Parkinsons sykdom

Behandlingsprogram, Nevropoliklinikken

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen  skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

 

Les mer om Parkinsons sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom oppstår når visse nerveceller i hjernen slutter å lage nok dopamin. Hvorfor dette skjer hos noen, er uklart. Dopamin er et signalstoff nervecellene trenger.

Dopaminmangel gir problemer med å kontrollere musklene. Sykdommen gir derfor endringer i bevegelsene dine.      

Et tidlig tegn er skjelvinger i en hånd. Dette kalles på fagspråket tremor. Over tid begynner du å gjøre ting saktere, og musklene kan bli stive. Ganglaget blir ofte preget av små skritt, og du kan lettere miste balansen.

Symptomer på Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom gir plager som kan deles i fire grupper:

  • Skjelvinger (tremor) i hendene, spesielt når du er stresset eller slapper av. Ofte arter dette seg ved at tommelen gnis inntil pekefingeren i en bevegelse som ligner den man gjør når man triller en pille eller en perle mellom fingrene.

  • Stive muskler, på fagspråket kalt rigiditet. Dette kan gjøre det vanskelig å bevege seg, for eksempel å komme seg ut av en stol. Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv.

  • Sakte bevegelser. Dette kalles på fagspråket bradykinesi eller akinesi. Det kan være vanskelig å komme i gang med en bevegelse. Gjøremål som tidligere var fort gjort, kan nå ta lengre tid, for eksempel å kle på seg. Håndskriften din kan bli liten og hakkete. Dette kalles på fagspråket mikrografi.

  • Dårlig balanse, på fagspråket kalt postural instabilitet. Det hender mennesker med Parkinsons sykdom stopper midt i en bevegelse og ikke klarer å ta neste skritt. Skrittene blir også ofte små.

Du vil sannsynligvis ikke få alle disse symptomene da Parkinsons sykdom arter seg forskjellig fra person til person. I begynnelsen er symptomene milde, men de blir ofte verre over tid.

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer, og etter en fysisk undersøkelse. Blodprøver og bildediagnostikk av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har, slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Les mer om Parkinsons sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Symptomer ved Parkinsons sykdom:

  • Skjelvinger
  • Ustabilitet
  • Stivhet
  • Trege bevegelser
  • Tap av luktesans
  • Depresjon


 

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.

1. Utredning

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.

2. Behandling

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom  blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen Parkinsonspasienter vil kunne bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling. 

Les mer om  Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle tremor (skjelvinger) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi med stereotaktisk teknikk plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.


 

Det finnes flere ulike områder vi kan stimulere, avhengig av hvor hovedsymptomene ligger. Stimulering av ventralis intermedius kjernen (VIM) i thalamusområdet er mest aktuell hos pasienter hvor hovedsymptomene er skjelvinger (”thalamusstimulering”). Stimulering i globus pallidus internus kjernen (GPi) er aktuelt hvor symptomene hovedsakelig er uttalt dystoni og rigiditet. Stimulering i nucleus subthalamicus (STN) på begge sider av hjernen gjøres ofte på pasienter med Parkinsos sykdom når symptomene er uttalte dyskinesier og uttalte ”on-off” fenomener, men også ved skjelvinger og rigiditet.


 


 Illustrasjonsfoto: colourbox.com

 

Vi har som mål ved Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, at ventetiden fra pasienten søkes inn til operasjon til operasjonsdato skal være under tre måneder. I 2015 var gjennomsnittlig ventetid for operasjon under 6 uker.

DBS-teamet ved Nevroklinikken, St. Olavs Hospital

Behandling med dyp hjernestimulering krever tett samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Nevrokirurgisk avdeling. Vi har i dag en dedikert gruppe med nevrologer, nevrokirurger, nevropsykolog og dedikerte sykepleiere som er ansvarlige for utredningen, behandlingen og den videre oppfølgingen av pasientene.

1. Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.

Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.

MR undersøkelse av hjernen utføres vanligvis dagen før operasjon.


 

Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.

Før operasjonen skal du være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også snus, drops, tyggegummi og lignende. Du kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. Vanligvis skal du være medikamentfastende fra midnatt på operasjonsdagen. 
 

 

Medikamenter

Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

 
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

 
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

 

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

 

Røyking 

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

 

P-piller

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

 

Infeksjoner

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

2. Under

Når du kommer til operasjonsstuen får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT undesøkelse. Før rammen blir montert blir det satt lokalbedøvelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen. Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder.

Hvis du har dystoni (ufrivillige bevegelser), foregår inngrepet i narkose.


 

 

                                        Illustrasjonsfoto: colourbox.com

3. Etter

Etter operasjonen må du ligge noen timer (vanligvis 4-6 timer) på overvåkingsavdelingen.

Stingene

Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.

 

 

Pågående forskningsprosjekter på DBS

Trondheim DBS-studie har som formål å studere effekten av behandlingsformen DBS, samt å studere hjernefunksjoner relatert til Parkinsons sykdom. Prosjektet er et samarbeid mellom Nevrologisk avdeling, Nevrokirurgisk avdeling og Kavli Instituttet. DBS har godt dokumentert effekt på motoriske symptomer og livskvalitet, men effekten på kognitive og affektive symptomer er mangelfullt kartlagt. Hovedmålet for dette prosjektet er å studere effekten av behandlingsformen DBS, samt å studere hjernefunksjoner relatert til Parkinsons sykdom. Prosjektet inneholder en klinisk hovedstudie (DBS-long) og en nevrofysiologisk del-studie (DBS-rec). Alle pasienter som tilfredsstiller kravene til DBS-kirurgi ved St. Olavs Hospital får forespørsel om deltakelse i DBS-long. En undergruppe av disse forespørres også om deltakelse i DBS-rec. I tillegg pågår et forskningsprosjekt for å kartlegge livskvaliteten hos pasienter med Parkinsons sykdom. Kartleggingen gjøres ved hjelp av måleinstrumentene EuroQol-5D (EQ-5D) og Parkinson Disease Questionnaire 39 (PDQ-39) som fylles ut av pasientene 1-2 dager før operasjon, og 3 og 12 måneder etter operasjon.

Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %. 

Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene. 

 
Nevro øst
Besøksadresse
Edvard Griegs gate 8 (Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800
mandag - søndag Hele døgnet
Nevrologisk poliklinikk
Telefon
72575200
mandag - torsdag 08:00 - 20:00
fredag 08:00 - 16:00
-
E-post
Postadresse

Nevrologisk poliklinikk

St.Olavs Hospital

7006 Trondheim


 

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

Les mer om  Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)

Enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle skjelvinger (tremor) vil være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer en elektrode i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri) på brystet, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører. Når batteriet i generatoren må skiftes, gjøres det ved operasjon.

Når du har fått implantert elektroder, er det nødvendig med skifte batteri når dette går tom for strøm. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

1. Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikk hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

Du vil også få en samtale med lege, kirurg og anestesilege.

Etter besøket på poliklinikken kan du reise hjem i påvente av operasjonen, eller du kan bo på pasienthotell. Hvis du ikke er i stand til å reise hjem, blir du innlagt på sengeposten.

Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.


 

Medikamenter

Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

 
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

 
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

 

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

 

Røyking 

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

 

P-piller

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

 

Infeksjoner

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

 


 

2. Under

Selve operasjonen gjøres i lokalbedøvelse. Batteriene i pulsgeneratoren blir skiftet.

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på intensivavdelingen 4 - 6 timer før du overflyttes til sengeposten. Her vil du bli værende i 3 - 7 dager før du får reise hjem.

Før hjemreise skal du til kontroll til nevrolog.

 

Etter utskrivelse

Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege ved utreise.

 

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg etter hjemreise bør du ta kontakt med fastlegen din eller legevakt.

 

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Ved mistanke om sårinfeksjon bør du ta kontakt med sykehuset.

 

Bade/dusje

Du kan dusje og vaske hår når stingene er fjernet 1 uke etter operasjonen. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

 

Stingene

Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 dager etter operasjonen.
 
 
Nevro øst
Besøksadresse
Edvard Griegs gate 8 (Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800
mandag - søndag Hele døgnet
Nevrokirurgisk avdeling
E-post
Postadresse

Nevrokirurgisk avdeling

St. Olavs Hospital

7006 Trondheim

3. Oppfølging

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom og har behov for oppfølging og behandling ivaretas dette av kontroller som er avtalte og når behov oppstår. Oppfølgingen skjer av nevrologer eller sykepleiere som jobber ved nevrologiske avdelinger.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Nevrologisk poliklinikk
Telefon
72575200
mandag - torsdag 08:00 - 20:00
fredag 08:00 - 16:00
-
E-post
Postadresse

Nevrologisk poliklinikk

St.Olavs Hospital

7006 Trondheim

Programansvarlig
Jan Aasly
Nevro øst
Besøksadresse
Edvard Griegs gate 8(Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800
mandag - søndag Hele døgnet

Kart

Kart Nevro øst

Se kart over Nevro øst. Her kan du zoom deg inn, bevege deg i de ulike etasjene og søke på rom/avdeling osv.

Parkering Øya

Kart over parkering (PDF)

 

Parkeringsplassene og parkeringshusene driftes av Trondheim kommune. Mer informasjon her:

https://trondheimparkering.no/parkering/st-olavs-hospital 

Sykkelparkering Øya

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs Hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs Hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim.

Rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Kunst - "Visuelle vitaminer"

Kunstsamlingen ved St. Olavs hospital, Øya, er Norges største utenfor museumsinstitusjonene, når det gjelder antall verk og budsjett.

Visuelle vitaminer

Legevakt

​Du må ringe 116117 før du oppsøker legevakta. Du vil da få et oppmøtetidspunkt utfra hvor alvorlig henvendelsen er. Hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du fortsatt ringe 1 1 3. Telefonnummer til legevakt 116117 gjelder i hele landet.

Legevakta driftes av Trondheim kommune.

Mat og servering

Det er flere spisesteder på sykehuset.

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men flere poliklinikker, inntakskontor, og noen laboratorier har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Hva er callback?

Callback innebærer at telefontjenesten er åpen for publikum hele døgnet, slik at du som innringer alltid får gitt din beskjed uavhengig av åpningstider.

Ha fødselsnummeret klart før du ringer

Vi ber deg om å ha fødselsnummeret på 11 siffer klart før du ringer. Dette er frivillig, men vil være til stor hjelp når vi skal ringe deg tilbake. Dersom du ringer på vegne av andre, for eksempel egne barn, er det barnets fødselsnummer du skal oppgi.

Du kan ringe inn din beskjed når som helst på døgnet

Du kan ringe avdelingen når det passer deg best.

Hvis du har time på én av avdelingene og vet at du ikke kan møte til avtalt tid, er det en fordel at du varsler i så god tid som mulig. Da har avdelingen en mulighet til å innkalle andre pasienter slik at  timen ikke blir stående ledig.

Betaling for ikke å møte

Varsel om at du ikke kan benytte timen må gjøres senest 24 timer før avtalen. Avbestilling senere enn 24 timer før avtalen medfører et gebyr på 640 kroner (i 2016).  

- Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-postadresse, telefonnummer eller personnummer.