Traumelidelser hos voksne

Behandlingsprogram, Divisjon Psykisk helsevern

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig angst eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art, som fremkaller sterkt ubehag, angst og unnvikelse hos de fleste. Behandlingen som gis for PTSD og kompleks PTSD bør være traumespesifikke og omfatter samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

 

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Informasjon fra helsenorge.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert direkte eller indirekte i en skremmende eller farlig hendelse.

Du kan også få PTSD om du har vært vitne til en traumatisk hendelse eller om du var involvert på annen måte. 

Det er normalt å føle seg redd eller engstelig etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Men opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men du kan for eksempel få PTSD dersom noen nær deg plutselig dør, du blir overfalt, utsatt for langvarig mobbing eller involvert i en trafikkulykke.

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om den traumatiske hendelsen. Du kan ha "flashbacks", der du opplever at du gjennomlever hendelsen på nytt, eller du kan ha mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.

PTSD kan også få deg til å føle deg oppspilt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Forstyrrelsen kan være en belastning for forholdet til familie og venner.

Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt.

Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.

Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen din.

Det kan være vanskelig å snakke om den traumatiske hendelsen, men det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen om dette. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (helsenorge.no)

Innledning

 

Ubehandlet kan enkelte i tillegg utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjoner, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner, og for enkelte kan sykdomsbildet være svært sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD eller kompleks PTSD (C-PTSD) er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst av ulike traumetilstander er høyst usikre men man antar at så mange som 5-10% gjennom sin livstid vil utvikle PTSD/ C-PTSD og ca 1/3 av alle med traumatiske erfaringer vil trenge et behandlingstilbud. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan potensielt gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde, og kan inkluderer større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

 

 

Henvisning og vurdering

 

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

 

1. Utredning

Det er viktig at pasientens forventninger og sårbarhet kartelgges, gjerne med et forvernsmøte mellom terapeut og pasient. I forvernet får pasienten også mer informasjon om hvordan man legger opp behandlingen og innsyn i rammer og oppgaver som man får under behandlingen.

2. Behandling

 

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Behandlingen som gis for PTSD og kompleks PTSD bør være traumespesifikke og omfatter samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

1. Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitive terapier og emosjonsfokuserte metoder.

Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Divisjon Psykisk helsevern

Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandagHele døgnet
tirsdagHele døgnet
onsdagHele døgnet
torsdagHele døgnet
fredagHele døgnet
lørdagHele døgnet
søndagHele døgnet
E-post

 

2. Eksponeringsbaserte terapier er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger vi bruker. Eksponering kan gis i flere former, som for eksempel intens forlenget eksponering til traumeminner eller i form av EMDR som kombinerer selveksponering i kombinasjon med fokus på en ytre visuelle eller kroppslige stimuli.
Eksponering er kjent som en intensiv men også effektiv metode og pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene noe som reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

Traumelidelser- medikamentell behandling

Traumelidelser- medikamentell behandling

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

1. Før

Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene. 

2. Under

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette:

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

SSRI

SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva er derfor egnet for en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. De negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Ved avtrapping kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner er forbundet med bivirkninger hos enkelte.

3. Etter

Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør den gjerne brukes en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre.  Ved kutt av medisinering er det anbefalt en gradvis nedtrapping. Dette for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Divisjon Psykisk helsevern

Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandagHele døgnet
tirsdagHele døgnet
onsdagHele døgnet
torsdagHele døgnet
fredagHele døgnet
lørdagHele døgnet
søndagHele døgnet
E-post

  

Vi tilbyr både poliklinisk- og døgnbehandling for pasienter med PTSD og kompleks PTSD:

  • Spesialpoliklinikk for traumer og PTSD
  • Regional behandlingenhet for relasjonstraumer- døgnenhet

 

 

3. Oppfølging

I oppfølging av pasienten etter behandling er det viktig å følge opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller bør den kommunale psykiatriske tjenesten overta oppfølgingen dersom det er behov for en lengre utfasing av behandlingen.

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Arrangementer

  • 19.10 torsdag
    Regional traumekonferanse 2017

    Regional enhet for traumebehandling , i samarbeid med RVTS Midt, inviterer til Regional traumekonferanse 2017. Målgruppa er helsepersonell. www.reft.no

Kontakt

Divisjon Psykisk helsevern

Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandagHele døgnet
tirsdagHele døgnet
onsdagHele døgnet
torsdagHele døgnet
fredagHele døgnet
lørdagHele døgnet
søndagHele døgnet
E-post
Programansvarlig
Gunn Kvalsund

Praktisk informasjon

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

​​​​​St. Olavs Hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 

  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du mottar passord på SMS og deretter kan du ta i bruk gjestenettet.
  • Passord er gyldig én uke. Passord kan sendes til enhver mobiltelefon med norsk telefonnummer. 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli