HelsaMi
Poliklinikk karkirurgi

Nedsatt blodtilførsel til beina

Nedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer. Kronisk nedsatt blodtilførsel blir ofte utredet videre med tanke på annen behandling. Kritisk nedsatt blodtilførsel og hvilesmerter, eller sår, krever utredning og behandling i løpet av noen dager.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlege eller lokalsykehus kan det ta inntil 12 uker til du blir utredet. Ved akutte tilfeller blir du bli henvist til undersøkelse og behandling umiddelbart.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisninger skal sendes til:

St. Olavs Hospital, karkirurgisk poliklinikk, AHL-senteret. 

Henvisning av pasienter ved mistanke om nedsatt arteriell sirkulasjon i underekstremitetene

Pasienter med nedsatt arteriell sirkulasjon kan oppleve gangsmerter alene, smerter om natten, hvilesmerter eller sår og gangren i føttene. Det er ingen glidende overgang mellom disse stadiene, og mens gangrelaterte smerter har et godartet forløp, vil natt- og hvilesmerter kunne føre til gangren dersom blodsirkulasjon ikke kan forbedres.    

Pasienter med gangrelaterte smerter bør rådes til gangtrening og eventuell røykestopp, og kan med fordel observeres over noen måneder før de henvises til karkirurgisk vurdering.     

Pasienter med begrensede sår og gangren kan henvises til poliklinikken, mens pasienter med langvarige smerter og store sår kan drøftes med vakthavende karkirurg for akutt innleggelse på dagtid.     

Sengeliggende pasienter og andre uten gangfunksjon vil vanligvis ikke være kandidater for forsøk på revaskularisering, og dersom amputasjon synes å være det mest realistiske alternativet bør disse pasientene henvises til ortopedisk avdeling for dette. 

Kriterier for henvisning

Gangrelaterte smerter (claudicatio intermittens) med store begrensinger i jobb og dagligliv, eller nattsmerter eller fotsår eller gangren. 

Før henvisning til karkirurgisk poliklinikk skal følgende avklares:

  • Anamnese
  • Opplysninger om diabetes, hjerte- og lungesykdom
  • Bruk av antikoagulasjon
  • Eventuelle allergier
  • Beskrivelse av pulsforhold i lyske, knehase og fot
  • Ankeltrykksmåling

Innledende diagnostikk 

  • Hb (uavklart anemi som kan forverre ischemien).
  • Kreatinin (svekket nyrefunksjon som krever tiltak før CT- eller MR-angiografi hos oss)
  • Angiografi brukes bare som ledd i utredning før planlagt intervensjon (endovaskulær eller åpen kirurgi), og bør fortsatt bare bestilles fra karkirurgisk poliklinikk.

Andre tiltak

Dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner bør pasienter med aterosklerose i underekstremitetene tilbys platehemmer (eks. Albyl E 75 mg x 1) i tillegg til kolesterolsenkende medisin. 

Annen informasjon

Pasienten blir innkalt pr. brev eller telefon. Henvisningen bør derfor inneholde adresse opplysninger og helst mobilnummer.    

Utredning

Varighet på utredning: 30-45 minutter

Ved første undersøkelse kjenner vi etter puls i beina og måler blodtrykket ved ankelen.  Dersom du kun har smerter ved gange, konsentrerer vi oss om behandling av risikofaktorer (stoppe røyking, kontrollere blodtrykk) og gir deg medikamenter som beskytter blodårene mot ytterligere forsnevringer.

Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det første og høyeste tallet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Du bør ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke, eller innta koffein de siste 15-30 minuttene før blodtrykket skal måles.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

    Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Sted
Nevrosenteret

Du blir oppfordret til å gå så mye du orker, og til å presse deg selv om du får smerter i beina.  Etter en treningsperiode på tre til seks måneder skal du vanligvis inn til ny vurdering.  Da vurderer vi om du trenger en røntgenundersøkelse av blodårene, enten ved CT- eller MR angiografi.

Les mer om Angiografi og intervensjon

Angiografi og intervensjon

 

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.

  1. Før

    Ved kjent graviditet eller redusert nyrefunksjon kontakter vi røntgenavdelingen eller den avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved tidligere alvorlige reaksjoner på røntgenkontrastmiddel.

    Ved enklere karintervensjonsinngrep er faste ikke nødvendig. Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, skal pasienten faste. Regime for dette fås ved innkalling eller i avdelingen. Faste er også nødvendig når pasienten trenger narkose eller sedering. Dette avgjøres i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet. Videre kan det ved undersøkelser i mageregionen være aktuelt med tømming av tarm. Prosedyre for dette fås også ved innkalling.

    Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

    De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, enten på poliklinikk eller på dagpost. Dette vil fremgå av innkallingen, og mer detaljerte forberedelser til undersøkelsen vil bli gitt ved innkalling eller ved avdeling når time blir avtalt.

    Før undersøkelsen vil du vanligvis få et medikament som gjør deg avslappet.

  2. Under

    Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.

    Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.

    Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.

    Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre noe smerte, men dette er forbigående.

    Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.

