HelsaMi
Velg språk

Peniskreft

Peniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

 

Forløpskoordinator

Forløpskoordinator peniskreft

Mari Sandrød Owesen
Kirurgisk klinikk
72 82 87 29

Forløpskoordinatoren skal sikre oppfølgingen din

Alle helseforetak/sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren har ansvar for å sette opp dine timer, og skal være din kontaktperson. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet. Det vil si at utredning, behandling og oppfølging skjer uten unødig ikke-medisinsk begrunnet ventetid.

Hvem kan svare på spørsmål om hva?

Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt utredningen, timer og lignende. Forløpskoordinatoren er ofte en sykepleier, men kan også ha en annen yrkesbakgrunn. Legen som henviser deg inn i pakkeforløp for kreft informerer deg om hva pakkeforløp er og hva du kan forvente. Har du spørsmål om pakkeforløp for kreft, kan du ta kontakt med fastlegen, forløpskoordinator eller lege i spesialisthelsetjenesten. Det er alltid legen som svarer på medisinske spørsmål.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder for peniskreft (Helsedirektoratet)                                                         
       
        

Utredning

Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, får du time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid for utredning. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. Hva disse timene innebærer varierer litt, basert på om man mistenker kreft eller forstadier til kreft. I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft, forstadier til kreft, eller en ufarlig tilstand i penis.

Ved etablert mistanke om kreft eller forstadier til kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Vi tar ofte også en vevsprøve av det mistenkte området for å stille riktig diagnose.

Mange kreftformer kan spre seg, og peniskreft vil stort sett alltid spre seg til lymfeknutene i lyskene før den eventuelt sprer seg videre til andre steder i kroppen. Det er viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette kan vi ta i bruk ultralyd, som viser hvilke lymfeknuter som vi eventuelt må undersøke med celleprøver. Dette innebærer at vi suger ut celler fra lymfeknutene med en tynn nål. Disse cellene blir så  analysert for å se etter mulig spredning. Andre bildeundersøkelser som MR, CT og PETCT kan også være aktuelle. 

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi kunne oppsummere, og planlegge videre behandling. Dersom vi ikke kan påvise kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

Vi har laget en video som viser hvordan en ultralydundersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

 

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid, har reagert på kontrastmiddel tidligere eller har nedsatt nyrefunksjon bør gi Klinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd.

Gå til CT-undersøkelse

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Vevsprøve (biopsi)


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft eller forstadier til kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et multidisplinært teammøte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg.​ ​Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?​


For pasienter med peniskreft vil behandlingen stort sett være operasjon. Enkelte ganger bruker man cellegift i forkant av operasjon, såkalt neoadjuvant kjemoterapi. Forstadier til peniskreft vil ofte kunne behandles medikamentelt.

Kirurgisk inngrep på penis kan være alt fra et mindre inngrep som å fjerne forhuden eller laserbehandle, til større inngrep som amputasjon. Det finnes i dag mange kirurgiske teknikker som gir god organsparing, og organsparing er et av de viktigste prinsippene i dag ved kirurgisk behandling av peniskreft. I noen tilfeller vil man da kunne opprettholde seksuell funksjon. Bivirkninger kan inkludere tap av penislengde og nedsatt følsomhet i penis. Det gjøres også en vurdering av din vannlatingsfunksjon i forkant av kirurgi for å bevare best mulig vannlatingsfunksjon i det enkelte tilfellet.

Mistanke om spredning

Dersom peniskreften sprer seg, vil dette skje via lymfebaner til lymfeknuter i lysken. Det er derfor viktig å få undersøkt disse skikkelig. Ved mistanke om spredning til lymfeknuter i lysken gjøres det såkalt vaktpostlymfeknute-diagnostikk (sentinel node). Dette er et mindre inngrep hvor man bare fjerner en eller noen få lymfeknuter. 

Ved bekreftet spredning til flere lymfeknuter i lysken vil man fjerne alle lymfeknutene i lysken (lyske glandeltoilett). 

Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk fjernes den lymfeknuten eller de lymfeknutene som ligger nærmest svulsten. Du får sprøytet inn en liten mengde av et radioaktivt stoff ved siden av svulsten eller såret på penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne de eller den lymfeknuten («vaktpostlymfeknuten») hvor det er mest sannsynlig at det finnes spredning av kreftceller. Denne lymfeknuten kan så fjernes med kirurgi.

Dersom det påvises spredning til lymfeknuter i lysken, vil vi operere bort alle lymfeknutene i lysken på denne siden. Dette kalles lyskeglandeltoalette. Dette gjør vi for å forsøke å hindre at kreftceller sprer seg videre i kroppen, og for å kartlegge hvor mange lymfeknuter som inneholder kreftceller.

Ved påvist spredning til lymfeknuter i lysken avhenger det av hvor omfattende 
spredningen er. Noen pasienter må da også fjerne lymfeknuter i bekkenet. I tillegg skal man vurderes for kjemoterapi. Strålebehandling gis vanligvis ikke med mindre det er snakk om palliasjon, altså symptomlinding. 

Langtkommet sykdom

Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativer ved langtkommet sykdom, og hvor man ikke kan kurere kreften, såkalt palliativ behandling.

Oppfølging

Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mulig. De første to årene skal det være kontroll hver tredje måned, deretter hver 6 måned i 3 år. Ved forstadier til kreft er det vanligvis oppfølging hver 3 måned i 1 år. Oppfølgingen innebærer klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT og PETCT-undersøkelser er også aktuelt.

Oppfølgingen gjøres som et samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanligvis avsluttes etter 5 år.

Det er viktig at du selv følger med og rapporterer om nyoppståtte symptomer i oppfølgingsperioden.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig. Det finnes tilbud i form av kreftsykepleiere, psykologer, sosionomer, sexologer og fysioterapeuter i dag.

Faresignaler

Du bør ta kontakt med fastlegen eller behandlende avdeling dersom du får nye sår på penis eller får sår som ikke vil gro. Du må også være oppmerksom på nyoppståtte kuler på penis og i lyskeområdet. Dette kan være tegn på tilbakefall. 

Det er viktig at forhuden trekkes tilbake når penis undersøkes.

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Sist oppdatert 04.10.2022
Fant du det du lette etter?