HelsaMi
Ortopedisk avdeling Øya

Hoftebruddoperasjon

Hoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.

Innledning

Ved ortopedisk avdeling her på St. Olavs praktiserer vi ortogeriatrisk modell. Det vil si at vi har en tverrfaglig tilnærming til behandlingen av hoftebrudd, med et mål om at flest mulig pasienter kan reise direkte hjem etter behandlingen. Det betyr at flere yrkesgrupper samarbeider om den helhetlige behandlingen av deg under innleggelsen:

  • Sykepleiere/hjelpepleiere

  • Ortopeder (spesialister på beinbrudd)

  • Geriatere (spesialister på indremedisin og sykdommer hos eldre)

  • Farmasøyt (kvalitetssikrer legemidler)

  • Fysioterapeut

  • Ergoterapeut

Før

De fleste pasienter hvor det er mistanke om hoftebrudd hentes av ambulanse. Vi har et godt etablert pasientforløp for hoftebruddspasienter der de kjøres direkte fra skadested til røntgenavdelingen hvor man tar bilde av hofta for å kunne se hvilket brudd man har pådratt seg. Deretter blir du trillet direkte til ortopedisk sengepost, der du blir tatt imot av personalet. Dette gir kortere ventetid fra skaden oppsto til operasjonen blir utført. I enkelte situasjoner der det er fullt belegg på Ortopedisk avdeling, vil du kjøres til akuttmottak i påvente av ledig pasientrom i avdelingen.

En sykepleier vil gjennomføre en innkomstsamtale med deg som skal sikre at vi får de nødvendige opplysninger om din helsetilstand samt hjemmeforholdene dine. Dette vil hjelpe oss med å planlegge forløpet og utreise etter operasjon. I samråd med deg vil vi som regel ta kontakt med pårørende som også kan gi informasjon.

Forberedelser

Ortopeden informerer deg om hvilket type brudd du har pådratt deg, og hvilken operasjon som planlegges. Som bekreftelse på at du har fått nødvendig informasjon relatert til operasjonen som skal gjennomføres, merkes hofta de med tusj. Geriater vurderer din generelle helsetilstand, eventuelle andre sykdommer og medisiner som man bør ta hensyn til i forløpet under og etter operasjonen. I tillegg vil de vurdere om du bruker medisiner eller har sykdommer som kan ha bidratt til at du falt og pådro deg hoftebrudd.

Om du bruker øyendråper og/eller inhalator fra tidligere ønsker vi at disse bringes til deg ved besøk av pårørende.

I forbindelse med innleggelsen tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange (venekanyle) i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. For å sikre best mulig oksygenopptak, kan du også få surstoff tilført gjennom en slange i nesen. Før operasjonen må du holde sengen. Du får tisse på bekken/flaske når du har behov for det. Når operasjonstidspunktet nærmer seg, får du lagt inn et blærekateter (en tynn slange inn i blæren som urinen kan renne ut gjennom). Kateteret blir fjernet når operasjonen er over. Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.

Faste

Vi tilstreber å operere hoftebrudd raskt. Så snart tidspunktet er klart, vil vi informere deg om dette. Du må avstå fra mat, snus, røyk, tyggegummi og pastiller 6 timer før operasjonen. Du vil bli tilbudt vann, saft og ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen.

Smertelindring og bedøvelse

Anestesilege (narkoselege) gjør en vurdering av hvilken bedøvelse du trenger, dette gjøres enten ved journalgjennomgang eller ved tilsyn på rommet. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du i forkant av operasjonen bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Bedøvelsen gjør at du i tiden frem til operasjonen får mindre vondt og lettere kan bevege deg.

Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Ved hoftebrudd er det mest vanlig å gi bedøvelse i ryggen. Du er våken under operasjonen, men du kan få medisin som gjør at du slapper godt av.

Noen ganger er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da vil du få narkose i stedet.

Operasjonen varer fra 30 minutter til 3 timer. 

Operasjonsmetoder

Valg av operasjonsmetode  avhenger av hvilken type brudd det er snakk om, hvor stor feilstillingen er og alderen din.

To skruer

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen moderat, stabiliserer vi bruddet med to skruer inn fra hofteknuten, gjennom lårhalsen, forbi bruddet og inn i leddhodet.

Røntgenbildet viser hvordan to skruer er satt inn i hofta/beinet. Foto.
 

Protese av metall (hemiprotese) eller totalprotese

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen betydelig, er det fare for at blodforsyningen til lårbeinshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbeinshodet  blir da erstattet med en protese av metall.

Hos yngre pasienter vurderer vi i disse tilfellene å sette inn en totalprotese.

Røntgenbildet viser hvordan hemiprotesen er satt inn i hofta/beinet.
 

Plate med skruer

Sitter bruddet nedenfor lårhalsen, stabiliserer vi bruddet med en skrue i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate og festes til øvre del av lårbeinsskaftet.

Røntgenbildet viser hvordan platen og skruene er festet til hofta/beinet. Foto.
 

Margnagle

Hvis bruddet er et godt stykke nedenfor hoften setter vi noen ganger en margnagle inn i knokkelens hulrom.

Røntgenbilde av hvordan en margnagl blir satt inn i hofta/foten. Foto.
 

Etter

Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjonen.

Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din. Du får blodfortynnende medisin for å redusere risikoen for blodpropp. Vi fjerner også blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen. 

Det er vanlig å oppleve en del smerte i området du er operert i. Hvor vondt det er varierer fra person til person, og hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke hindre deg i å være i aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir oss beskjed hvis du begynner å få vondt.

Operasjonssår

Etter operasjonen kan det renne blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med på såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret blir fjernet etter 2 - 3 uker hos fastlegen din eller på den institusjonen du eventuelt oppholder deg.

Hevelse og blodansamling

Det er vanlig å få hevelse, blåmerker og blodansamlinger i det opererte beinet. Dette blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet.  Når du hviler er det lurt å legge beina høyt.

Fysisk aktivitet

Å være i aktivitet og trene er viktig for at du skal kommer deg fortere. Det forebygger også komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår, forstoppelse og problemer med å tisse.

De fleste kommer seg på beina samme dag som de er operert. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

Opptreningen starter allerede første gang du er oppe og består både av gang- og bevegelsestrening, personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du  ikke har fått beskjed om noe annet.

Du skal bruke egne klær og stødige sko etter operasjonen. Vi anbefaler vanligvis at du:

  • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel å kle på deg og å komme inn og ut av senga
  • Er oppe så mye som mulig på dagtid
  • Sitter oppe ved måltidene
  • Bruker prekestol eller krykker når du går
  • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med en fysioterapeut

Riktig kosthold

Mange har mindre matlyst etter operasjonen, men det er veldig viktig at du får i deg mat som er næringsrik og proteinrik (for eksempel melkeprodukter, kjøtt fisk og egg), samt rikelig med drikke. Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten. Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Det du spiser og drikker er viktig for at bruddet og operasjonssåret skal gro og at du skal komme i gang med opptreningen. Riktig kosthold er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på at du har fått en infeksjon. Kontakte sykehuset så raskt som mulig.

Blodpropp

Du får medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå.
Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskeligheter med å puste, må du kontakte med lege med en gang.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Vi må da ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med en ny operasjon. Det blir da ofte satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det har gått 1 år etter operasjonen fordi det er viktig å sikre at bruddet har grodd først.

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke fungere i lengden og du får etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte 1 -2 år etter skaden. Hvis du opplever dette, får du operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?