Stråleterapi

Strålebehandling av brystkreft etter operasjon

Strålebehandling kan være aktuelt som en tilleggsbehandling etter brystkreftoperasjonen. Målet for behandlingen er å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller i brystet, brystveggen og/eller i lymfeknuter.

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Før strålebehandlingen starter får du snakke med en lege om hvilke områder vi skal behandle og hvor mange behandlinger du skal ha. Vi tar CT-undersøkelse av den delen av kroppen din som vi skal bestråle. CT-bildene bruker vi til å lage en individuelt tilpasset strålebehandlingsplan (doseplan) for deg.

Dersom det blir bestemt at du skal ha pustestyrt strålebehandling, vil du få grundig opplæring og øvelse i dette før CT-undersøkelsen.

Det er viktig at du ligger på samme måte ved CT-undersøkelsen og ved hver strålebehandling. Derfor bruker vi armstøtter og spesialputer slik at hele kroppen din ligger stabilt. I tillegg tegner vi inn innstillingsmerker med tusj på huden din, og tatoverer gjerne små hjelpemerker. Vær forsiktig med tegningene!

Informasjon til deg som røyker

Vi anbefaler på det sterkeste at du slutter å røyke, fordi:

  • røyking gir mindre surstofftilførsel til svulsten og reduserer dermed effekten av strålebehandlingen. 
  • røyking øker risikoen for å utvikle lungekreft og røyking etter avsluttet strålebehandling øker denne risikoen ytterligere. 
  • røyking øker risikoen for å utvikle enkelte bivirkninger av strålebehandling.

Under

Hver behandlingen varer i ca. 10 - 30 minutter. Mesteparten av tiden burker vi til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt stille mens behandlingen pågår.

Noen får strålebehandling kun mot brystet/brystveggen, mens andre får i tillegg strålebehandling mot nærliggende lymfeknuter (i armhule/ langs siden av brystbeinet/ rundt kragebeinet).

Vanligvis gir vi 15 strålebehandlinger med eventuelt ytterligere 5 – 8 behandlinger mot et mindre område. Du skal ha strålebehandling en gang per dag på hverdager. For å oppnå optimal effekt av behandlingen er det viktig at du møter til hver strålebehandling.

Pustestyrt strålebehandling

Pustestyrt strålebehandling er en behandlingsteknikk som vi bruker for å redusere stråledosen til hjertet, og er derfor mest aktuell etter operasjon for venstresidig brystkreft. Strålebehandlingen blir da gitt mens du holder pusten, og vi avbryter behandlingen hver gang du har behov for å puste igjen.

Etter

Etter avsluttet kreftbehandling vil de fleste bli henvist til videre oppfølging ved kirurgisk avdeling ved sitt lokalsykehus, eller det sykehuset der de ble operert. Noen vil få tilbud om oppfølging ved Kreftklinikkens poliklinikk.

Kontroller

Stråleterapeuter gjennomfører kontroll av behandlingen gjennom hele behandlingsperioden. Du får veiledning om forebygging og lindring av bivirkninger. Ved behov blir du henvist til sykepleier eller lege ved Kreftklinikkens poliklinikk eller dagpost. 

Ved poliklinikken / dagposten kan du også få henvisninger til annet helsepersonell som f.eks. klinisk ernæringsfysiolog, sosionom eller sexolog. Både kreftsykdommen og behandlingen kan påvirke seksuallivet, enten på grunn av fysiske endringer av kroppen, psykiske belastninger eller en kombinasjon av disse. Sykepleier eller lege ved poliklinikken henviser alle som ønsker det til samtale med sexolog.

Mot slutten av strålebehandlingsperioden blir du satt opp til en avsluttende strålekontroll hos lege. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål du ønsker å ta opp.

Vær oppmerksom

Bivirkninger

De fleste tåler strålebehandlingen svært godt, alvorlige bivirkninger er svært sjeldne. Bivirkninger kan oppstå i perioden du får strålebehandling eller måneder til år etter at strålebehandlingen er avsluttet.

