Utposning på hovedpulsåra

Abdominalt aortaanuerisme
Karkirurgi

En utposning på aorta i magen kalles abdominalt aortaaneurisme og skyldes en svakhet i pulsåreveggen. Utposingen kan oppstå som følge av åreforkalkning eller langvarig høyt blodtrykk. Dette behandles med operasjon, åpen eller innvendig armering (stent).

Les mer om Abdominalt aortaaneurisme
Informasjon fra helsenorge.no

Abdominalt aortaaneurisme

Dersom karveggen i hovedpulsåren i magen er svak, kan den begynne å bule ut og forårsake en utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme). Er aneurismet stort kan det være svært farlig.

Abdominalt aortaaneurisme er en utposning på hovedpulsåren (aorta) i magen. Aorta er hovedarterien som forsyner kroppen med blod. Den er omtrent like tykk som en hageslange og går fra hjertet ned gjennom brystet og magen før den forgrener seg i mindre pulsårer.

Vi vet ikke nøyaktig hva som gjør at aortaveggen svekkes, men risikoen er høyere for: 

  • Menn. De har fire til seks ganger høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme enn kvinner.
  • Eldre. Disse aneurismene er uvanlige hos mennesker under 55 år. Risikoen øker med alderen. Opptil 10 av 100 menn i alderen 65 til 79 har abdominalt aortaaneurisme.
  • Røykere. Risikoen for å ha abdominalt aortaaneurisme øker jo lenger du har røkt.
  • Mennesker med slektninger med aneurismer, det vil si ett eller flere nære familiemedlemmer med aortaaneurisme.

Abdominale aortaaneurismer har en tendens til å bli større over tid. De fleste vokser sakte, men noen øker i størrelse ganske plutselig. Hvis et aneurisme er lite når det oppdages, kan det være at det aldri vokser seg stort nok til å forårsake problemer. Store aneurismer kan imidlertid være farlige, siden arterieveggen blir satt på strekk. Dersom veggen i aorta blir svært svak, kan den briste og forårsake massiv indre blødning. Dette er dødelig for rundt 90 av 100 personer.

Symptomer på abdominalt aortaaneurisme

​Du vil sannsynligvis ikke merke noen symptomer hvis du har abdominalt aortaaneurisme, men noen får smerter i magen, lysken eller ryggen. Dette kan være et tegn på at aneurismet snart kan briste.

De to vanligste måtene et abdominalt aortaaneurisme blir oppdaget på er:

  • Et tilfeldig funn. Abdominale aortaaneurismer blir noen ganger funnet gjennom tester gjort av andre årsaker, som for eksempel en ultralydundersøkelse. De kan også oppdages under en rutinemessig fysisk undersøkelse når en lege kjenner på magen, hvis pasienten er tynn og aneurismet er stort. Hvis legen mistenker et aneurisme, vil du henvises til en ultralydundersøkelse.
  • Gjennom screening. Siden eldre menn har høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme, anbefales det i noen land å undersøke menn mellom 65 og 75 år. I andre land undersøkes kun menn i samme aldersgruppe som røyker. Dette kalles screening. Kvinner og yngre menn tilbys også noen ganger undersøkelse hvis leger mener at de har en økt sjanse for et aneurisme (for eksempel hvis de har nære familiemedlemmer med aneurisme).

Hvis du er diagnostisert med abdominalt aortaaneurisme, vil legen måle hvor stort det er under ultralydundersøkelsen. Et aneurisme er ansett som stort hvis det er:

  • Over 5,5 cm i diameter for menn.
  • Over 5 cm i diameter for kvinner.
Les mer om Abdominalt aortaaneurisme (helsenorge.no)

Innledning

Aorta er navnet på hovedpulsåren i sirkulasjonssystemet. Den frakter oksygenrikt blod fra hjertet og ut til resten av kroppen. Den er delt i to hoveddeler; brystaorta som går gjennom midtre del av brystet, og bukaorta som er den nedre delen som går ned i magen (abdomen).

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Forberedende dag

  • Du får en samtale med lege som vil orientere deg om behandlingen du skal igjennom.

  • Sykepleier gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå.

  • Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen din er vurdert før operasjonen. 

  • Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen/narkosen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelt tidligere operasjoner. 

