30 00

Praktisk informasjon

Informasjon om koronapandemien



Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider som er oppgitt på denne siden stemmer kanskje ikke. Se oppdatert info på https://stolav.no/beredskap.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Sist oppdatert 06.12.2017