Psykiske lidelser hos barn og unge - pakkeforløp

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Pakkeforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. I pakkeforløpet legges det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din utredning og behandling, og for at dette skal vurderes underveis.

Innledning

For å sikre god oppfølging og unngå unødig venting får du en egen forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i pakkeforløpet.

4 ungdommer som går bortover en gang. Vi ser ruggen deres. Sort/hvitt bilde, men en person har en knallrød hettegenser på seg.

Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inne i deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre. Foto:colourbox.com

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Hvis legen din eller annen helse- og/eller sosialtjeneste mener at du trenger hjelp med følelsene og tankene dine, kan de be BUP om dette ved å sende henvisning. En henvisning er en beskjed som forteller hvem du er, hvordan livet ditt er og hva de tror du strever med. Henvisning sendes for eksempel fordi:

  • du føler deg deprimert
  • du kjenner på angst
  • du har tanker om å ikke ville leve lenger
  • du tenker på å skade andre eller deg selv
  • du opplever å ha et vanskelig forhold til mat
  • du ruser deg
  • du har opplevd eller opplever noe alvorlig og/eller vondt
  • du sliter med søvnen
  • du har stort fravær, problemer med konsentrasjonen eller ofte havner i trøbbel på skolen

Før henvisningen sendes, skal den som skriver den ha snakket med deg om dine opplevelser og hva du selv tenker er lurt å gjøre. Du skal også få informasjon om hva som skjer når henvisningen er sendt. Hvis du vil, kan du skrive en egen henvisning som sendes sammen med den andre henvisningen.

Når BUP mottar henvisningen, vil det bli vurdert om BUP er det rette stedet for deg å få hjelp. Ikke alle trenger hjelp på BUP. Mange kan for eksempel få god hjelp fra helsesøster eller en lærer. Når vurderingen er gjort, får dere et brev om hva de har bestemt.

Dine rettigheter

Er du 16 år er du helserettslig myndig. Det vil si at du må være enig i helsehjelpen du skal få. Du kan også velge hvor mye foreldrene dine (de som har ansvar for deg) skal involveres i det som skjer.
Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli hørt når du sier din mening. Er det spesielle grunner til at du ikke vil at foreldrene dine skal involveres eller informeres, bør dette respekteres. De kan likevel ha krav på informasjon, hvis det er nødvendig for at de skal kunne ta vare på deg. Dette gjelder også selv om du er over 16 år. I så fall vil de ansatte på BUP snakke med deg for å finne ut hva som er riktig, mulig og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldrene dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite hva som vil bli sagt og få mulighet til å bli med i planleggingen av hvordan det skal sies.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge (gjelder fra 1. januar 2019): Henvisning og start – psykiske lidelser, pakkeforløp barn og unge.

1. Utredning

Det første BUP vil gjøre er å prøve å forstå hva du strever med og hva slags hjelp du trenger. Dette kalles utredning. Utredningen begynner alltid med samtaler for å: 

  • bli kjent
  • gå gjennom henvisningen og bli enige om hva du trenger
  • få vite hvordan plagene dine har utviklet seg
  • få vite hva du og foreldrene dine tenker om hva som er problemet og årsaken til det
  • gi informasjon om utredningen
  • vurdere om det er fare for selvmord og/eller vold
  • spørre om søsken og hva de trenger
  • finne ut om kroppen din trenger å undersøkes for sykdommer
  • snakke om hvilken hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til flere samtaler med deg og foreldrene dine, kan det hende at BUP vil be deg om å svare på spørreskjemaer eller gjøre forskjellige oppgaver, for eksempel på pc. Det kan også hende at de vil snakke med en lærer eller andre voksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utredningen som BUP starter med kalles for basis utredning. En basis utredning skal gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på BUP. Og for mange vil denne utredningen være nok. Trenger BUP lenger tid, kan en bruke seks uker ekstra på en utvidet utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.

2. Behandling

Behandling vil si at du og foreldrene dine jobber sammen med BUP for at du skal få det bedre. Behandlingen planlegger dere med utgangspunkt i hva akkurat du trenger.

Hva som skal skje, når og hvorfor skrives ned i en behandlingsplan. Behandling kan for eksempel være:

  • Samtaler med deg alene, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommer som har liknende opplevelser
  • At du gjør forskjellige oppgaver, som å trene på triks som kan hjelpe 
  • At de voksne rundt deg får tips og råd om hvordan de kan hjelpe og støtte deg
  • Medisiner

Å få behandling betyr ikke alltid at man kan ta vekk det som er vondt eller vanskelig. Noen ganger handler det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når følelsene eller tankene blir plagsomme.

Hvis du har flere hjelpere kan det være nyttig med samarbeidsmøter. Da kan alle samarbeide for at du skal få det best mulig. BUP inviterer bare til slike møter dersom det er bra for deg og dere selv vil det. Hvis du får hjelp fra flere kan det bety at du kan få en individuell plan. Det er en plan over hvem som skal gjøre hva.

3. Oppfølging

Før behandlingen avsluttes, skal BUP snakke med dere om hvordan utredningen og behandlingen har vært. Da kan de lære av det dere forteller og bli enda bedre på å gi god hjelp.

Dere vil også snakke om hva du og familien din kan gjøre fremover hvis ting blir vanskelig. Og trenger du videre hjelp og støtte etter at behandlingen på BUP er avsluttet, lager dere en plan for det.

Til slutt skriver BUP en melding som sendes til fastlegen. Denne meldingen kalles epikrise og forteller hva som er gjort, hva du trenger fremover og hvem som gjør hva.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk
Telefon
72573000
mandag - fredag 08.00 -15.30
E-post
Postadresse

St. Olavs hospital HF

BUP-klinikk

Postboks 3250 Torgarden

7006 Trondheim

Programansvarlig
Jostein Arntzen

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.