Bivirkninger
De fleste tåler strålebehandlingen svært godt, alvorlige bivirkninger er svært sjeldne. Bivirkninger kan oppstå i perioden du får strålebehandling eller måneder til år etter at strålebehandlingen er avsluttet.
For å tåle behandlingen best mulig er det viktig å få i seg nok næring og drikke. Har du problemer med dette kan næringsdrikker være et viktig supplement for å hindre vekttap. Næringsdrikker kan du kjøpe på apoteket og ved poliklinikken / dagposten kan du få hjelp til å søke om refusjon av utgifter til næringsdrikker.
Bivirkninger som kan oppstå rett etter strålebehandlingsperioden.
Trøtthet
Du kan føle deg mer trøtt og slapp enn ellers og ha et økt søvnbehov, men du kan leve som før og arbeide som vanlig dersom du du i form til det. Sørg for nok hvile, men ta gjerne en tur i frisk luft og hold deg i lett aktivitet. Det viktig å få i deg nok næring og drikke. Trøttheten går vanligvis over i løpet av noen uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.
Hårtap i behandlingsområdet
Hår i behandlingsområdet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledose hårrøttene får.
Hudreaksjoner
Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. Hudreaksjoner kan vedvare og / eller øke i 2-3 uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.
Ta kontakt med behandlingspersonalet dersom du opplever strålereaksjoner i huden.
For å lindre ubehag, kan du smøre det bestrålte området etter behandling med f.eks. blå Apobase krem med 30 % fettinnhold, Decubal body lotion eller A-Derma Exomega lotion som alle kan kjøpes på apotek. Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning. Mild kortisonkrem (for eksempel Hydrokortison® 1%) kan brukes ved kløe / irritasjon etter avtale med personalet.
Sårdannelser i huden er sjelden, men forekommer, og krever oppfølging av kreftsykepleier med spesialkompetanse innenfor sårbehandling. Dersom det utvikler seg sårdannelse som væsker og / eller vond lukt etter at strålebehandlingen er avsluttet, tar du kontakt med Kreftklinikkens poliklinikk.
Unngå å utsette huden for unødig irritasjone. Det kan bidra til å forebygge utvikling og/eller forverring av strålereaksjoner i huden:
- Du kan dusje som normalt i behandlingsperioden, men bruk uparfymert såpe som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek). Huden som blir bestrålt bør ikke frotteres, men klappes tørr.
- Unngå å bruke produkter som er parfymerte eller inneholder metaller innenfor behandlingsområdet (for eksempel deodorant, parfyme, såpe eller krem / salve) Dersom du ønsker det kan du bruke en mild og uparfymert deodorant dersom huden i armhulen ikke er irritert, men unngå bruk av deodorant ved hudreaksjon i armhulen. Benytt barbermaskin dersom du ønsker å barbere armhulen eller andre steder med hår innenfor området som får strålebehandling – unngå høvel, hårfjerningskrem eller voks.
- Klær som dekker strålebehandlingsområdet bør være skånsomme mot huden. Bruk gjerne løstsittende overdeler (T-skjorter, gensere) av myk naturfiber, som for eksempel bomull, slik at huden blir luftet og holder seg tørr. Dersom du bruker BH kan du fotsette med det, så lenge den ikke strammer.
- Kvinner som får strålebehandling mot brystveggen bør unngå å bruke silikonprotese (innlegg i BH) i behandlingsperioden. Bomullsproteser er mer skånsomme mot huden så det kan du bruke.
- Unngå bruk av tape i behandlingsområdet. Ved behov kan du bruke selvheftende bandasjer, som for eksempel Mepilex® Lite, i samråd med behandlingspersonalet og sykepleier ved Kreftklinikkens poliklinikk.
Fortsett tiltakene for å forebygge og lindre strålereaksjoner i huden inntil disse har gått tilbake. Det kan ta opptil seks uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.
Unngå soling
Du skal ikke ha sol på det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling.
