Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo St. Olavs hospital

Behandling

Spisevansker hos barn

Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

Spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. Vanskene kan også komme til uttrykk ved at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring. Noen ganger er det en kjent årsak til vanskene, i andre tilfeller er det vanskelig å påvise noen sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanlig, og ofte normale reaksjoner på spisevanskene. Det er viktig at disse reaksjonene fanges opp da de kan opprettholde og i noen tilfeller forsterke vanskene hos barnet.

Vanskene kan kategoriseres på følgende måter;

  • Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
  • Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi.
  • Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.

Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.

Les mer om konsistenstilpasset mat for barn: "Smelter på tunga" (PDF)

Les mer om hvordan dere kan ivareta barnets spiseutvikling samtidig som næringsbehovet sikres: "Fra ernæring gjennom sonde til spising" (PDF)

Tips og råd for å sikre nok næring til barn med nedsatt appetitt: "Kosthold til barn med nedsatt appetitt og dårlig tilvekst (PDF)

Henvisning og vurdering

Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har to tverrfaglige spiseteam for barn og ungdom med spisevansker. Teamet er lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken på Øya og ved Trondsletten habiliteringssenter HABU. 

Spiseteam BUK Øya består av barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, ergoterapeut, logoped, psykologspesialist og sykepleiere. Spiseteam HABU består av barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, ergoterapeut, logoped og psykologspesialist

Eksterne henvisninger fra fastlege vurderes av barnelege ved BUK/HABU og pasienten settes opp til en time ved poliklinikken for en vurdering av om det er behov for utredning og eventuelt videre henvisning til et av spiseteamene. 

Barn og ungdom som følges opp av et av spiseteamene følges i hovedsak opp av sitt primærteam i sykehuset dersom de allerede har et oppfølgingsteam (f.eks. barn med kreft, hjertesykdom eller nevrologiske tilstander) også med hensyn til spisevansker. Primærteamene henviser til og samarbeider med spiseteamene.

Dette bør inngå i henvisningen: 

  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet
  • Aktuelle problemstillinger
  • Pågående/planlagt behandling og oppfølging, inkludert om spiseteamet lokalt er involvert.  Hvis ikke; hvorfor?
  • Tidligere sykehistorie, inkludert vekt- og vekstutvikling (legg ved percentilskjema) og tidligere utredning
    • pH-registrering 
    • Rtg Ø+V+D?
    • Blodprøver?
    • Allergiutredning?
    • Videofluoroskopi?
    • Annen gastroenterologisk utredning?
  • Tidligere spisehistorie
    • Hvordan har barnets spising og måltider vært fra nyfødtperioden
    • Når og hvordan begynte spisevanskene
    • Har barnet hatt behov for ernæring gjennom sonde/gastrostomi (spesifiser dette nærmere)
  • Status ved henvisningstidspunktet
    • Hva og hvor mye spiser og drikker barnet
    • Hvordan er måltidsrytmen og døgnrytmen
    • Ernæring gjennom sonde/gastrostomi
    • Hvilke matvarer/konsistenstyper mestrer barnet
    • Hvordan drikker barnet
    • Beskrivelse av måltid (måltidsobservasjon)
    • Vurdering basert på måltidsobservasjon (informasjon om måltid/måltidobservasjon)
    • Kartlegging av måltid (måltidsobservasjon)
    • Kartlegging av hvordan spisevanskene påvirker foreldrene og familien
  • Generell utvikling
  • Familiære, sosiale forhold med relevans for det aktuelle
  • Lokale kontaktpersoner som kan følge opp videre, eventuelt delta på utskrivningsmøte/oppsummering via digitalt møte
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt

Før

Fastleger kan henvise barn og ungdom med spisevansker til Barne- og ungdomsklinikken. En barnelege vil da i første omgang motta og vurdere henvisningen. Barnelegen kan foreta utredning og eventuelt behandling før det vurderes om det er behov for videre henvisning til et av spiseteamene.

