Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse.

Unntak er undersøkelser av korsrygg og bekken som krever tømming.

Tømmingsregime:

• Kvelden før undersøkelsen ca. kl. 16-17: 2 tbl. Toilax®.
• Om morgenen undersøkelsesdagen: Toilax® miniklyster (Toilax® kombinasjons-pakning fås kjøpt reseptfritt på apotek.)
• Ingen tømming for de over 70 år og ved akutte skader.

Er du gravid bes du kontakte røntgenavdelingen i god tid før undersøkelsen. Retningslinjer vil også bli sendt i innkallingsbrevet, eventuelt gitt ved avdeling hvis du er inneliggende.

2. Under

Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

Ved akutte tilstander, for eksempel spørsmål om brudd, vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelen.

Hoftebrudd/lårhalsbrudd behandles i dag med operasjon. Hensikten med operasjonen er først og fremst å oppnå en stabil situasjon slik at du umiddelbart kan komme deg opp og belaste benet, enten delvis eller helt.

1. Før

Når du kommer til sykehuset får du snakke med sykepleier og lege. Det er viktig at du tar opp ting som er viktige for deg i forbindelse med operasjonen, sykehusoppholdet eller tiden etterpå. Gjennom samtalen får vi nødvendige opplysninger om din helsetilstand og kan planlegge behandlingen bedre. Du får også informasjon om hvilken type brudd du har pådratt deg og hvilken operasjonsmetode som er anbefalt.

Forberedelser

I forbindelse med innleggelsen tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. For å sikre best mulig oksygenopptak, kan du også få surstoff tilført gjennom en slange i nesen. Når operasjonstidspunktet nærmer seg, får du lagt inn et blærekateter (tynn slange inn i blæren som urinen kan renne ut gjennom). Kateteret blir fjerne når operasjonen er over. Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.

Faste

Det er et mål å operere hoftebrudd så raskt som mulig. Så snart tidspunktet er avklart, får du beskjed.   De siste 6 timene før operasjonen må du faste, det vil si ikke spise, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Du kan drikke klar væske/ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen. Personalet orienterer nærmere om dette.

Smertelindring og bedøvelse

En anestesilege vurderer din fysiske form, eventuelle andre sykdommer og hvilke medisiner du vanligvis tar. Dette gjør vi for å finne riktig bedøvelse. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du før operasjonen bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Bedøvelsen gjør at du i tiden frem til operasjonen får mindre vondt og lettere kan bevege deg.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved hoftebrudd er ryggbedøvelse. Du vil da i utgangspunktet være våken under operasjonen, men kan samtidig få medisin som gjør at du slapper godt av.

I noen tilfeller  er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da er det aktuelt å gi narkose.

En hoftebruddsoperasjon  kan vare fra 30 minutter til 3 timer. 

Operasjonsmetoder

Valg av operasjonsmetode  avhenger av bruddtype, grad av feilstilling og alderen din.

To skruer

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen er moderat, blir bruddet stabilisert med to skruer som skrus inn fra hofteknuten - gjennom lårhalsen - forbi bruddet og inn i leddhodet.

Hemiprotese eller totalprotese

Ved betydelig feilstilling av brudd i selve lårhalsen, er det fare for at blodforsyningen til lårbenshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbenshodet  blir da erstattet med en protese av metall (hemiprotese).

Hos yngre pasienter vil vi som oftest velge å sette inn totalprotese

Plate med skruer

Sitter bruddet nedenfor lårhalsen (trochanterområdet), blir bruddet stabilisert med en skrue som settes opp i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate, som festes til øvre del av lårbensskaftet.

Margnagle

Avhengig av hvor langt nedenfor hoften bruddet går, blir det enkelte ganger brukt en margnagle som settes inni knokkelens hulrom.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjon.

Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din.  For å redusere risikoen for blodpropp, får du blodfortynnende medisin. Vi fjerner blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen. 