  3. Etter

    Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med 2 timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

    Etter undersøkelsen får du reise hjem hvis vi anser det som forsvarlig, og du bor under en times kjøretur fra sykehuset. Hvis dette ikke er aktuelt blir du som regel flyttet over på pasienthotellet og kan dra hjem dagen etter.

    Disse prosedyrene kan være langvarige. Noen prosedyrer kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen vil gi beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.

    Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette avgjøres før utskrivning.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

Gå til Angiografi og intervensjon

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret

 

Dersom du allerede har sår i beina, smerter om natten eller i hvile på dagtid, er det vanligvis grunn for at vi bør ta røntgenbilder allerede etter første konsultasjon.

Etter at bildene er vurdert av røntgenlege og kirurg, vurderer vi videre behandling som operasjon eller blokking av blodårer (endovaskulær intervensjon). I noen tilfeller er slik behandling ikke aktuelt, eller teknisk ikke mulig på grunn av blodårenes tilstand.

Detaljert informasjon om forberedelse til undersøkelse og utredning får du ved innkalling til time ved poliklinikken, eller ved sengeavdelingen når time blir avtalt her.

Behandling

Nedsatt blodtilførsel til beina kan være akutt eller kronisk. Fra du er utredet til du blir behandlet kan det ta inntil 12 uker. Ved akutte tilstander vil behandlingen bli satt i gang i løpet av ett til to døgn.

Ved akutt behandling fjerner vi blodpropper enten med et ballongkateter eller ved å løse dem opp ved hjelp av et kateter (trombolyse). Trombolyse tar vanligvis ett til to døgn. Dersom det er forsnevringer i åresystemet, må vi av og til også foreta en åreblokking i lokalbedøvelse. Etter slik åpning av blodårene legger vi av og til inn en stent (armering).

Les mer om Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina

Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina

Trombolyse betyr at vi bryter ned blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Før vi starter trombolysebehandlingen undersøker vi om du har blodpropp med røntgen (CT). Vi tar blodprøver av deg, og de fleste får innlagt et blærekateter.

  2. Under

    På røntgenavdelingen legger vi inn et trombolysekateter inntil eller gjennom blodproppen. Dette blir som regel lagt fra lysken, og vi sørger for at du får lokalbedøvelse under behandlingen.
    Du vil være sengeliggende på overvåkningsavdelingen eller intensivavdelingen så lenge trombolysebehandlingen pågår.
    Under trombolysebehandlingen må du faste i hele eller deler av behandlingsforløpet. Du vil likevel kunne få drikke underveis.
    Det er røntgenavdelingen som kontrollerer behandlingsresultatet.

  3. Etter

    Når vi avslutter trombolysebehandlingen, fjerner vi trombolysekateteret og starter prosessen med å lukke såret. Dette gjør vi ved å bruke en lukkemekanisme, eller ved å legge press på innstikkstedet.
    Etter behandlingen blir du etter hvert overført til en sengepost hvor du blir til du kan reise hjem. De fleste kan reise hjem dagen etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Det er ikke uvanlig at pasienter som får trombolyse opplever økende smerter i bena under behandlingen. Du vil få smertestillende ved behov.

Gå til Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina

Ved behandling av kroniske tilfeller blir blodåren enten blokket ut med ballong (eventuelt etterfulgt av stent) for å fjerne åreforkalkning, eller vi legger en ny åre forbi det trange eller tette området (bypass).

Blokking blir gjort ved at vi fører inn et kateter inn i pulsåren din, som regel i lyskeområdet. Som regel er det nødvendig å blokke ut forsnevringer i blodåren, og/eller legge inn armering (metallstent) for å holde blodåren åpen. Denne behandlingen omtales som PTA (Percutan Transluminal Angioplastikk). I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre trombolyse ved kroniske tilstander også.

Les mer om Operasjon av trange blodårer i beina

Operasjon av trange blodårer i beina

 

Hensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes flere behandlingsmetoder og metoden velges ut fra hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.

 

  1. Før

    Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk

    Du kan ta med en av dine pårørende når du får informasjon.

    • Legen orienterer om behandlingen under oppholdet.

    • Sykepleier gir deg informasjon om forberedelsene til operasjonen, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren spør om ting knyttet til ernæring, aktivitet, vannlatning/fordøyelse. Hensikten er å vite om vi må ta spesielle hensyn under oppholdet.

    • Kirurgen informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen.

    • Anestesilegen informerer om bedøvelsen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelle tidligere operasjoner.

    Prøver og undersøkelser
    • Blodprøver

    • Vekt og høyde

    • Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig. En portør kommer da innom avdelingen og følger deg til røntgenavdelingen.

    • EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig. Prøven tas på avdelingen.

    • Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon.

    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte /pyjamas etterpå.

    • Du vil få tilbud om sovemedisin av nattevakten.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Forberedelser operasjonsdagen
    • Hvis du er hjemme, møter du på avdelingen nydusjet.

    • Hvis du ligger på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06 for at du skal få tid til morgenstell og tannpuss.

    • Vi barberer området hvor du skal opereres. Dette gjør vi for å minske infeksjonsrisikoen.

