Spisevansker hos barn
Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.
Spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. Vanskene kan også komme til uttrykk ved at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring. Noen ganger er det en kjent årsak til vanskene, i andre tilfeller er det vanskelig å påvise noen sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanlig, og ofte normale reaksjoner på spisevanskene. Det er viktig at disse reaksjonene fanges opp da de kan opprettholde og i noen tilfeller forsterke vanskene hos barnet.
Vanskene kan kategoriseres på følgende måter;
- Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
- Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi.
- Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.
Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.
Les mer om konsistenstilpasset mat for barn: "Smelter på tunga" (PDF)
Henvisning og vurdering
Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har to tverrfaglige spiseteam for barn og ungdom med spisevansker. Teamet er lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken på Øya og ved Trondsletten habiliteringssenter HABU.
Spiseteam BUK Øya består av barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, ergoterapeut, logoped, psykologspesialist og sykepleiere. Spiseteam HABU består av barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, ergoterapeut, logoped og psykologspesialist
Eksterne henvisninger fra fastlege vurderes av barnelege ved BUK/HABU og pasienten settes opp til en time ved poliklinikken for en vurdering av om det er behov for utredning og eventuelt videre henvisning til et av spiseteamene.
Barn og ungdom som følges opp av et av spiseteamene følges i hovedsak opp av sitt primærteam i sykehuset dersom de allerede har et oppfølgingsteam (f.eks. barn med kreft, hjertesykdom eller nevrologiske tilstander) også med hensyn til spisevansker. Primærteamene henviser til og samarbeider med spiseteamene.
Før
Fastleger kan henvise barn og ungdom med spisevansker til Barne- og ungdomsklinikken. En barnelege vil da i første omgang motta og vurdere henvisningen. Barnelegen kan foreta utredning og eventuelt behandling før det vurderes om det er behov for videre henvisning til et av spiseteamene.
- Informasjon om barnets spise- og ernæringshistorie.
- Vekt- og høydeutvikling.
- Tidligere gjennomført utredning (allergi utredning, ernæringsstatus (blodprøver) røntgen ØVD (mage/tarm), pH- registrering (surhetsgrad i magesekk/spiserør), gastointestinal utredning (mage/tarm utredning) og øre-nese-hals utredning.
- Spiseutviklling (Hvor lenge har spiseproblemene vart og hvordan har det utviklet seg, munnmotorikk.
- Svelgfunksjon, hvilke konsistenstyper mestrer barnet (er det indikasjon for svelgfilming/videofluroskopi?).
- Barnets generelle utvikling.
- Pågående/ planlagt behandling og oppfølging i kommmunehelsetjenesten.
- Lokale kontaktpersoner som kan følge opp videre, eventuelt i samarbeid med Spiseteamet.
Før utredning og behandling for spisevanskene, er det viktig at foreldre er forberedt på spørsmål om barnets spiseutvikling og ernæringssituasjon helt fra nyfødtperioden frem til undersøkelsen. En grundig vurdering av barnets spiseutvikling og sykdomshistorie vil være utgangspunktet for utredning. Foreldrene kan bli bedt om å gjennomføre kostregistrering (skrive ned alt barnet spiser og drikker i fire dager) og gjøre videoopptak fra måltider hjemme og i barnehage/skole.
Under
Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege før en eventuell videre henvisning til Spiseteam. Videre vil barnets utvikling, lek, evne til selvregulering, måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og eventuelt vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på observasjon og eventuelt videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.
Etter
Spise- og ernæringsteamet legger vekt på å samarbeide med lokale fagpersoner. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersoner både før og under behandlingsoppholdet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersoner fra barnehage/skole og helsepersonell, og vi benytter også videooverførte samarbeidsmøter. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersoner og foreldre tilstede, og bidrar til at vi kan enes om planer for videre behandling og oppfølging.
Som regel overføres barnet og familien til det lokale hjelpeapparatet etter at utredningen er avsluttet og det er utarbeidet et forslag til videre tiltak og oppfølging.
Kontakt
-
Kontakt Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), spiseteam
Vådanvegen 39, Lian
Vådanvegen 39
7024 Trondheim