For å tåle behandlingen best mulig er det viktig å få i seg nok næring og drikke. Har du problemer med dette kan næringsdrikker være et viktig supplement for å hindre vekttap. Næringsdrikker kan du kjøpe på apoteket og ved poliklinikken / dagposten kan du få hjelp til å søke om refusjon av utgifter til næringsdrikker.


Bivirkninger som kan oppstå rett etter strålebehandlingsperioden.

Trøtthet

Du kan føle deg mer trøtt og slapp enn ellers og ha et økt søvnbehov, men du kan leve som før og arbeide som vanlig dersom du du i form til det. Sørg for nok hvile, men ta gjerne en tur i frisk luft og hold deg i lett aktivitet. Det viktig å få i deg nok næring og drikke. Trøttheten går vanligvis over i løpet av noen uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.

Hårtap i behandlingsområdet

Hår i behandlingsområdet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledose hårrøttene får.

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. Hudreaksjoner kan vedvare og / eller øke i 2-3 uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.

Ta kontakt med behandlingspersonalet dersom du opplever strålereaksjoner i huden.

For å lindre ubehag, kan du smøre det bestrålte området etter behandling med f.eks. blå Apobase krem med 30 % fettinnhold, Decubal body lotion eller A-Derma Exomega lotion som alle kan kjøpes på apotek. Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning. Mild kortisonkrem (for eksempel Hydrokortison® 1%) kan brukes ved kløe / irritasjon etter avtale med personalet.

Sårdannelser i huden er sjelden, men forekommer, og krever oppfølging av kreftsykepleier med spesialkompetanse innenfor sårbehandling. Dersom det utvikler seg sårdannelse som væsker og / eller vond lukt etter at strålebehandlingen er avsluttet, tar du kontakt med Kreftklinikkens poliklinikk.

Unngå å utsette huden for unødig irritasjone. Det kan bidra til å forebygge utvikling og/eller forverring av strålereaksjoner i huden:

  • Du kan dusje som normalt i behandlingsperioden, men bruk uparfymert såpe som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek). Huden som blir bestrålt bør ikke frotteres, men klappes tørr.
  • Unngå å bruke produkter som er parfymerte eller inneholder metaller innenfor behandlingsområdet (for eksempel deodorant, parfyme, såpe eller krem / salve) Dersom du ønsker det kan du bruke en mild og uparfymert deodorant dersom huden i armhulen ikke er irritert, men unngå bruk av deodorant ved hudreaksjon i armhulen. Benytt barbermaskin dersom du ønsker å barbere armhulen eller andre steder med hår innenfor området som får strålebehandling – unngå høvel, hårfjerningskrem eller voks.
  • Klær som dekker strålebehandlingsområdet bør være skånsomme mot huden. Bruk gjerne løstsittende overdeler (T-skjorter, gensere) av myk naturfiber, som for eksempel bomull, slik at huden blir luftet og holder seg tørr. Dersom du bruker BH kan du fotsette med det, så lenge den ikke strammer.
  • Kvinner som får strålebehandling mot brystveggen bør unngå å bruke silikonprotese (innlegg i BH) i behandlingsperioden. Bomullsproteser er mer skånsomme mot huden så det kan du bruke.
  • Unngå bruk av tape i behandlingsområdet. Ved behov kan du bruke selvheftende bandasjer, som for eksempel Mepilex® Lite, i samråd med behandlingspersonalet og sykepleier ved Kreftklinikkens poliklinikk.
Fortsett tiltakene for å forebygge og lindre strålereaksjoner i huden inntil disse har gått tilbake. Det kan ta opptil seks uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.

Unngå soling

Du skal ikke ha sol på det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling.
De to første årene etter strålebehandling må du dekke til området med fargede tekstiler og / eller smøre med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (- faktor 30 eller høyere).
Du kan sole kroppen på de områdene som ikke får eller har fått strålebehandling.

Svelgevansker og vekttap

Enkelte som får strålebehandlinger mot lymfeknuter nær kragebeinet kan oppleve svelgevansker dersom spiserøret er innenfor behandlingsområdet. Årsaken er at slimhinner i spiserørsveggen kan bli tørre og såre. Dette kan igjen føre til at du får nedsatt matlyst og vekttap.

