Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Utposning på hovedpulsåra

Abdominalt aortaanuerisme
Karkirurgi

En utposning på aorta i magen kalles abdominalt aortaaneurisme og skyldes en svakhet i pulsåreveggen. Utposingen kan oppstå som følge av åreforkalkning eller langvarig høyt blodtrykk. Dette behandles med operasjon, åpen eller innvendig armering (stent).

Les mer om Abdominalt aortaaneurisme
Informasjon fra helsenorge.no

Abdominalt aortaaneurisme

Dersom karveggen i hovedpulsåren i magen er svak, kan den begynne å bule ut og forårsake en utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme). Er aneurismet stort kan det være svært farlig.

Abdominalt aortaaneurisme er en utposning på hovedpulsåren (aorta) i magen. Aorta er hovedarterien som forsyner kroppen med blod. Den er omtrent like tykk som en hageslange og går fra hjertet ned gjennom brystet og magen før den forgrener seg i mindre pulsårer.

Vi vet ikke nøyaktig hva som gjør at aortaveggen svekkes, men risikoen er høyere for: 

  • Menn. De har fire til seks ganger høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme enn kvinner.
  • Eldre. Disse aneurismene er uvanlige hos mennesker under 55 år. Risikoen øker med alderen. Opptil 10 av 100 menn i alderen 65 til 79 har abdominalt aortaaneurisme.
  • Røykere. Risikoen for å ha abdominalt aortaaneurisme øker jo lenger du har røkt.
  • Mennesker med slektninger med aneurismer, det vil si ett eller flere nære familiemedlemmer med aortaaneurisme.

Abdominale aortaaneurismer har en tendens til å bli større over tid. De fleste vokser sakte, men noen øker i størrelse ganske plutselig. Hvis et aneurisme er lite når det oppdages, kan det være at det aldri vokser seg stort nok til å forårsake problemer. Store aneurismer kan imidlertid være farlige, siden arterieveggen blir satt på strekk. Dersom veggen i aorta blir svært svak, kan den briste og forårsake massiv indre blødning. Dette er dødelig for rundt 90 av 100 personer.

Symptomer på abdominalt aortaaneurisme

​Du vil sannsynligvis ikke merke noen symptomer hvis du har abdominalt aortaaneurisme, men noen får smerter i magen, lysken eller ryggen. Dette kan være et tegn på at aneurismet snart kan briste.

De to vanligste måtene et abdominalt aortaaneurisme blir oppdaget på er:

  • Et tilfeldig funn. Abdominale aortaaneurismer blir noen ganger funnet gjennom tester gjort av andre årsaker, som for eksempel en ultralydundersøkelse. De kan også oppdages under en rutinemessig fysisk undersøkelse når en lege kjenner på magen, hvis pasienten er tynn og aneurismet er stort. Hvis legen mistenker et aneurisme, vil du henvises til en ultralydundersøkelse.
  • Gjennom screening. Siden eldre menn har høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme, anbefales det i noen land å undersøke menn mellom 65 og 75 år. I andre land undersøkes kun menn i samme aldersgruppe som røyker. Dette kalles screening. Kvinner og yngre menn tilbys også noen ganger undersøkelse hvis leger mener at de har en økt sjanse for et aneurisme (for eksempel hvis de har nære familiemedlemmer med aneurisme).

Hvis du er diagnostisert med abdominalt aortaaneurisme, vil legen måle hvor stort det er under ultralydundersøkelsen. Et aneurisme er ansett som stort hvis det er:

  • Over 5,5 cm i diameter for menn.
  • Over 5 cm i diameter for kvinner.
Les mer om Abdominalt aortaaneurisme (helsenorge.no)

Innledning

Aorta er navnet på hovedpulsåren i sirkulasjonssystemet. Den frakter oksygenrikt blod fra hjertet og ut til resten av kroppen. Den er delt i to hoveddeler; brystaorta som går gjennom midtre del av brystet, og bukaorta som er den nedre delen som går ned i magen (abdomen).

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Forberedende dag

  • Du får en samtale med lege som vil orientere deg om behandlingen du skal igjennom.
  • Sykepleier gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå.
  • Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen din er vurdert før operasjonen. 
  • Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen/narkosen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelt tidligere operasjoner. 
  • Fysioterapeuten samler flere pasienter i gruppe og underviser i blant annet hoste - og pusteteknikk. Du får tips som kommer til nytte når du er nyoperert.

Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får informasjon

Prøver og undersøkelser

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret

 

I noen tilfeller blir det gjort lungerøntgen, EKG/Hjerterytmeprøve og urinrøve. Vekt og høyde tas rutinemessig av alle pasienter.

Forberedelser kvelden før operasjonen

For noen pasienter er det nødvendig med innleggelse kvelden før operasjonen. Andre kan ligge hjemme eller på pasienthotellet. Hva som gjelder for deg vil du få informasjon om ved forberedende dag.

Kvelden før operasjoen skal du:

  • Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe.
  • Ta på ren nattskjorte /pyjamas etterpå.
  • Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til klokken 06:00 på operasjonsdagen.
  • Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl 03:00 natt til operasjonsdagen. 

Forberedelser operasjonsdagen

Hvis du ligger hjemme eller på pasienthotellet, møter du på avdelingen nydusjet. Overnatter du på avdelingen vil nattevakten vekke deg slik at du får tid til morgenstell og tannpuss. 

Før operasjonen vil det området hvor operasjonen gjøres bli barbert. Dette for å minske infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen gjøres dette når du kommer på morgenen.

Noen pasienter får premedikasjon før operasjonen . Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner, og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse.

2. Under

Ved åpen operasjon fjerner vi den ødelagte delen av aorta og erstatter den med en kunstig åre, en såkalt karprotese.

Ved en åpen operasjon åpner kirurgen bukhulen for å komme til hovedpulsåren som ligger på bakre bukvegg. Det settes på en tang på blodårene slik at det ikke blør når man åpner dem. Deretter erstattes den syke delen av aorta med en kunstig åre, en såkalt karprotese.  Disse er lagret av et materiale som er meget sterkt. Dette er en relativt stor operasjon som hovedsakelig utføres på større sykehus. Metoden er velprøvd gjennom mange år og resultatene er gode. Operasjonen tar ca. 4 timer og gjøres i narkose.

Armering (stentgraft)

Noen utposinger behandler vi med en innvendig armering (stent). Den blir satt inn fra en eller begge lysker. Dette gjør vi som regel med ryggbedøvelse, men noen ganger også i lokalbedøvelse.

Operasjonen tar ca. 1 - 1,5 time.

3. Etter

Etter operasjonen vil du de første par dagene ligge til overvåkning før du blir flyttet over på sengepost. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter og andre viktige observasjoner. Du vil derfor ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Utstyret vil gradvis bli fjernet i løpet av de første dagene. Etter noen få dager vil du få flytte ut i avdelingen igjen.

Du får gjerne ta imot besøk av dine pårørende mens du ligger på overvåkningen. Men av hensyn til deg og andre pasienter vil besøk være begrenset i denne perioden.

Fysisk aktivitet og opptrening

Når du er operert er det viktig å starte med opptrening så raskt som mulig. De første dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp etter en operasjon. Aktivitet virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga.

Allerede dagen etter operasjonen vil en fysioterapeut og en sykepleier hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og etter hvert gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.

Det er viktig at du så selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar flere uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontroll og oppfølging

For å skåne operasjonssåret i bukveggen bør du ikke løfte og bære tungt de første 12 ukene etter operasjonen. Etter: Kontroll etter 4 uker og 1 år.


 

Kontakt

Karkirurgisk seksjon
Telefon
72827502
mandag - fredag 07:30-15:00
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3(Google maps)
7030 Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent

Kart

Parkering Øya

​Parkeringsplassene og parkeringshusene driftes av Trondheim kommune.

Om parkering på Øya

 

Sykkelparkering Øya

​Se kart med oversikt over sykkelparkering på Øya (PDF)

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs Hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs Hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Det ligger tre ulike kiosker på sykehusområdet på Øy:

Narvesen i Akutten og Hjerte-lunge-senteret, telefon 73 53 24 70

Seven Eleven i Nevrosenteret, telefon 73 53 13 28

Pronto Pronto i Kvinne-barn-senteret, telefon 982 89 744

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.
Sist oppdatert 07.12.2016