HelsaMi
Barne- og ungdomsklinikken

Nedre luftveisinfeksjoner hos barn

Nedre luftveisinfeksjoner er infeksjoner i luftveiene som sitter nedenfor stemmebåndene. Vi regner vanligvis tre hovedtyper sykdommer til nedre luftveisinfeksjoner; bronkiolitt, bronkitt og lungebetennelse.

 

Innledning

Henvisning og vurdering

Nedre luftveisinfeksjoner blir alltid henvist som øyeblikkelig hjelp til Barne- og ungdomsklinikken. Lege på kommunal legevakt eller fastlegen kan henvise barn til vurdering i Barn mottak ved St. Olavs Hospital. Legevaktslegen vil først undersøke barnet og ofte forsøke effekt av inhalasjonsmedisiner før eventuelt behov for kontakt med Barn mottak for akutt henvisning til vurdering eller innleggelse.

I pasientmottaket vil barnet først vurderes av en sykepleier. Sykepleieren bruker et systematisk vurderingssystem som kalles triage. Dette brukes for å vurdere hastegrad på behandlingen. Barnet blir vurdert som rød pasient (haster mest), oransje pasient (haster litt mindre), gul pasient eller grønn pasient (ikke tiltrengende øyeblikkelig hjelp, kan vente). Om det kommer inn barn med høyere hastegrad enn ditt barn, kan det oppstå noe ventetid på venterommet etter at barnet har fått triage vurderingen.

Legen ser til barnet i Barn mottak så fort det lar seg gjøre, men prioriterer pasienter som har høyest hastegrad. Røde pasienter kan ikke vente og skal alltid tilses umiddelbart av lege.

Dere kan være sammen med barnet under hele oppholdet i Barne- og ungdomsklinikken (med unntak av under narkose).

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

En vakthavende barnelege (overlege eller lege under utdanning i barnemedisin) vil undersøke og vurdere barnet på et behandlingsrom i Barn mottak. Her vil det bli tatt stilling til om det er behov for blodprøver og/eller røntgen av lungene. Ved blodprøve er det muligheter for å bruke bedøvelsesplaster.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Hvor kan du ta blodprøve på St. Olavs hospital?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, skal disse blodprøvene primært bli tatt hos fastlegen/rekvirent. For mer utfyllende informasjon, se her: Informasjon om prøvetaking ved St. Olavs hospital

Ved prøvetakinger som krever mer enn vanlig blodprøvetaking, for eksempel prøver som skal tas i forbindelse med spesielle behandlinger, kan bestille time her.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking. Dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking dersom du blir fulgt opp av en avdeling ved St.Olavs hospital, da er det bare å møte opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. St. Olavs hospital har laget en video som forklarer hvordan en blodprøvetaking foregår på barn. Det anbefales at man ser denne videoen hjemme sammen med barnet for å forberede barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time før blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

     


     

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

     

Gå til Røntgen av lungene

Behandling

Ved nedre luftveisinfeksjoner:

vil legen ofte se om barnet har behov for inhalasjonsmedisiner på forstøver eller såkalt pariapparat.

Les mer om Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehus

Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehus

 

Inhalasjonsbehandling blir gitt til pasienter med pustebesvær. Ved inhalasjon med forstøver kommer damp med medisiner eller saltvann ned i luftveiene. Virkningen inntrer raskt og gjør det enklere å puste.

 

  1. Før

     

    Før behandlingen vil legen undersøke barnet, observere hvordan det puster, og sjekke allmenntilstanden. Behandlingen krever ingen forberedelser, men det kan være lurt å pusse/rense nesen med saltvann ved behov.

  2. Under

     

    Forstøverapparat er en maskin som lager damp av medisiner i væskeform, eller saltvann, som dampes inn i barnets luftveier via en maske som plasseres over munn og nese. For større barn kan man benytte et munnstykke istedenfor en maske. De fleste barn protesterer gjerne de første gangene, men som oftest går det bedre etter hvert. Mindre barn bør sitte på fanget eller støttes opp av voksne. 

    Trenger barnet behandling, vil vi gi saltvann eller medisiner gjennom et inhalasjonsapparat. Hvilken type saltvann eller medisin som blir gitt er avhengig av årsaken til behandlingen. Noen medisiner demper hevelsen i slimhinnene i lungene og løser opp slimet, og noen kan utvide stram muskulatur i luftveiene. Dette vil gjøre det lettere for barnet å puste igjen. Når barnet puster bedre, trenger det ofte ikke flere inhalasjoner. Noen ganger vil vi da kunne gi samme medisin videre i form av spray.

    Behandlingstiden og hyppigheten varierer fra barn til barn. Noen trenger få inhalasjoner, og andre trenger hyppige inhalasjoner over flere dager. Foreldre får ikke gi inhalasjon de første gangene uten at helsepersonell er tilstede. Tilstrekkelig opplæring må gis først.