Fastleger som har barn og ungdom med spisevansker som sine pasienter bør gjennomføre kartlegging før henvisning til Barne- og ungdomsklinikken. Opplysninger som bør inngå i henvisningen:
  • Informasjon om barnets spise- og ernæringshistorie.  
  • Vekt- og høydeutvikling. 
  • Tidligere gjennomført utredning (allergi utredning, ernæringsstatus (blodprøver) røntgen ØVD (mage/tarm), pH- registrering (surhetsgrad i magesekk/spiserør), gastointestinal utredning (mage/tarm utredning) og øre-nese-hals utredning.
  • Spiseutviklling (Hvor lenge har spiseproblemene vart og hvordan har det utviklet seg, munnmotorikk.
  • Svelgfunksjon, hvilke konsistenstyper mestrer barnet (er det indikasjon for svelgfilming/videofluroskopi?).
  • Barnets generelle utvikling.
  • Pågående/ planlagt behandling og oppfølging i kommmunehelsetjenesten.
  • Lokale kontaktpersoner som kan følge opp videre, eventuelt i samarbeid med Spiseteamet.

Før utredning og behandling for spisevanskene, er det viktig at foreldre er forberedt på spørsmål om barnets spiseutvikling og ernæringssituasjon helt fra nyfødtperioden frem til undersøkelsen. En grundig vurdering av barnets spiseutvikling og sykdomshistorie vil være utgangspunktet for utredning. Foreldrene kan bli bedt om å gjennomføre kostregistrering (skrive ned alt barnet spiser og drikker i fire dager) og gjøre videoopptak fra måltider hjemme og i barnehage/skole.




Under

Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege før en eventuell videre henvisning til Spiseteam. Videre vil barnets utvikling, lek, evne til selvregulering, måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og eventuelt vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på observasjon og eventuelt videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.

Hos noen barn er det aktuelt med tilleggsundersøkelser som blodprøver, som for eksempel pH–registrering for å utelukke refluks, eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevansker.


Noen ganger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks fra magesekken eller forstoppelse, før det er mulig å få et barn til å spise en større mengde eller mer variert mat. Dersom et barn har forsinket spiseutvikling, vil det være nødvendig med tiltak i et utviklingsperspektiv. Tilpasning av matens konsistens i forhold til barnets munnmotoriske funksjon kan være vesentlig. 

For noen barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), være nødvendig. Ved anleggelse av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det utarbeides en god oppfølgingsplan som ivaretar god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan være et kortvarig hjelpemiddel for noen, mens det for andre vil være nødvendig over lang tid. 


Selve behandlingen i spise- og ernæringsteamet medfører ikke smerter og ubehag. Noen ganger kan det være behov for blodprøver og andre medisinske undersøkelser for å avklare barnets helsetilstand. 

Spiseteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjoner (1-2 timer), som dagpasienter (opptil 5 timer) og ved dagopphold (3-4 dagers varighet). Spisevansker har mange former. Noen vansker er avgrensede, andre er resultatet av et komplekst samspill mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorer. Noen vansker er forbigående, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfeller gjennom hele livet. Vanskene kan ha vært utløst av en kjent årsak og vare ved selv om den opprinnelige årsaken er ferdigbehandlet. Det er vanskelig å si noe generelt om behandlingens varighet. 

Spiseteamet legger vekt på å samarbeide med lokale fagpersoner som for eksempel barnehage/skole, helsesykepleier og fastlege. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersoner både før og i mens behandlingen foregår. Foresatte må gi samtykke til at sykehuset tar kontakt med fagpersoner i kommunen. Det vil ofte være behov for møter mellom fagpersoner i spiseteamet og lokale fagpersoner, enten ved videomøter eller fysiske møter i kommunen eller i sykehuset. Det vil alltid være behov for veiledning til barnets foreldre, barnehage eller skole, og andre nære omsorgspersoner som har ansvar for måltider med barnet.

Etter

Spise- og ernæringsteamet legger vekt på å samarbeide med lokale fagpersoner. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersoner både før og under behandlingsoppholdet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersoner fra barnehage/skole og helsepersonell, og vi benytter også videooverførte samarbeidsmøter. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersoner og foreldre tilstede, og bidrar til at vi kan enes om planer for videre behandling og oppfølging.

Som regel overføres barnet og familien til det lokale hjelpeapparatet etter at utredningen er avsluttet og det er utarbeidet et forslag til videre tiltak og oppfølging.



Kontakt