Det er vanlig å oppleve en del smerte i det opererte området. Hvor mye varierer fra person til person, og av hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke være til hinder for aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir beskjed til personalet når du begynner å få vondt.

Operasjonssår

Etter operasjonen er det ikke unormalt at det renner blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset.Stingene i operasjonssåret fjernes etter 14 dager. Dette gjøres hos din egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på.

Hevelse og blodansamling

Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette kommer av selve operasjonen, og av at gangfunksjonen ikke er helt normal de første månedene etter operasjonen. Blåmerker og blodansamlinger er også helt vanlig. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet.  Når du hviler er det lurt å legge bena høyt.

Betydningen av aktivitet

Aktivitet og trening er viktig etter en operasjon. Du kommer deg fortere og forebygger komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår og problemer med vannlatingen og forstoppelse.

De fleste kommer seg på bena på operasjonsdagen. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

Opptreningen etter hoftebruddet starter allerede første gang du er oppe. Den består både av gang- og bevegelsestrening samt personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du  ikke har fått beskjed om noe annet.

Etter operasjonen skal du bruke egne klær og stødige sko. Det er vanlig å anbefale at pasienter:

• Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel påkledning og å komme seg inn og ut av senga
• Er oppe så mye som mulig på dagtid
• Sitter oppe ved måltidene
• Bruker prekestol eller krykker når de går
• Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med fysioterapeut

Betydningen av ernæring

Etter en operasjon er det svært viktig at du får i deg næringsriktig og proteinrikmat, samt rikelig med drikke. Det du spiser og drikker er av stor betydning for at bruddet og operasjonssåret skal gro ordentlig og for at du skal kunne starte og gjennomføre opptrening. Riktig ernæring er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

Mange har mindre matlyst etter en operasjon og det er viktig at det du får i deg er ekstra næringsrikt (eks melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg).  Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på infeksjon. Da må du kontakte sykehuset snarest.

Blodpropp

På sykehuset får du medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå.
Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskelig med å puste, må du straks ta kontakt med lege.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Da må vi ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med ny operasjon. Ofte blir det da satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det er gått ett år etter operasjonen (viktig for å sikre at bruddet er skikkelig grodd først).

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke kunne fungere i lengden. I så fall får du etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte   ett til to år etter skaden. De som opplever dette, får operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Hvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Færre en 10 prosent av pasientene som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første 10 årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene. Pasienter som får innsatt kneprotese må regne med noe redusert bevegelighet. De aller fleste kan gjenoppta et normalt fysisk aktivitetsnivå.

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en dag på Pasientskolen. Denne varer som regel ca. 4-5 timer.  Her vil du få snakket med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Ortopeden vil forklare deg litt om de ulike typer proteser og hvilken protesetype som vanligvis vil benyttes til deg.

Operasjonsdagen

Du møter fastende på morgenen på operasjonsdagen. Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng. Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier, du har merket av operasjonstedet selv hjemme. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor du blir i ca. 2-4 timer.  Her fjernes blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet, og du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol. Når dette er gjort kjøres du tilbake til sengeposten hvor vi hjelper deg videre.

Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet. Sprøyten skal du ta i 14 dager etter operasjonen. Du vil få opplæring i å sette denne før du drar hjem.  Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i 1-3 dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Hofteprotesepasienter vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken 3 måneder og 1 år etter operasjonen, mens de som er kneproteseopererte vil bli kalt inn etter 8 uker og 1 år etter operasjonen. Det vil da bli en samtale med fysioterapeut. I noen tilfeller vil operatøren også at du skal inn til kontroll. Du vil få med kontrolltime når du reiser hjem.

Eventuelt behov for rehabilitering

Over 90 prosent av alle proteseopererte reiser direkte hjem. Behov for rehabilitering vil bli tatt opp til vurdering på Pasientskolen og det vil bli søkt for dette der. Når du er blitt operert så tar vi kontakt med det aktuelle rehabiliteringssenteret for å fastsette utreisedato.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd, eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.