HelsaMi
Velg språk
Nevrologisk poliklinikk

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen  skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

 

Ventetider

Innledning

Symptomer ved Parkinsons sykdom:

  • Skjelvinger
  • Ustabilitet
  • Stivhet
  • Trege bevegelser
  • Tap av luktesans
  • Depresjon

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.

Utredning

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.

Behandling

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen parkinsonspasienter kan bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling. 

Les mer om Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med skjelvinger (essensiell tremor) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.

 

Det finnes flere ulike områder vi kan stimulere, avhengig av hvor hovedsymptomene ligger.

  • Stimulering av ventralis intermedius kjernen (VIM) i thalamusområdet er mest aktuell hos pasienter hvor hovedsymptomene er skjelvinger (”thalamusstimulering”).
  • Stimulering i globus pallidus internus kjernen (GPi) er aktuelt hvor symptomene hovedsakelig er uttalt dystoni (ufrivillige bevegelser) og rigiditet (stivhet i muskulaturen).
  • Stimulering i nucleus subthalamicus (STN) på begge sider av hjernen gjøres ofte på pasienter med Parkinsons sykdom når symptomene er uttalte bevegelsesvansker (dyskinesier) og uttalte ”on-off” fenomener, men også ved skjelvinger og rigiditet.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Vi har som mål ved Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, at ventetiden fra pasienten søkes inn til operasjon til operasjonsdato skal være under tre måneder. I 2015 var gjennomsnittlig ventetid for operasjon under 6 uker.

DBS-teamet ved Nevroklinikken, St. Olavs Hospital

Behandling med dyp hjernestimulering krever tett samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Nevrokirurgisk avdeling. Vi har i dag en dedikert gruppe med nevrologer, nevrokirurger, nevropsykolog og dedikerte sykepleiere som er ansvarlige for utredningen, behandlingen og den videre oppfølgingen av pasientene.

  1. Før

    1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

    Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.

    Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.

    MR undersøkelse av hjernen utføres vanligvis dagen før operasjon.

    Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

    Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Smykker, piercing og lignende legges igjen hjemme. Vanligvis skal du være medikamentfastende fra midnatt på operasjonsdagen.
    Medikamenter
    Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.
    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.
    Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse.
    Alkohol
    Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.
    Røyking
    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.
    P-piller
    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.
    Infeksjoner
    Du bør ikke ha en infeksjon ved operasjonstidspunktet på grunn av økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT undesøkelse. Før rammen blir montert blir det satt lokalbedøvelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen. Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder. Hvis du har dystoni (ufrivillige bevegelser), foregår inngrepet i narkose.

    Illustrasjonsfoto: colourbox.com

  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer (vanligvis 4-6 timer) på overvåkingsavdelingen.

    Stingene

    Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.

    Pågående forskningsprosjekter på DBS

    Trondheim DBS-studie har som formål å studere effekten av behandlingsformen DBS, samt å studere hjernefunksjoner relatert til Parkinsons sykdom. Prosjektet er et samarbeid mellom Nevrologisk avdeling, Nevrokirurgisk avdeling og Kavli Instituttet. DBS har godt dokumentert effekt på motoriske symptomer og livskvalitet, men effekten på kognitive og affektive symptomer er mangelfullt kartlagt. Hovedmålet for dette prosjektet er å studere effekten av behandlingsformen DBS, samt å studere hjernefunksjoner relatert til Parkinsons sykdom. Prosjektet inneholder en klinisk hovedstudie (DBS-long) og en nevrofysiologisk del-studie (DBS-rec). Alle pasienter som tilfredsstiller kravene til DBS-kirurgi ved St. Olavs Hospital får forespørsel om deltakelse i DBS-long. En undergruppe av disse forespørres også om deltakelse i DBS-rec. I tillegg pågår et forskningsprosjekt for å kartlegge livskvaliteten hos pasienter med Parkinsons sykdom. Kartleggingen gjøres ved hjelp av måleinstrumentene EuroQol-5D (EQ-5D) og Parkinson Disease Questionnaire 39 (PDQ-39) som fylles ut av pasientene 1-2 dager før operasjon, og 3 og 12 måneder etter operasjon.

Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %.

Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene.

Gå til Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

Les mer om Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)

Enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med skjelvinger (essensiell tremor) vil være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer en elektrode i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri) på brystet, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører. Når batteriet i generatoren må skiftes, gjøres det ved operasjon.

Når du har fått operert inn elektroder, er det nødvendig å skifte batteri når dette går tom for strøm. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du "pasientkontroll", vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

  1. Før

    1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikk hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

    Du vil også få en samtale med lege, kirurg og anestesilege.

    Etter besøket på poliklinikken kan du reise hjem i påvente av operasjonen, eller du kan bo på pasienthotell. Hvis du ikke er i stand til å reise hjem, blir du innlagt på sengeposten.

    Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

    Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.

    Medikamenter
    Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.
    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.
    Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse.
    Alkohol
    Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.
    Røyking
    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.
    P-piller
    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.
    Infeksjoner
    Du bør ikke ha infeksjon ved operasjonstidspunktet på grunn av økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

  2. Under

    Selve operasjonen gjøres i lokalbedøvelse. Batteriene i pulsgeneratoren blir skiftet.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på intensivavdelingen 4 - 6 timer før du overflyttes til sengeposten. Her vil du bli værende i 3 - 7 dager før du får reise hjem.

    Før hjemreise skal du til kontroll hos nevrolog.

    Etter utskrivelse
    Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege ved utreise.
    Feber
    Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg etter hjemreise bør du ta kontakt med fastlegen din eller legevakt.
    Betennelse
    Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Ved mistanke om sårinfeksjon bør du ta kontakt med sykehuset.
    Bade/dusje
    Du kan dusje og vaske hår når stingene er fjernet 1 uke etter operasjonen. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.
    Stingene
    Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 dager etter operasjonen.

Gå til Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)



Oppfølging

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom vil du få behandling og oppfølging av nevrolog og sykepleiere som jobber ved nevrologisk avdeling. Du skal til regelmessige kontroller hos oss, men kan også ta kontakt dersom det skulle oppstå noe nytt før neste avtalte kontroll.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

Blodprøve

​Blodprøve kan taes flere steder.


E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim ​og driftes av Compass Group.

Kontakt hotellet for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon​

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Kart Nevro øst

Se kart over Nevro øst. Her kan du zoom deg inn, bevege deg i de ulike etasjene og søke på rom/avdeling osv.

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Sist oppdatert 13.04.2023
Fant du det du lette etter?