  3. Etter

     

    Noen ganger gir vi forstøverbehandling før innleggelse. Hvor mye forstøverbehandlingen hjelper vil bestemme om det er nødvendig med innleggelse. Hvis barnet er over seks måneder barnet og har god hjelp av forstøverbehandling, kan dere få med forstøverapparat hjem. Dere vil få opplæring i bruken av forstøverapparatet og  den væsken som skal brukes (saltvann eller medisiner).

    Etter inhalasjoner som inneholder kortikosteroider er det viktig å skylle munnen og tørke ansiktet med en fuktig klut.

Vær oppmerksom

 

Det er ingen komplikasjoner forbundet med inhalasjonsbehandling. Enkelte medikamenter kan gi økt puls en stund.

Gå til Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehus

Oppmøte
Har du spørsmål angående behandlingen hjemme, kan du komme direkte til Barn mottak eller ta kontakt på telefon: 72 57 47 64.

Ved bronkiolitt (nedre luftveisinfeksjon hos barn under 2 år):

vil det ofte gis bare forstøverbehandling (inhalasjoner) med saltvann og ikke legemiddel. Dette er for å løsne slim i lungene. Noen ganger kan det være nødvendig å gi racemisk adrenalin. Da er medisinen i saltvannet, som barnet puster inn  fra forstøverapparatet, tilsatt adrenalin. Hvis vi bruker racemisk adrenalin skal lege og sykepleier vurdere om barnet har effekt av medisinen, og medisinen skal gis når barnet har behov for det. Ikke etter faste tider. Dette gjør vi for å stresse/forstyrre barnet i minst mulig grad.

Hvis barnet har tilbakevendende episoder med tetthet i brystet kan det dreie seg om barneastma. Da kan det være aktuelt å gi barnet inhalasjoner med kortisonpreparat (flyide/pulmicort) og medisiner som åpner luftveiene (ventoline). Kortisontabletter (betapred eller prednisolon) gis ikke rutinemessig til barn med bronkiolitt.

Barn med astma:

får ofte forverrelser av sin astma i forbindelse med infeksjoner, spesielt ved virusinfeksjoner eller forkjølelser. Barn med astmaforverring blir vurdert på samme måte som barn med nedre luftveisinfeksjon og effekten av forstøverbehandling vurderes i pasientmottaket for barn. Barn med astmaforverring og innlegges på sykehus vil som regel få kortisontabletter og hyppige inhalasjoner. Det kan være aktuelt å gi adrenalinsprøyte eller astmamedisiner direkte i blodåren intravenøst (infusjon med teofyllin) hvis barnet er svært tett av astma.

Alvorlig nedre luftveisinfeksjon eller astmaforverring:

Ved alvorlig infeksjon kan barnet bli så tett i pusten at det må ha pustestøtte. Første trinn på slik støtte er «high flow» surstofftilførsel.

En svært sjelden gang vil barn behandles på respirator i forbindelse med nedre luftveisinfeksjon eller astma.

Oppfølging

Det er vanligvis ikke behov for kontroll etter innleggelse for nedre luftveisinfefksjoner. Hvis barnelegen vurderer at barnet ditt bør ha oppfølging og/eller kontroll, vil du få beskjed om det før utskriving.

Ved lungebetennelse kan det noen ganger være aktuelt å kontrollere med røntgenbilde av lungene etter hjemreise. Hvis det er mistanke om astma, henviser legen på sykehuset barnet ditt til praktiserende barnelege (tidligere friskt barn) eller poliklinikk for allergologi (risikobarn) i Barne- og ungdomsklinikken.

Barn med meget hyppige infeksjoner kan noen ganger ha behov for å få utredet immunforsvaret. Noen barn har nytte av en vurdering hos øre-nese-hals- lege etter utskriving.

 

Kriterier for utskriving

Pasientene kan skrives ut nå forholdene er vedvarende tilstede; når pasienten er i generell bedring:

  • Avtagende pustebesvær
  • Uten pustestopp
  • Uten surstoff tilskudd i 8-12 timer inklusive en periode med søvn
  • Spiser noe/en del selv
  • Trygge foreldre

Hjemmeinhalasjonsforstøver er aktuelt etter utskrivelse hvis barnet fortsatt har mye tungpust eller slim, og har effekt av inhalasjoner. Vi sender vanligvis ikke forstøverapparat hjem til korttidsbruk til barn under seks måneder.

Prognose

Hovedregelen er at barn som ikke har tilgrunnliggende sykdom blir friske av nedre luftveisinfeksjoner innen 1-2 uker. Det er en viss risiko for astmautvikling hos barn som har hatt bronkiolitt i spedbarnsalder. Vi utreder ikke rutinemessig alle barn etter bronkiolitt.

Forskning

Ved St. Olavs Hospital har vi en stor satsning på forskning på nedre luftveisinfeksjoner hos barn. Det forskes på å finne ut mer om virusene som gir luftveisinfeksjon og astmaforverring hos barn. Vi søker også å finne forklaring på hvordan virusinfeksjoner kan bidra til at noen barn utvikler astma. Ved innleggelsen vil dere få informasjon om «Luftveisstudien» og bli spurt om deltagelse i denne.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim ​og driftes av Compass Group.


Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Skole

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Fant du det du lette etter?