HelsaMi
Velg språk
Revmatologisk dag- og døgnenhet

Systemisk sklerodermi. Årskontroll og oppfølging

Systemisk sklerose er en autoimmun sykdom som angriper kroppens bindevev og små blodårer. Årsaken er ukjent. Når man har fått sykdommen varer den livet ut. 

Innledning

Bindevevet er det vanligste vevet vi har i kroppen. Det ligger mellom indre organer og annet vev, det sørger for at organene ligger på plass. Ved systemisk sklerose øker mengden bindevev i hud, blodårevegger og organer, slik at organene ikke fungerer slik de skal. Symptomene varierer ut fra hvilke organer som blir angrepet. 

Eksempler på symptomer:

Likfingre (Raynauds fenomen)

Dette er fargeforandring pga forbigående dårlig blodforsyning i huden på fingre og tær som særlig skjer ved temperaturendringer eller stress. Fingre og tær kan bli hvite/blå, vonde og numne, særlig når de utsettes for kulde. Hvis blodforsyningen til huden i fingrene blir for dårlig over tid, kan en utvikle små sår. Likfingre er gjerne et av de første symptomene på systemisk sklerose. 

Les mer om Raynauds fenomen

Hudforandringer (fortykket hud) og hudkløe 

Forandringene begynner på fingrene og huden blir fortykket og stram. Hvor stor andel av huden som rammes er ulikt. Noen får det kun på armer opp til albuer og bein opp til knærne, hos andre kan også huden ellers på kroppen rammes. Hudforandringene kan også ramme huden i ansiktet, for eksempel rundt munnen. Hudforandringene kommer gjerne etter Raynauds fenomen. 

Svelgvansker, sure oppstøt/halsbrann dersom spiserøret angripes. 

Kortpust og hoste dersom lungene rammes. 

Lungesymptomer kommer gjerne tidlig i sykdomsfasen dersom lungene rammes. 

Høyt blodtrykk i lungekretsløpet (pulmonal hypertensjon). 

Dersom blodårene som går mellom hjertet og lungene (det lille kretsløpet) blir for trange pga økt bindevevsdannelse, vil blodtrykket i disse blodårene øke. Det fører til økt belastning på hjertet og kan utvikle seg til hjertesvikt. Dette merker du ved unormal tungpust ved fysisk anstrengelse. Etter hvert kan det oppstå tretthet, brystsmerter, tørrhoste og hevelse i føttene. 

Henvisning og vurdering

Fastlege kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten for å utredning av systemisk sklerose. 

Utredning

I utredningen vil vi se på de typiske forandringene, særlig hudforandringene. Vi ser etter Raynauds fenomen eller synlige forstyrrelser i blodårene i fingrenes neglesenger ved bruk av kapillarskopi.
Les mer om Kapillaroskopi

Kapillaroskopi

Kapillaroskopi er en metode for å undersøke de minste blodårene i neglesengene (kapillarer). Til dette bruker vi et mikroskop, et såkalt videokapillaroskop. Bildene blir vist på en skjerm og overført til en datamaskin slik at vi kan lagre dem for senere sammenligning.

Kapillaroskopi bruker vi oftest til å undersøke pasienter med «likfingre» (Raynauds fenomen), og til å undersøke og følge opp pasienter hvor vi mistenker revmatisk bindevevssykdom.

I de fleste tilfeller forekommer Raynauds fenomen uten annen underliggende sykdom, men symptomet kan i enkelte tilfeller også være et tegn på revmatisk bindevevssykdom. I så fall ser vi endringer i de små blodårene i forhold til hva som er normalt.

  1. Før

    For å få best mulig resultat er det viktig at fingrene dine er varme. Du må derfor være i romtemperatur i minst 15 minutter før undersøkelsen starter.

    Du må ikke røyke siste timen før undersøkelsen, da dette kan føre til sammentrekning av de små blodårene og gjøre undersøkelsen vanskeligere. Du bør ikke ha på deg neglelakk da dette gjør innsynet dårligere.

  2. Under

    For å få best mulig kontakt bruker vi en olje eller gel i neglesengene. Vi undersøker neglesengene med et lite mikroskop og bildene blir overført til en dataskjerm for videre vurdering.

  3. Etter

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko eller fare for komplikasjoner ved denne undersøkelsen.

Gå til Kapillaroskopi

Oppmøte
Vi holder til i 4 etasje i Bevegelsessenteret
Ved debut er det nødvendig å kartlegge sykdommen med nærmere undersøkelser som blant annet CT av lunger, analyse av lungefunksjon (spirometri), røntgen av spiserøret og ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Ved å gjennomføre disse undersøkelsene får vi kartlagt hvilke organer i kroppen din som er rammet av sykdommen. 
Les mer om CT av lungene

CT av lungene

 

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
CT-undersøkelsen blir ofte gjort med tilførsel av kontrast i blodåren, for å få bedre bildeinformasjon.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt.

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikk i god tid før undersøkelsen hvis du er gravid.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen av CT-maskinen. Dette er en runding som er åpen i begge ender. Du blir ikke stengt inne i en tunnel.

    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du blir bedt om å holde pusten i noen sekunder når bildene blir tatt. Dette for å unngå unødvendige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    En enkel bildeserie tar bare noen sekunder. Men det kan bli flere serier. Det som er viktig for at kvaliteten på bildene skal bli best mulig, er at du ligger i ro under hele undersøkelsen.

