De fleste operasjonene blir gjennomført 3- 6 måneder etter at symptomene oppsto. Operasjon er aktuelt dersom pasienten har vedvarende utstrålende smerter eller redusert funksjon i den ene eller begge armene. Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nerven for å gi smertelindring i armen, og øke sjansen for å gjenvinne muskelkraft og hudfølelse. En del av pasientene opplever også en bedring av nakkesmertene. Dersom pasienten har store smerter eller nedsatt kraft i en eller begge armene, kan fastlegen henvise for akutt operasjon.
Hva er et prolaps
Noen ganger kan det bli en liten sprekk i den ytre harde ringen av mellomvirvelskiven. Gjennom denne sprekken kan noe av den myke, indre delen av skiven presse seg ut (skiveprolaps) og gi trykk mot nerveroten. Trang nerverotkanal skyldes ofte aldersforandringer i ledd, ben eller leddbånd (kalles også forkalkninger), og medfører at nerven gradvis får mindre plass i kanalen.
Både nakkeprolaps og forkalkninger kan en sjelden gang påvirke ryggmargen. Pasienten vil da få andre symptomer i form av nummenhet i armer eller ben, klossethet i hendene, dårlig gangfunksjon og vannlatingsplager. Disse pasientene har oftest ikke mye smerter i nakken. Denne tilstanden kaller vi cervikal myelopati.
Årsak
Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får skiveprolaps eller trang nerverotkanal i nakken. Flere faktorer kan være av betydning, men ofte er det en kombinasjon av flere årsaker. Alder og arvelig disponering er sannsynligvis de viktigste årsakene.
Forekomst
Vi har ikke gode tall på forekomsten av prolaps eller trang nerverotkanal i nakken. Denne type aldersforandringer er vanlig på bilder av nakken (røntgen og MR) og sees hos ca 50% av personer over 50 år. Det er imidlertid bare et fåtall av disse som får de typiske symptomene. Forekomsten er sannsynligvis under 1%.
I Norge opereres ca 850 pasienter pr. år.
Prognose
De fleste som får prolaps i nakken blir bra av seg selv uten behov for kirurgisk behandling.
Dersom smertene ikke går over innen rimelig tid, kan operasjon likevel være et bra alternativ.
Når det er godt samsvar mellom sykehistorie/symptomer og bildefunn, er det stor sannsynlighet for at en operasjon vil hjelpe. Imidlertid er det ingen garanti for det. En operasjon hjelper best på de smertene som stråler ned i armen(e).
Studier
Mange studier som sammenligner ulike typer kirurgisk behandling av utstrålende armsmerte, finner gode resultat av behandling
Det er imidlertid få studier som sammenligner ikke-kirurgisk behandling med kirurgi.
En svensk studie fra 2013 der en sammenligner fysioterapi alene med kirurgi og fysioterapi, fant følgende:
Andel pasienter som ble bedre/mye bedre 1 år etter tiltak – 87 % i kirurgigruppa etter 1 år, 62% i den andre gruppa som ikke ble operert. Det er mindre forskjell mellom gruppene etter 2 år.
Dette betyr altså at mer enn 6 av 10 ble bra uten kirurgisk behandling. En ser også at de som blir operert får raskere bedring, men at langtidsresultatene er ganske like.