Smerter ved svelging kan du lindre med Paracet brustabletter. Det kan også være aktuelt med smertestillende medikamenter forordnet av lege.

 


Bivirkninger som kan oppstå i behandlingsperioden eller opptil ett år etter avsluttet behandling

Betennelse i lunge utløst av strålebehandling

I sjeldne tilfeller kan det oppstå betennelse i lungevev utløst av strålebehandling med symptomer som tørrhoste, tungpustethet og eventuelt feber. En slik betennelse kan oppstå mens du er i behandling eller inntil et år atter at strålebehandlingen er avsluttet. Tilstanden må behandles med medikamenter forordnet av lege. Vedvarende hoste skal derfor undersøkes av lege ved Kreftklinikkens poliklinikk dersom du er under behandling. Oppstår symptomer på en slik betennelse etter at behandlingen er avsluttet, skal du kontakte fastlegen din for raskt avklaring.

Unngå røyking og drikk rikelig med væske.

 


Langtidsbivirkninger som kan oppstå måneder til år etter avsluttet strålebehandling

Det er svært sjeldent at du utvikler alvorlige bivirkninger som oppstår måneder til mange år etter avsluttet behandling, med dagens strålebehandlingsteknikker. Bivirkninger som hjertesvikt, hjertekrampe (angina) og hjerteinfarkt kan oppstå ved bestråling av venstre bryst, men er sjeldent forekommende Det kan dannes fibrose (arrdannelse) i lungevevet, men i en grad som sjelden virker hemmende i hverdagen. Røyking øker risikoen for å utviklesykdommer i både hjerte og lunger og vil også gi økt risiko for å utvikle lungekreft etter strålebehandling.

Mindre alvorlige langtidsbivirkninger etter strålebehandling kan oppstå:

Huden

Huden kan bli hard og stiv. Det kan danne seg små, mørke pigmentflekker samt tynne, røde striper i huden (teleangiektasi). Huden kan også bli mørkere og mer rødlig enn normalt. Bivirkninger fra huden er ikke farlige, men kan være kosmetisk skjemmende. Langtidsbivirkninger i huden vil ofte være forbundet med graden av akutte bivirkninger i huden og soleksponering under og i etterkant av strålebehandlingen. Se også kapittel "Hudreaksjoner" for mer informasjon om forebygging av langtidsbivirkninger i huden og forhåndsregler for soleksponering.

Lymfødem

Lymfødem i arm oppstår fortrinnsvis hos dem som har blitt operert i armhulen og deretter fått strålebehandling mot armhulen. Vi kan lindre lymfødem gjennom lymfedrenasje og bandasjering av armen. Dette må bli gjort av en kvalifisert fysioterapeut.

Ribbeinsbrudd

Ribbeinsbrudd er relativt sjeldent, men kan oppstå og da gjerne hos dem som også har beinskjørhet. 

Fatigue

Noen pasienter føler uttalt trøtthet, slapphet og kraftig nedsatt arbeidskapasitet også etter at strålebehandlingen er avsluttet. Dette er vanligst hos pasienter som har fått kjemoterapi før strålebehandlingen. Det finnes ingen god dokumentasjon for effektive tiltak mot denne tilstanden, men noen mener at regelmessig mosjon / trening er den beste behandlingen. Vi oppfordrer derfor til regelmessig mosjon og fysisk aktivitet. Du kan også bli henvist til et rehabiliteringssenter dersom du ønsker dette etter avsluttet kreftbehandling.

Kontaktinformasjon

Informasjon om koronapandemien

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider m.m. kan avvike fra det normale. Se oppdatert informasjon på https://stolav.no/koronavirus .

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:




Kart

Kart Gastrosenteret

Se kart over Gastrosenteret. Her kan du zoom deg inn, bevege deg i de ulike etasjene og søke på rom/avdeling osv.

Se kart over Gastrosenteret.

Parkering Øya

​Parkeringsplassene og parkeringshusene driftes av Trondheim kommune.

Om parkering på Øya

 

Sykkelparkering: ​

Kart med oversikt over sykkelparkering på Øya (PDF)

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider m.m. kan avvike fra det normale. Se oppdatert informasjon til pasienter og besøkende på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?