    • Noen pasienter får ”premedikasjon” før operasjonen. Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Vi bestemmer om du skal ha dette. Ta med egne medisiner, og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse.

    På store pulsårer i magen og bekkenet bruker vi ofte kunstige blodårer av polyester eller teflon til å forbipassere forsnevringen med. På lår eller legg benytter vi vanligvis din egen vene som erstatning for den åren som har gått tett, men av og til legges det kunstige årer nedover bena også. I andre tilfeller kan vi ”skrelle” ut åreforkalkningen.

    Kirurgen vil informere deg om hvilken metode vi skal benytte i ditt tilfelle.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du først ligge på en oppvåkningsavdeling, deretter til sengepost. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, eventuelle smerter og annet viktig. Du vil ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Vi fjerner utstyret gradvis i løpet av de første dagene. Vanligvis vil du få flytte ut i avdelingen allerede operasjonsdagen.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er viktig å starte med opptrening så raskt som mulig etter operasjonen. De første dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Trening virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang.

    Allerede dagen etter operasjonen vil en fysioterapeut eller en sykepleier hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.

    Etter hvert er det viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Du kan bevege deg som vanlig inntil smertegrensen. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

    Dersom du er blitt by-passoperert, bør du unngå å sitte med for stor bøy/”knekk” i lyske og knær (mindre enn 90). Slik kan du forhindre at blodforsyningen til beinet klemmes av.

    Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

    Kosthold

    Du kan begynne å spise og drikke samme kveld som du er operert. I starten kan det være vanlig med dårlig matlyst. Da er det bedre å spise små, men hyppige måltider. Vi kan tilby deg næringsdrikker og alternativ meny fra kjøkkenet. Det er viktig å drikke rikelig, helst 2 liter daglig.

    Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales.

    Generelle kostråd

    Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten.

    • Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker, grovt brød og kornprodukter.
    • Begrens fettinnholdet i kosten - spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer.
    • Spis lite sukkerholdig kost.
    • Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk.
    Smerter

    Det er vanlig med sårsmerter etter en slik operasjon. Du vil derfor få epidural smertelindring gjennom et kateter som er innlagt i ryggen. I tillegg vil vi gi deg andre smertestillende medikamenter til faste tider, og etter behov.

    Disse sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Operasjonssåret

    Såret er lukket med små metallstifter eller sting. Stiftene/stingene skal fjernes ca.12- 14 dager etter operasjonen hos din fastlege. Såret bør være tildekket med bandasjer til stingene er tatt ut.Du kan dusje to til fire dager etter operasjonen. Dusj med bandasjene på, og legg på nye bandasjer etterpå. Vent med karbad til det er gått tre til fire uker.

    På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte bandasjer ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering.

    Det er vanlig med hevelse i beinet som er operert, spesielt i legg og fotblad. Dette skyldes økt blodsirkulasjon. Hevelsen vil avta etter hvert, men det kan ta opptil flere uker. Det er viktig at du er i aktivitet og at du hever benet ved hvile, for eksempel på en fotskammel.

    Røyking

    Røyking er uheldig for kroppens blodårer både på kort og lang sikt. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets, hjernens og beinas blodårer.

    Hvis du fortsetter å røyke etter operasjonen er det betydelig økt risiko for at blodåren(e) kan gå tett(e) igjen.

    Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen til å bli en eks-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. Vi vil gjerne hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Ved vår avdeling har vi et tilbud om oppfølging av røyestopp. Om du ønsker kontakter vi deg etter utskrivelse for å høre hvordan det går.

    Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke produkter å få kjøpt på apoteket som kanskje kan være til hjelp: plaster, tyggegummi, inhalator og spray.

    Hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er vanligvis to til tre dager etter operasjonen.

    • Før du reiser, vil du få snakke med en lege

    • Vi måler blodtrykket på begge beina dine for å kontrollere blodsirkulasjonen før du reiser fra avdelingen.

    • Vi ordner med resepter og eventuelt sykemelding.

    • Du skal til kontroll etter cirka fire uker.

    • Vi formidler kontakt med hjemmesykepleien før du reiser hjem ved behov.

Gå til Operasjon av trange blodårer i beina

Avdeling
Karkirurgisk seksjon
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret

Oppfølging

Du skal til første kontroll ved Kirurgisk poliklinikk ca. fire uker etter operasjonen. Etter bypasskirurgi kan det være aktuelt med nye kontroller etter tre og seks måneder, og de fleste av pasientene vil bli innkalt til en avsluttende kontroll ett år etter behandling. 

Hva skjer ved kontroll

Sykepleier måler ankeltrykk, og kirurgen kontrollerer operasjonssåret og hører om du eventuelt har hatt noen komplikasjoner etter operasjonen.  Dersom det er lagt en bypass, vil den av og til bli kontrollert med ultralyd.

Eventuelt behov for rehabilitering

Etter operasjon er det viktig å komme opp av sengen og bevege seg så snart som mulig. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp.

Fysioterapeut eller sykepleier vil hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Forventet egeninnsats

Det er viktig at du fortsetter treningen når du er kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset.

Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?