Hoftebrudd

Behandlingsprogram, Sengeområde for ortopedisk traumatologi (skade)

Hoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Behandlingen er i dag utelukkende operasjon. Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Hoftebrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er høy (rundt 80 år). 

Henvisning og vurdering

På St. Olavs hospital opererer vi rundt 550 personer hvert år for hoftebrudd.

Hoftebrudd oppstår som regel etter fall fra egen høyde, såkalt lavenergibrudd. Hoftebrudd krever akutt/ øyeblikkelig sykehusinnleggelse og operasjon.

1. Utredning

For å avdekke om det er bruddskade det er snakk om, blir du først sendt på røntgen. Her tar vi bilde av hofta for å kunne si hvilken type brudd du har pådratt deg.

Etter røntgen blir du trillet til sengeposten hvor du får tildelt rom.

Les mer om Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

Vi tar skjelettundersøkelser for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i og/eller rundtbeinvevet.Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse.

    Unntak er undersøkelser av korsrygg og bekken som krever tømming.

    Tømmingsregime:
    • Kvelden før undersøkelsen ca. kl. 16-17: 2 tbl. Toilax®.
    • Om morgenen undersøkelsesdagen: Toilax® miniklyster (Toilax® kombinasjons-pakning fås kjøpt reseptfritt på apotek.)
    • Ingen tømming for de over 70 år og ved akutte skader.

    Er du gravid bes du kontakte røntgenavdelingen i god tid før undersøkelsen. Retningslinjer vil også bli sendt i innkallingsbrevet, eventuelt gitt ved avdeling hvis du er inneliggende.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi 2 bilder av aktuelt sted.Noen gangerkan det bli aktuelt medflere bilder, avhengig av problemstilling.

    Du må ta bort metallgjenstander som belte og smykker fradet stedet vi skal ta bilde av.Når vi tar bildet, er det viktig å holde aktuelt sted i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.Hvor lang tid undersøkelsen tar, varierer fra 3 til 20 minutter.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. En røntgenlege beskriver bildene oghenvisende lege får resultatet tilsendt.

    Ved akutte tilstander, for eksempel spørsmål om brudd, vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelen.

Gå til Røntgen av skjelettet

2. Behandling

Behandling av hoftebrudd er operasjon.

Les mer om Hoftebruddoperasjon

Hoftebruddoperasjon

Hoftebrudd/lårhalsbrudd blir i dag behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt, og sånn at du umiddelbart kan komme deg opp og belaste benet, enten delvis eller helt.

Ved ortopedisk avdeling her på St. Olavs praktiserer vi ortogeriatrisk modell. Det vil si at vi har en tverrfaglig tilnærming til behandlingen av hoftebrudd, med et mål om at flest mulig pasienter kan reise direkte hjem etter behandlingen. Det betyr at flere yrkesgrupper samarbeider om den helhetlige behandlingen av deg under innleggelsen:

  • Sykepleiere/hjelpepleiere

  • Ortopeder (spesialister på beinbrudd)

  • Geriatere (spesialister på indremedisin og sykdommer hos eldre)

  • Farmasøyt (kvalitetssikrer legemidler)

  • Fysioterapeut

  • Ergoterapeut

  1. Før

    De fleste pasienter hvor det er mistanke omhoftebruddhentes av ambulanse. Vi har et godt etablert pasientforløp for hoftebruddspasienter der de kjøres direkte fra skadested til røntgenavdelingen hvor man tar bilde av hofta for å kunne se hvilket brudd man har pådratt seg. Deretter blir du trillet direkte til ortopedisk sengepost, der du blir tatt imot av personalet. Dette gir kortere ventetid fra skaden oppsto til operasjonen blir utført. I enkelte situasjoner der det er fullt belegg på Ortopedisk avdeling, vil du kjøres til akuttmottak i påvente av ledig pasientrom i avdelingen.

    En sykepleier vil gjennomføre en innkomstsamtale med deg som skal sikre at vi får de nødvendige opplysninger om din helsetilstand samt hjemmeforholdene dine. Dette vil hjelpe oss med å planlegge forløpet og utreise etter operasjon. I samråd med deg vil vi som regel ta kontakt med pårørende som også kan gi informasjon.

