Denne terapiformen skal være noe mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker til grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre, så vel som sine ytre, opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte mennesker ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grublingen, og la de negative tankene komme, uten å la de ta for stor plass.