Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Peniskreft

Behandlingsprogram,

Peniskreft er en sjelden kreftform, med 25-50 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom man kommer tidlig til lege.

Les mer om Peniskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Peniskreft

Nesten alle tilfellene oppstår på eller under forhuden eller på penishodet, men kan også oppstå andre steder på penis.

​Symptomene kan være

  • skorpe, sår eller vortelignende utvekst
  • vond lukt
  • kløe
  • svie
  • berøringssmerte
  • rødhet
  • brennende smerte

Såret kan etter hvert forverre seg og føre til ødelagt vev (nekrose) og bakteriell infeksjon med vond lukt kan forekomme.

Peniskreft kan være vanskelig å oppdage tidlig da det oftest starter under forhuden, og dermed er lite synlig.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging av peniskreft

​Årsakene til peniskreft kan være

  • trang forhud (fimose)
  • dårlig hygiene 
  • infeksjoner
  • mange seksualpartnere
  • HPV (Humant papillomavirus)

Man ser en økt risiko for peniskreft hos menn med trang forhud (fimose). Fimose gjør at renhold blir vanskeligere. Trang forhud, og dermed vanskeligheter i forhold til god hygiene, kan føre til gjentatte infeksjoner. Å ”åpne” forhuden med en liten operasjon, gjør hygienen lettere og kan derfor være viktig.

HPV, som er en svært vanlig seksuelt overførbar virusinfeksjon, synes å spille en viktig rolle i kreftutviklingen. Ved mange seksualpartnere kan risikoen for smitte av HPV (Humant Papillomavirus) være større.

HPV finner man oftest i forstadiet til kreft (før det er utviklet kreft). I halvparten av de HPV-positive svulstene er det påvist HPV 16 og 18 som det nå er vaksine mot. Man regner derfor med at HPV-vaksinene også vil kunne beskytte mot peniskarsinomer og forstadiene, men dette er ennå ikke dokumentert i kliniske studier.

Les mer om Peniskreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Peniskreft kan være et sår eller skorpe på penis som ikke vil gro. Det kan også være en utvekst eller svulst (tumor). 

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

 

Forløpskoordinator

Forløpskoordinator peniskreft

Mari Sandrød Owesen
Kirurgisk klinikk
72 82 87 29

Forløpskoordinatoren skal sikre oppfølgingen din

Alle helseforetak/sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren har ansvar for å sette opp dine timer, og skal være din kontaktperson. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet. Det vil si at utredning, behandling og oppfølging skjer uten unødig ikke-medisinsk begrunnet ventetid.

Hvem kan svare på spørsmål om hva?

Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt utredningen, timer og lignende. Forløpskoordinatoren er ofte en sykepleier, men kan også ha en annen yrkesbakgrunn. Legen som henviser deg inn i pakkeforløp for kreft informerer deg om hva pakkeforløp er og hva du kan forvente. Har du spørsmål om pakkeforløp for kreft, kan du ta kontakt med fastlegen, forløpskoordinator eller lege i spesialisthelsetjenesten. Det er alltid legen som svarer på medisinske spørsmål.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder for peniskreft (Helsedirektoratet)                                               
       

1. Utredning

Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, vil du få time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Det tas ofte også en vevsprøve av svulsten for å stille riktig diagnose.

Det er viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette kan man ta i bruk ultralyd, som viser hvilke lymfeknuter som eventuelt må undersøkes med celleprøver. Dette innebærer at man suger ut celler fra lymfeknutene med en tynn nål. Disse cellene vil så bli analysert for å se etter mulig spredning.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Velg peniskreft i oversikten
Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  


Vi har laget en video som viser hvordan en ultralydundersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

 

  1. Før

     

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

  2. Under

     

    Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

  3. Etter

     

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

     

Vær oppmerksom

 

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Gå til Ultralydundersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.


Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

 

  1. Før

     

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikk i god tid før undersøkelsen hvis du er gravid.

  2. Under

     

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

     

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid, har alvorlig allergi, allergisk astma eller nedsatt nyrefunksjon bør gi Klinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd, slik at vi kan vurdere om det trengs eventuell forbehandling, eller andre tiltak før undersøkelsen gjennomføres.

Gå til CT-undersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Gastrosenteret
Nevrosenteret
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

 

  1. Før

     

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

     

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

     

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Nevrosenteret

2. Behandling

Hvis du har  kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med peniskreft vil som regel behandlingen være operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling. 

Kirurgisk inngrep på penis kan være alt fra et mindre inngrep, til å fjerne deler av (reseksjon), eller hele penis (amputasjon) hvis det er nødvendig. Ved mindre kirurgiske inngrep kan du opprettholde full eller delvis seksuell funksjon. Ved kirurgi risikerer man at penis ikke kan fungere som tidligere. 

Mistanke om spredning

Ved mistanke om spredning til lymfeknuter i lysken gjøres det såkalt vaktpost-diagnostikk (sentinel node) og/eller fjerning av alle lymfeknutene i lysken (lyske glandeltoilett). 

Vaktpost-diagnostikker en annen metode for å se om det er spredning til lymfeknutene i lysken. Du får sprøytet inn en liten mengde av et radioaktivt stoff ved siden av tumor eller sår i penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne de eller den lymfeknuten («vaktpost lymfeknuten») hvor det er mest sannsynlig at det finnes spredning av kreftceller. Denne lymfeknuten kan så fjernes med kirurgi.

Dersom det påvises spredning til lymfeknuter i lysken, vil man operere bort alle lymfeknutene i lysken på denne siden (lyske «glandel toilette»). Dette gjør vi for å forsøke å hindre at kreftceller sprer seg videre i kroppen, og for å kartlegge hvor mange lymfeknuter som inneholder kreftceller.

Ved påvist spredning til lymfeknuter i lysken gis det ofte i tillegg strålebehandling med eller uten cellegift for å øke sjansen for at kreften ikke kommer tilbake.

Langtkommet sykdom

Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativer ved langtkommet sykdom.

Behandling med CO2 laser

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Søvnløshet hos pasienter med avansert kreftsykdom

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mulig. De første to årene skal det være kontroll hver tredje til sjette måned, deretter noe sjeldnere. Oppfølgingen innebærer klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT-undersøkelser er også aktuelt.

Oppfølgingen gjøres som et samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanligvis avsluttes etter 5-10 år. 

Det er viktig at du selv følger med og rapporterer om nyoppståtte ting i oppfølgingsperioden.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du bør ta kontakt med fastlegen dersom du får nye sår på penis eller får sår som ikke vil gro. Du må også være oppmerksom på nyoppståtte kuler på penis og i lyskeområdet. Dette kan være tegn på tilbakefall. 

Det er viktig at forhuden trekkes tilbake når penis undersøkes.

Arrangementer

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter

  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.
Sist oppdatert 06.12.2017