    Forberedelser

    Ortopeden informerer deg om hvilket type brudd du har pådratt deg, og hvilken operasjon som planlegges. Som bekreftelse på at du har fått nødvendig informasjon relatert til operasjonen som skal gjennomføres, merkes hofta de med tusj. Geriater vurderer din generelle helsetilstand, eventuelle andre sykdommer og medisiner som man bør ta hensyn til i forløpet under og etter operasjonen. I tillegg vil de vurdere om du bruker medisiner eller har sykdommer som kan ha bidratt til at du falt og pådro deg hoftebrudd.

    Om du bruker øyendråper og/eller inhalator fra tidligere ønsker vi at disse bringes til deg ved besøk av pårørende.

    I forbindelse med innleggelsen tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange (venekanyle) i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. For å sikre best mulig oksygenopptak, kan du også få surstoff tilført gjennom en slange i nesen. Før operasjonen må du holde sengen. Du får tisse på bekken/flaske når du har behov for det. Når operasjonstidspunktet nærmer seg, får du lagt inn et blærekateter (en tynn slange inn i blæren som urinen kan renne ut gjennom). Kateteret blir fjernet når operasjonen er over. Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.

    Faste

    Vi tilstreber å operere hoftebrudd raskt. Så snart tidspunktet er klart, vil vi informere deg om dette. Du må avstå fra mat, snus, røyk, tyggegummi og pastiller 6 timer før operasjonen. Du vil bli tilbudt vann, saft og ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen.

    Smertelindring og bedøvelse

    Anestesilege (narkoselege) gjør en vurdering av hvilken bedøvelse du trenger, dette gjøres enten ved journalgjennomgang eller ved tilsyn på rommet. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du i forkant av operasjonen bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Bedøvelsen gjør at du i tiden frem til operasjonen får mindre vondt og lettere kan bevege deg.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Anestesilegen gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved hoftebrudd er ryggbedøvelse. Du vil i utgangspunktet være våken under operasjonen, men kan samtidig få medisin som gjør at du slapper godt av.

    I noen tilfeller er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da er det aktuelt å gi narkose.

    En hoftebruddsoperasjon kan vare fra 30 minutter til 3 timer.

    Operasjonsmetoder

    Valg av operasjonsmetode avhenger av bruddtype, grad av feilstilling og alderen din.

    To skruer

    Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen er moderat, blir bruddet stabilisert med to skruer som skrus inn fra hofteknuten - gjennom lårhalsen - forbi bruddet og inn i leddhodet.

    Hemiprotese eller totalprotese

    Ved betydelig feilstilling av brudd i selve lårhalsen, er det fare for at blodforsyningen til lårbenshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbenshodet blir da erstattet med en protese av metall (hemiprotese).

    Hos yngre pasienter vil vi vurdere å sette inn totalprotese.

    Plate med skruer

    Sitter bruddet nedenfor lårhalsen (trochanterområdet), blir bruddet stabilisert med en skrue som settes opp i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate, som festes til øvre del av lårbensskaftet.

    Margnagle

    Avhengig av hvor langt nedenfor hoften bruddet går, blir det enkelte ganger brukt en margnagle som settes inni knokkelens hulrom.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen,før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjon.

    Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din. For å redusere risikoen for blodpropp, får du blodfortynnende medisin. Vi fjerner blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen.

    Det er vanlig å oppleve en del smerte i det opererte området. Hvor mye varierer fra person til person, og av hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke være til hinder for aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir beskjed til personalet når du begynner å få vondt.

    Operasjonssår

    Etter operasjonen er det ikke unormalt at det renner blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret blir fjernet etter 14 dager. Dette gjøres hos din egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på.

    Hevelse og blodansamling

    Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette kommer av selve operasjonen, og av at gangfunksjonen ikke er helt normal de første månedene etter operasjonen. Blåmerker og blodansamlinger er også helt vanlig. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet. Når du hviler er det lurt å legge bena høyt.

