Hoftebrudd

Behandlingsprogram, Sengeområde for Ortopedisk Traumatologi (skade)

Hoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Behandlingen er i dag utelukkende operasjon. Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Hoftebrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er høy (rundt 80 år). 

Henvisning og vurdering

På St. Olavs Hospital opereres rundt 400 personer hvert år for hoftebrudd.

Hoftebrudd oppstår som regel etter fall fra egen høyde, såkalt lavenergibrudd. Hoftebrudd krever akutt/ øyeblikkelig sykehusinnleggelse og operasjon.

1. Utredning

For å avdekke om det er bruddskade det er snakk om, blir du først sendt på røntgen. Her tar vi bilde av hofta for å kunne si hvilken type brudd du har pådratt deg.

Etter røntgen blir du trillet til sengeposten hvor du får tildelt rom.

Les mer om Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse.

    Unntak er undersøkelser av korsrygg og bekken som krever tømming.

    Tømmingsregime:
    • Kvelden før undersøkelsen ca. kl. 16-17: 2 tbl. Toilax®.
    • Om morgenen undersøkelsesdagen: Toilax® miniklyster (Toilax® kombinasjons-pakning fås kjøpt reseptfritt på apotek.)
    • Ingen tømming for de over 70 år og ved akutte skader.

    Er du gravid bes du kontakte røntgenavdelingen i god tid før undersøkelsen. Retningslinjer vil også bli sendt i innkallingsbrevet, eventuelt gitt ved avdeling hvis du er inneliggende.

  2. Under

    Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

    Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
    Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
    Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

    Ved akutte tilstander, for eksempel spørsmål om brudd, vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelen.

Gå til Røntgen av skjelettet

2. Behandling

Behandling av hoftebrudd er operasjon.

Les mer om Hoftebruddoperasjon

Hoftebruddoperasjon

Hoftebrudd/lårhalsbrudd blir i dag behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt, og sånn at du umiddelbart kan komme deg opp og belaste benet, enten delvis eller helt.

  1. Før

    Når du kommer til sykehuset får du snakke med sykepleier og lege. Det er viktig at du tar opp ting som er viktige for deg i forbindelse med operasjonen, sykehusoppholdet eller tiden etterpå. Gjennom samtalen får vi nødvendige opplysninger om din helsetilstand og kan planlegge behandlingen bedre. Du får informasjon om hvilket type brudd du har pådratt deg og hvilken operasjonsmetode som er anbefalt.

    Forberedelser

    I forbindelse med innleggelsen tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange (venekanyle) i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. For å sikre best mulig oksygenopptak, kan du også få surstoff tilført gjennom en slange i nesen. Når operasjonstidspunktet nærmer seg, får du lagt inn et blærekateter (en tynn slange inn i blæren som urinen kan renne ut gjennom).

    Kateteret blir fjernet når operasjonen er over. Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.

    Faste

    Det er et mål å operere hoftebrudd så raskt som mulig. Så snart tidspunktet er avklart, får du beskjed. Du må faste før operasjonen, det vil si ikke spise, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Du kan drikke klar væske inntil 2 timer før operasjonen. Personalet orienterer nærmere om når du skal begynne å faste.

    Smertelindring og bedøvelse

    En anestesilege vurderer din fysiske form, eventuelle andre sykdommer og hvilke medisiner du vanligvis tar. Dette gjør vi for å finne riktig bedøvelse. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du i forkant av operasjonen bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Bedøvelsen gjør at du i tiden frem til operasjonen får mindre vondt og lettere kan bevege deg.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Anestesilegen gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved hoftebrudd er ryggbedøvelse. Du vil i utgangspunktet være våken under operasjonen, men kan samtidig få medisin som gjør at du slapper godt av.

    I noen tilfeller  er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da er det aktuelt å gi narkose.

    En hoftebruddsoperasjon  kan vare fra 30 minutter til 3 timer. 

    Operasjonsmetoder

    Valg av operasjonsmetode  avhenger av bruddtype, grad av feilstilling og alderen din.

    To skruer

    Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen er moderat, blir bruddet stabilisert med to skruer som skrus inn fra hofteknuten - gjennom lårhalsen - forbi bruddet og inn i leddhodet.


     

    Hemiprotese eller totalprotese

    Ved betydelig feilstilling av brudd i selve lårhalsen, er det fare for at blodforsyningen til lårbenshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbenshodet  blir da erstattet med en protese av metall (hemiprotese).

    Hos yngre pasienter vil vi vurdere å sette inn totalprotese.


