Lungefunksjonsmåling
Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene.
Sykdommer i lunger eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum.
Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.
Før
Hvordan kan jeg forberede meg?
- Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
- Unngå store anstrengelser rett før undersøkelsen.
- Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan påvirke vurderingen av resultatet.
Under
Hvordan foregår undersøkelsen?
Det er flere typer lungefunksjonsmåling:
- Spirometri (Flowvolum): Du blåser så kraftig du kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling. Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest). Spirometrien måler hvor mye luft som kommer ut det første sekundet (FEV1) og hvor mye som kommer ut totalt (FVC).
- Bodybox (helkroppspletysmografi): Du sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene. Denne undersøkelsen måler hvor mye luft det er i brystkassen (TLC).
- Diffusjonskapasitet (DLCO): Du puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Undersøkelsen gir et mål for hvor godt lungene tar opp oksygen og dermed om lungevevet er normalt.
- Pulsoksymetri: Et instrument festes til fingeren din og måler blodets oksygenmetning i prosent.
- Ergospirometri (kardiopulmonal belastningtest, CPET): Du anstrenger deg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig måler vi en rekke forskjellige funksjoner i lungene, som for eksempel luftstrøm, oksygenopptak, utskillelse av kulldioksyd, eller hjerterytme. Det varierer litt hvilke hjerte- og lungeundersøkelser vi gjør under belastningen. Undersøkelsen kan vise om det er hjertet eller lungene som begrenser deg.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt. For å få et godt resultat må du imidlertid gi full innsats, og dette kan være anstrengende hvis du har redusert lungefunksjon.
Hvor lenge varer undersøkelsen?
Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.
Etter
Du får snakke med legen etter undersøkelsen. Legen forklarer resultatet av undersøkelsen.
Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Du trenger ikke ta noen forholdsregler etter undersøkelsen.