Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor terapeuten har fokus på å jobbe med tankene til deg som pasient, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner står sentralt, og terapeuten forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan man tenker omkring - og forestiller seg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkning kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handling på en negativ måte. Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og man vil enten prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative, eller se på hvordan personen forholder seg til tankene. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt, til beste for seg selv. Det handler i bunn og grunn om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom man sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilghørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og ACT (acceptance and commitment therapy).

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger terapeuten også vekt på å hjelpe pasienten til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Det legges vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber man med å forberede pasienten på å kunne benytte seg av de metodene og verktøy man har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Det er de senere årene kommet til nyere kognitive tilnærminger som metakognitiv terapi, der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan pasienten forholder seg til tankene og hvordan han/ hun tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien skal være noe mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmålstegn ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden pasienten bruker til grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at pasienten blir sin egen tenkning bevisst og forholder seg til den. Det er sentralt hvordan man tenker om og forholder seg til sine indre så vel som sine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Man lærer seg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når en gir slipp på tanke og følelseskontrollen kan en oppnå psykologisk fleksibilitet, der en kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve med åpner for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av ens indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.