Behandling
Spiseforstyrrelse hos voksne, døgnbehandling
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.
Diagnose og behandling
Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de fleste pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. Innleggelse i døgnenhet kan være nødvendig i akutte faser av sykdommen, eller for å redusere alvorlig undervekt når man ikke har lyktes med dette poliklinisk.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.
Utredning
Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder. I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (somatiske) og psykiske plager.
Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.
Undersøkelser som inngår i utredningen:
- Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
- Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
- Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
- Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.
Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med deg for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med deg å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.
Behandling
Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av din sykehistorie, ressurser og motivasjon for endring.
Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:
Individuell psykoterapi
Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes individuelt og i samråd med deg.
Miljøterapi
Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien.
Legemiddelbehandling
Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.
Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid
Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.
Gruppebehandling
Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.
Hvor lang tid tar normalt behandlingen?
Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer. Dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.
Oppfølging
Når du utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at du følger anbefalingene som gis og benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse.
For mange tar det lang tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.