  • Fysioterapeuten samler flere pasienter i gruppe og underviser i blant annet hoste - og pusteteknikk. Du får tips som kommer til nytte når du er nyoperert.

Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får informasjon

Prøver og undersøkelser

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret

 

I noen tilfeller tar vii røntgen av lungene, EKG/hjerterytmeprøve og urinprøve. Vi veier og måler høyden rutinemessig av alle pasienter.

Forberedelser kvelden før operasjonen

Noen pasienter blir lagt inn kvelden før operasjonen, men andre kan ligge hjemme eller på pasienthotellet. Hva som gjelder for deg, får du informasjon om ved forberedende dag.

Kvelden før operasjonen skal du:

  • dusje og vaske håret. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe.

  • ta på ren nattskjorte/pyjamas etterpå.

  • Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til klokken 06:00 på operasjonsdagen.

  • Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl 03:00 natt til operasjonsdagen. 

Forberedelser operasjonsdagen

Hvis du ligger hjemme eller på pasienthotellet, møter du på avdelingen nydusjet. Overnatter du på avdelingen vekker nattevakten deg slik at du får tid til morgenstell og tannpuss. 

Om morgenen før operasjonen blir området hvor operasjonen skal gjøres bli barbert. Dette gjør vi for å minske infeksjonsrisikoen. 

Noen pasienter får tabletter for å slappe av før operasjonen. Du kan oppleve å bli trøtt. Anestesilegen avgjør om du skal ha dette. Ta med egne medisiner, også inhalator/turbohaler hvis du bruker dette.

Under

Åpen operasjon

Ved åpen operasjon fjerner vi den ødelagte delen av aorta og erstatter den med en kunstig åre, en såkalt karprotese.

Kirurgen åpner bukhulen for å komme til hovedpulsåren på bakre bukvegg. En tang blir satt på blodårene slik at det ikke blør når de blir åpnet. Deretter blir den syke delen av aorta erstattet med en kunstig åre, en såkalt karprotese.  Karproteser er lagret av et meget sterkt materiale. 

Dette er en relativt stor operasjon som hovedsakelig utføres på større sykehus. Metoden er velprøvd gjennom mange år og resultatene er gode. Operasjonen tar ca. 4 timer og gjøres i narkose.

Armering (stentgraft)

Noen utposinger behandler vi med en innvendig armering (stent). Stenten blir satt inn fra en eller begge lysker. Dette gjør vi som regel med ryggbedøvelse, men noen ganger også i lokalbedøvelse.

Operasjonen tar ca. 1 - 1,5 time.

Etter

Etter operasjonen ligger du til overvåkning før du blir flyttet over på sengepost. I overvåkningsfasen passer en sykepleier på deg kontinuerlig. Vi overvåker blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter og andre viktige observasjoner. For å kunne måle dette vil du være tilkoblet del utstyr, som gradvis blir fjernet i løpet av de første dagene. Etter overvåkningen blir du flyttet ut i avdelingen igjen.

Du får gjerne ta imot besøk av dine pårørende mens du ligger på overvåkningen. Av hensyn til deg og andre pasienter bør besøk være begrenset i denne perioden.

Fysisk aktivitet og opptrening

Når du er operert er det viktig å starte med opptrening så raskt som mulig. De første dagene kjenner du kanskje at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp etter en operasjon. Aktivitet virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga.

Allerede dagen etter operasjonen hjelper en fysioterapeut og en sykepleier deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert får du prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og etter hvert gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.

Det er viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar flere uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontroll og oppfølging

For å skåne operasjonssåret i bukveggen bør du ikke løfte og bære tungt de første 12 ukene etter operasjonen. Kontroll etter fire uker og ett år.

Kontaktinformasjon

Karkirurgisk seksjon
Telefon
72 82 75 02
mandag - fredag 07:30-15:00
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3(Kart)
Øya, Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Telefon
72 57 30 00

Adresse til St. Olavs hospital

St. Olavs hospital har flere adresser.

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:




Kart

Parkering Øya

​Parkeringsplassene og parkeringshusene driftes av Trondheim kommune.

Om parkering på Øya

 

Sykkelparkering: ​

Kart med oversikt over sykkelparkering på Øya (PDF)

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Sist oppdatert 07.12.2016