     

    Plate med skruer

    Sitter bruddet nedenfor lårhalsen (trochanterområdet), blir bruddet stabilisert med en skrue som settes opp i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate, som festes til øvre del av lårbensskaftet.


     

    Margnagle

    Avhengig av hvor langt nedenfor hoften bruddet går, blir det enkelte ganger brukt en margnagle som settes inni knokkelens hulrom.


     

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjon.

    Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din.  For å redusere risikoen for blodpropp, får du blodfortynnende medisin. Vi fjerner blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen. 

    Det er vanlig å oppleve en del smerte i det opererte området. Hvor mye varierer fra person til person, og av hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke være til hinder for aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir beskjed til personalet når du begynner å få vondt.

    Operasjonssår

    Etter operasjonen er det ikke unormalt at det renner blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret blir fjernet etter 14 dager. Dette gjøres hos din egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på.

    Hevelse og blodansamling

    Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette kommer av selve operasjonen, og av at gangfunksjonen ikke er helt normal de første månedene etter operasjonen. Blåmerker og blodansamlinger er også helt vanlig. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet.  Når du hviler er det lurt å legge bena høyt.

    Betydningen av aktivitet

    Aktivitet og trening er viktig etter en operasjon. Du kommer deg fortere og forebygger komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår og problemer med vannlating og forstoppelse.

    De fleste kommer seg på bena på operasjonsdagen. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

    Opptreningen etter hoftebruddet starter allerede første gang du er oppe. Den består både av gang- og bevegelsestrening samt personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du  ikke har fått beskjed om noe annet.

    Etter operasjonen skal du bruke egne klær og stødige sko. Det er vanlig å anbefale at pasienter:

    • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel påkledning og å komme seg inn og ut av senga
    • Er oppe så mye som mulig på dagtid
    • Sitter oppe ved måltidene
    • Bruker prekestol eller krykker når de går
    • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med fysioterapeut
    Betydningen av ernæring

    Etter en operasjon er det svært viktig at du får i deg næringsrik og proteinrik mat, samt rikelig med drikke. Det du spiser og drikker er av stor betydning for at bruddet og operasjonssåret skal gro ordentlig og for at du skal kunne komme i gang med opptrening. Riktig ernæring er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

    Mange har mindre matlyst etter en operasjon og det er viktig at du får i deg næringsrik mat (eks melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg).  Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten. Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på infeksjon. Da må du kontakte sykehuset snarest.

Blodpropp

På sykehuset får du medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå.
Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskeligheter med å puste, må du straks ta kontakt med lege.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Da må vi ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med ny operasjon. Ofte blir det da satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det er gått ett år etter operasjonen (viktig for å sikre at bruddet er tilstrekkelig grodd først).

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke kunne fungere i lengden. I så fall får du etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte   ett til to år etter skaden. De som opplever dette, får operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Gå til Hoftebruddoperasjon

Fullstendig beskrivelse av pasientforløpet for hoftebrudd

I lenka under kan du gå inn å se på pasientforløpet for behandling av hoftebrudd. Informasjonen her er den samme som du finner på denne siden, men språket og oppsettet er noe annerledes da dette er ment for fagfolk. Flytskjemaene viser hvordan behandling og logistikk utføres.

Fullstendig beskrivelse av pasientforløpet for hoftebrudd

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Utvikling av elektronisk skåringssystem ved smertebehandling etter operasjon

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Du vil bli kalt inn til kontroll etter operasjonen. Det vil bli tatt røntgenbilde av hofta og du skal ha en samtale med ortoped.

Eventuelt behov for rehabilitering

De aller fleste reiser rett hjem etter operasjonen med avtale om fysioterapi i hjemmet, eller hos egen fysioterapeut. Noen få har behov for et opphold, enten i kommunal regi (helsehus, korttidsopphold på sykehjem) eller i spesialistregi. Pasienter som allerede har tjenester i form av heldøgns omsorg, reiser tilbake dit de kom fra før innleggelsen, og mottar rehabilitering der.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt lege umiddelbart ved symptomer som:

  • Økende smerter fra operasjonsområdet
  • Feber, slapphet
  • Rødhet i området rundt operasjonssåret
  • Puss eller siv fra operasjonssåret

Kontakt

Sengeområde for ortopedisk traumatologi
Besøkstider
mandag - søndag Vi har ingen faste visittider.
Telefon
72826600
mandag - søndag Hele døgnet
Programansvarlig
Lars Gunnar Johnsen
Bevegelsessenteret
Besøksadresse
Olav Kyrres gate 13(Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
72573000

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter:
  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.


Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.