Før

Innleggelsesdagen

På innleggelsesdagen skal du ha en innkomstsamtale med sykepleier, lege og vakthavende kirurg. I tillegg vil fysioterapeuten komme og informere om aktivisering etter operasjonen.

Før operasjonen vil du få informasjon av kirurgen som skal operere deg, og anestesilegen som skal gi deg narkosen.

Du har anledning til å ha med pårørende når du mottar informasjon.

Du skal ta blodprøver, røntgen av lungene dine og hjerterytmeprøver (EKG).

Forberedelser kvelden før operasjonen

• Operasjonsområdet blir barbert.
• Dersom du ikke har hatt avføring i løpet av dagen, vil du få et lite klyster om kvelden.
• Du skal dusje og vaske håret før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe.
• Du må fjerne neglelakk og sminke.
• Du får tilbud om sovemedisin om kvelden av nattevakten.
• Fra midnatt skal du faste, det vil si ikke spise, drikke, røyke, snuse, tygge tyggegummi eller suge på pastiller.

Alt dette står mer detaljert i innkallingsbrevet ditt.

Forberedelser operasjonsdagen

Hvis du bruker tabletter på morgenen, får du disse av sykepleieren, hvis ikke annet er avtalt. Det kan være litt forandringer fra det du vanligvis tar på grunn av den forestående operasjonen. Selv om du faster, kan du svelge tablettene med litt vann.

Før operasjonen får du beroligende medisiner.

Tannproteser tas ut før operasjonen.

Under

Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt imot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkose. Vi legger inn små tynne plastrør (kanyler) på armene dine, og anestesilegen legger eventuelt inn et tynt plastrør i ryggen (epiduralkateter). Epiduralkateteret blir brukt for å gi smertestillende medisiner under og etter operasjonen.

Etter at du har sovnet, vil anestesipersonalet legge et rør i luftrøret ditt for å koble deg til en pustemaskin (respirator) som hjelper deg til å puste under operasjonen. Vi legger også inn et urinkateter inn i urinblæra. Dette gjør vi for å kunne overvåke og behandle deg best mulig under og etter operasjonen.

På slutten av operasjonen legger kirurgen inn et rør (thoraxdren) for å drenere luft og væske fra operasjonssåret. Når du er våken og stabil nok, fjerner vi røret i halsen, og du puster selv.

Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til intensivavdelingen, og deretter til overvåkningen.

Du vil være koblet til en del utstyr og slangerså vi blant annet kan observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. I tillegg observerer vi om det er luft- og væskelekkasje fra sårhulen via thoraxdrenet. Hvor mye luft og væske som kommer, vil avgjøre hvor lenge du trenger dette drenet. Før vi fjerner drenet, tar vi som regel et røntgenbilde av brystkassen din.

Andre eller tredje dag etter inngrepet vil vanligvis det meste av slanger og ledninger bli fjernet. Du flytter da til et vanlig rom på sengeposten.

Fysisk aktivitet og opptrening

Etter operasjonen bør du variere stillinger i sengen for å fremme god lungefunksjon. Du vil allerede på operasjonsdagen få hjelp til å sitte på sengekanten, og til å stå ved sengen dersom du er i stand til det.

Fysioterapeuten går gjennom pusteøvelser og snakker med deg om hvor viktig det er med egenaktivitet. Egenaktiviten bidrar til å forebygge komplikasjoner, og gjør at du kommer raskere i form.

Sårsmerter

Det er vanlig å ha smerter og nummenhetsfølelse i sårområdet etter inngrepet. Graden av smerte vil variere, men blir vanligvis mindre i løpet av den første uken etter operasjonen.

For å lindre smerten i operasjonssåret, vil de fleste få ryggmargsbedøvelse, epiduralbedøvelse (EDA). Du kan også få andre smertestillende medisiner. Det er nødvendig med god smertelinding for at du skal kunne puste dypt, hoste og være i aktivitet. Si fra til sykepleier om du har vondt, slik at du får tilstrekkelig smertestillende.

Uansett om vi fjerner mye eller lite av lungen, vil operasjonssnittet ved åpen kirurgi stort sett være det samme. Derfor forventes det samme ubehaget/smertene etterpå.

Det er vanlig å få noe smerte/ubehag i skulderen etter operasjonen. Dette på grunn av stillingen armen ligger i under operasjonen.

Pusten/lungene

Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Etter en lungeoperasjon kan slim samle seg opp i luftveiene. Du skal derfor drive pusteøvelser og opphosting av slim regelmessig. Noe slimdannelse i luftveiene, og av og til væskeansamling i lungesekken, gjør at du lett kan føle deg kortpustet under trening/daglig aktivitet. Pusten vil gradvis bedre seg. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk.

Dette er noe av det fysioterapeuten vil snakke med deg om etter operasjonen.

Operasjonssåret

Etter tre til fire dager er sårkantene tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke etter dusjen, så legger vi på ny bandasje. Vi kontrollerer sårene regelmessig. Såret er vanligvis lukket med tråd som vil forsvinne av seg selv. Unntaket er de stingene som står igjen etter festet av thoraxdrenet. Stingene etter drenet skal fjernes ca. 2 uker etter operasjonen. Det vil bli gjort på lokalsykehuset ditt, eller du kan få fjernet dem hos fastlegen din.

Pasientorganisasjoner og tilbud

Kreftforeningen

Lungekreftforeningen

Vardesenteret

Pusterommet - Aktiv mot kreft

Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset den enkelte pasient. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, krever det at vi har et godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Vi vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles, hvor høy stråledose vi skal gis og antall behandlinger.

Vi starter vanligvis med å ta CT-bilder av den delen av kroppen din som vi skal behandle. CT-bildene blir brukt til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Noen skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din, og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerker. Dette gjør vi for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen blir utført på stråleterapiavdelingen.

Under

Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Før

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av plager

Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

Under

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

Etter

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller og oppfølging

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

Hjemmetid

Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

• Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
• Forandringer i pusten
• Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
• Sengeliggende med økt søvnbehov
• Døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Sorggrupper.no