De to første årene etter strålebehandling må du dekke til området med fargede tekstiler og / eller smøre med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (- faktor 30 eller høyere).
Du kan sole kroppen på de områdene som ikke får eller har fått strålebehandling.
Svelgevansker og vekttap
Enkelte som får strålebehandlinger mot lymfeknuter nær kragebeinet kan oppleve svelgevansker dersom spiserøret er innenfor behandlingsområdet. Årsaken er at slimhinner i spiserørsveggen kan bli tørre og såre. Dette kan igjen føre til at du får nedsatt matlyst og vekttap.
Smerter ved svelging kan du lindre med Paracet brustabletter. Det kan også være aktuelt med smertestillende medikamenter forordnet av lege.
Bivirkninger som kan oppstå i behandlingsperioden eller opptil ett år etter avsluttet behandling
Betennelse i lunge utløst av strålebehandling
I sjeldne tilfeller kan det oppstå betennelse i lungevev utløst av strålebehandling med symptomer som tørrhoste, tungpustethet og eventuelt feber. En slik betennelse kan oppstå mens du er i behandling eller inntil et år atter at strålebehandlingen er avsluttet. Tilstanden må behandles med medikamenter forordnet av lege. Vedvarende hoste skal derfor undersøkes av lege ved Kreftklinikkens poliklinikk dersom du er under behandling. Oppstår symptomer på en slik betennelse etter at behandlingen er avsluttet, skal du kontakte fastlegen din for raskt avklaring.
Unngå røyking og drikk rikelig med væske.
Langtidsbivirkninger som kan oppstå måneder til år etter avsluttet strålebehandling
Det er svært sjeldent at du utvikler alvorlige bivirkninger som oppstår måneder til mange år etter avsluttet behandling, med dagens strålebehandlingsteknikker. Bivirkninger som hjertesvikt, hjertekrampe (angina) og hjerteinfarkt kan oppstå ved bestråling av venstre bryst, men er sjeldent forekommende Det kan dannes fibrose (arrdannelse) i lungevevet, men i en grad som sjelden virker hemmende i hverdagen. Røyking øker risikoen for å utviklesykdommer i både hjerte og lunger og vil også gi økt risiko for å utvikle lungekreft etter strålebehandling.
Mindre alvorlige langtidsbivirkninger etter strålebehandling kan oppstå:
Huden
Huden kan bli hard og stiv. Det kan danne seg små, mørke pigmentflekker samt tynne, røde striper i huden (teleangiektasi). Huden kan også bli mørkere og mer rødlig enn normalt. Bivirkninger fra huden er ikke farlige, men kan være kosmetisk skjemmende. Langtidsbivirkninger i huden vil ofte være forbundet med graden av akutte bivirkninger i huden og soleksponering under og i etterkant av strålebehandlingen. Se også kapittel "Hudreaksjoner" for mer informasjon om forebygging av langtidsbivirkninger i huden og forhåndsregler for soleksponering.
Lymfødem
Lymfødem i arm oppstår fortrinnsvis hos dem som har blitt operert i armhulen og deretter fått strålebehandling mot armhulen. Vi kan lindre lymfødem gjennom lymfedrenasje og bandasjering av armen. Dette må bli gjort av en kvalifisert fysioterapeut.
Ribbeinsbrudd
Ribbeinsbrudd er relativt sjeldent, men kan oppstå og da gjerne hos dem som også har beinskjørhet.
Fatigue
Noen pasienter føler uttalt trøtthet, slapphet og kraftig nedsatt arbeidskapasitet også etter at strålebehandlingen er avsluttet. Dette er vanligst hos pasienter som har fått kjemoterapi før strålebehandlingen. Det finnes ingen god dokumentasjon for effektive tiltak mot denne tilstanden, men noen mener at regelmessig mosjon / trening er den beste behandlingen. Vi oppfordrer derfor til regelmessig mosjon og fysisk aktivitet. Du kan også bli henvist til et rehabiliteringssenter dersom du ønsker dette etter avsluttet kreftbehandling.