HelsaMi
Velg språk
Peritonealdialyse

Peritonealdialyse

Peritonealdialyse, også kalt posedialyse, utfører du hjemme. Med litt planlegging kan du fint kombinere behandlingen med jobb og reiser. Ved peritonealdialyse blir dialysevæske ført inn i bukhulen gjennom et kateter på magen din. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer, og dermed mister effekt.


Innledning

Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Ved peritonealdialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen blir transportert over i dialysevæsken. Dialysevæsken inneholder glukose i varierende konsentrasjon, avhengig av hvor mye væske som skal trekkes ut. 

Hvis du starter med peritonealdialyse, og dette ikke fungerer medisinsk eller passer for deg, har du mulighet til å bytte over til hemodialysebehandling.

Symptomreduksjon

Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av peritonealdialyse. Peritonealdialyse erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt uc, men symptomene blir redusert.

Kost- og drikkerestriksjoner

Med peritonealdialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.

 

Det finnes to ulike metoder for peritonealdialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til peritonealdialyse blir levert hjem til deg, og er plasskrevende.

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med kronisk nyresykdom blir henvist til nyremedisinsk poliklinikk i god tid før det er aktuelt med nyreerstattende behandling (peritonealdialyse, hemodialyse eller nyretransplantasjon). Valg av behandlingsform gjør du etter grundig diskusjon med nyrelegen og eventuelt nyresykepleier.


Før

Kateter

Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som vi opererer inn, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftest i narkose, i sjeldne tilfeller i lokalbedøvelse. Dette vil du få nærmere beskjed om på forhånd. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med inngrepet.

Stell av kateterutgang




 

Opplæring

På sykehuset får du grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen blir tilpasset den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker. Hvis du trenger hjelp, vil pårørende/hjemmetjenesten kunne utføre posedialysen. De får i så fall opplæring fra sykehuset. Vi tilbyr også hjemmebesøk hvis det er nødvendig.

Under

Manuelle poseskift (CAPD) 

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret du har fått operert inn i bukhulen. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag fire timers mellomrom; det vil si morgen, formiddag, ettermiddag og kveld.

Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, blir dialyseposene varmet opp til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset. 

Det tar ca. 40 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske. 

Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.

Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

Automatisert peritonealdialyse (APD)

Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos noen blir behandlingen avsluttet om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1 og 2,5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.

Etter

Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske. Der sjekker vi blant annet om innholdet av avfallsstoffer i blodet blir redusert tilstrekkelig. 

Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene: 

  • du blir slapp og har lite energi
  • du får dårlig matlyst
  • du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust



Vær oppmerksom

Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.

De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:

  1. Infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret bli fjernet som følge av en slik alvorlig infeksjon
  2. Lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
  3. Knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
  4. Utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken


Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Behandlingshjelpemidler

​Enheter for behandlingshjelpemidler i Norge

Regional enhet for behandlingshjelpemidler

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

Blodprøve

​Blodprøve kan taes flere steder.


E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon​

Sist oppdatert 16.05.2023
Fant du det du lette etter?