    Betydningen av aktivitet

    Aktivitet og trening er viktig etter en operasjon. Du kommer deg fortere og forebygger komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår og problemer med vannlating og forstoppelse.

    De fleste kommer seg på bena på operasjonsdagen. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

    Opptreningen etter hoftebruddet starter allerede første gang du er oppe. Den består både av gang- og bevegelsestrening samt personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du ikke har fått beskjed om noe annet.

    Etter operasjonen skal du bruke egne klær og stødige sko. Det er vanlig å anbefale at pasienter:

    • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel påkledning og å komme seg inn og ut av senga
    • Er oppe så mye som mulig på dagtid
    • Sitter oppe ved måltidene
    • Bruker prekestol eller krykker når de går
    • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med fysioterapeut
    Betydningen av ernæring

    Etter en operasjon er det svært viktig at du får i deg næringsrik og proteinrik mat, samt rikelig med drikke. Det du spiser og drikker er av stor betydning for at bruddet og operasjonssåret skal gro ordentlig og for at du skal kunnekomme i gang medopptrening. Riktig ernæring er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

    Mange har mindre matlyst etter en operasjon og det er viktig at du får i deg næringsrik mat(eks melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg). Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten. Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på infeksjon. Da må du kontakte sykehuset snarest.

Blodpropp

På sykehuset får du medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå. Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskeligheter med å puste, må du straks ta kontakt med lege.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Da måvi ta etnytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med ny operasjon. Ofte blir det da satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det er gått ett år etter operasjonen (viktig for å sikre at bruddet ertilstrekkelig grodd først).

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke kunne fungere i lengden. I så fall får du etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte ett til to år etter skaden. De som opplever dette, får operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Gå til Hoftebruddoperasjon

Utskrivning

Vi tilstreber alltid at du skal kunne komme deg tilbake til den tilstanden du var i før du fikk hoftebrudd. De fleste vil trenge kommunale tilbud etter utskrivelse, som for hjemmesykepleie, fysioterapi eller innsatsteam som kan komme hjem og bistå deg. Enkelte vil ha behov for et opptreningsopphold før de reiser hjem. Vi vil sammen med deg finne hvilket tilbud som passer best.

3. Oppfølging

Dersom det er aktuelt med kontroll ved sykehuset etter utskrivelse vil du få informasjon om dette før utreise. Under kontroll vil det vil bli tatt røntgenbilde av hofta og du skal ha en samtale med ortoped.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening

Forebygging av nye fall

Pasienter som har pådratt seg et hoftebrudd har økt risiko for nye fall. Fallforebygging kan for eksempel være å sørge for at personlige eiendeler og eventuelle hjelpemidler er innenfor rekkevidde. I tillegg oppfordres det til å fjerne fallfeller som for eksempel tepper, ledninger og små møbler i boligen, bruke stødige sko/sandaler som sitter godt på foten og optimalisere lysforhold både dag og natt.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt lege umiddelbart ved symptomer som:

  • Økende smerter fra operasjonsområdet
  • Feber, slapphet
  • Rødhet i området rundt operasjonssåret
  • Puss eller siv fra operasjonssåret

Kontaktinformasjon

Sengeområde for ortopedisk traumatologi
Besøkstider
mandag - søndag Vi har ingen faste visittider.
Telefon
72 82 66 00
mandag - søndag Hele døgnet
Programansvarlig
Lars Gunnar Johnsen
Bevegelsessenteret
Besøksadresse
Olav Kyrres gate 13(Kart)
7030 Trondheim
Telefon
72 57 30 00

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Relaterte nyheter

  • 10.05.2019
    Leder an med tverrfaglig hoftebruddsbehandling

    Siden fjorårets innføring av et nytt prosjekt der geriatere og ortopeder samarbeider om hoftebruddspasientene, er tendensen klar. Dødeligheten er på vei ned, behandlingen går mer smertefritt og pasientene kommer tilbake til hjemmet.

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.