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å tilsette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn med en plastnål som tas ut så snart undersøkelsen er ferdig.

    Du blir på forhånd spurt om tidligere alvorlig reaksjon på kontrastmiddel, samt diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen.

    Som regel varer undersøkelsen i cirka 10 til 20 minutter.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT av lungene

Les mer om Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

  1. Før

    Du blir målt og veid før undersøkelsen.

    Nødvendige forberedelser

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:

    • Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
    • Unngår å bruke tobakk undersøkelsesdagen
    • Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
    Inhalasjonsmedisin
    • Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
    • Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen.
    • Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.
    Andre medisiner
    • Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
    • Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette skal du gjøre flere ganger. En sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan oppleves litt ubehagelig. Den kan være slitsom, og du kan bli svimmel og få litt hoste.

    Spirometri med reversibilitetstest

    Hvis du er tungpustet kan vi ta en ny test for å se om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte.

  3. Etter

    Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Gå til Spirometri

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før en operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Vi vil også kunne måle blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Leddundersøkelse - Ømme og hovne ledd

Leddundersøkelse - Ømme og hovne ledd

Hovne og ømme ledd kan være symptom på revmatisk sykdom. Vi undersøker leddene dine med hensyn på ømhet, hevelse og smerte.

  1. Før

    Det kreves ingen forberedelse.

  2. Under

    Undersøkelsen er en klinisk undersøkelse der vi sjekker bevegelighet, hevelse og smerte. Noen ganger gjør vi også ultralyd.

  3. Etter

    Oppfølging gjøres individuelt etter de kliniske funnene vi har gjort.

Gå til Leddundersøkelse - Ømme og hovne ledd

Oppmøte
4. etasje
Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før en operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Vi vil også kunne måle blodtrykket i lungekretsløpet. 

 

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

  1. Før

    Du blir målt og veid før undersøkelsen.  

    Nødvendige forberedelser

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:

    • Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
    • Unngår å bruke tobakk undersøkelsesdagen
    • Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
    Inhalasjonsmedisin
    • Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
    • Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. 
    • Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.
    Andre medisiner
    • Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
    • Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

     

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette skal du gjøre flere ganger. En sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan oppleves litt ubehagelig. Den kan være slitsom, og du kan bli svimmel og få litt hoste.

    Spirometri med reversibilitetstest

    Hvis du er tungpustet kan vi ta en ny test for å se om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte. 

  3. Etter

    Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.

Vær oppmerksom



Gå til Spirometri

 

 

 

Behandling

Behandlingen vi starter vil ha som mål at du oppnår symptomlindring og at vi kan bremse utviklingen av sykdommen, men det finnes dessverre ingen behandling som gjør deg helt frisk. 

Hva kan jeg gjøre selv?

Noen livsstilsendringer vil være gunstig for deg som har systemisk sklerose. 
  • Slutte å røyke
  • Det er viktig å holde seg varm.  Forfrysninger og skade i huden på fingrene må unngås. Det finnes varme-hjelpemidler du kan få hjelp til å tilpasse hos ergoterapeut.
  • Ved sure oppstøt og halsbrann kan det hjelpe å spise langsomt, tygge godt og unngå sene kveldsmåltider, samt heve hodeenden av senga. 
  • Hudplager kan lindres ved å bruke fuktighetsbevarende kremer
  • Regelmessig fysisk aktivitet for å bevare funksjonsnivå
  • Gjøre tøyningsøvelser og bevegelighetstrening

Medikamentell behandling

Mot Raynauds fenomen kan vi benytte medikamenter som utvider blodårene. Mot sure oppstøt og halsbrann benyttes syrehemmende medisin. Dersom det er tegn på betennelse eller bindevevsdannelse i lunger, vil en vurdere immundempende medikamenter. Høyt trykk i det lille kretsløp behandles med blodåreutvidende medikamenter. Ikke sjelden benyttes en kombinasjon av flere medikamenter ved høyt trykk i det lille kretsløp. 

 

Oppfølging

Systemisk sklerose varer livet ut, men sykdommen svært forskjellig fra pasient til pasient. Mange opplever at de har få symptomer og lever fint med sykdommen, mens andre trenger tett oppfølging.

Årskontroll

Alle pasienter med systemisk sklerose vil følges med regelmessige kontroller hos revmatolog. Det er vanlig med årlig undersøkelse av lungefunksjon og ultralyd av hjertet for å kunne fange opp en eventuell påvirkning av indre organer i en tidlig fase. Utviklingen kan begrenses og symptomer lindres ved bruk av medikamenter. Vi vurderer huden, tendens til sårutvikling, din fysiske funksjon. Du vil også ta blodprøver og urinprøve. 

Det varierer fra sykehus til sykehus om du blir innlagt over et par dager for årskontroll (avhengig av reisevei) eller om vi klarer å gjennomføre årskontroll i løpet av 1 dag. Når du har vært på alle undersøkelsene, vil du få en oppsummerende samtale med lege. 
Ved tegn til økt sykdomsaktivitet planlegge vi videre utredning og behandling. Dersom tilstanden er stabil setter vi opp ny årskontroll. Ved symptomer på oppbluss av sykdommen mellom årskontrollene må du kontakte fastlegen som vil vurdere behovet for henvisning til Revmatologisk avdeling.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon​

Sist oppdatert 20.09.2020
Fant du det du lette etter?