HelsaMi
Velg språk
Hjertemedisinske sengeenhet HMS2

Hjerterytmeforstyrrelser

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans. 

 

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom vi mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrere elektriske impulsene i hjertet. Dette gjøres ved å feste ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG). 

Det kan også være aktuelt å ta en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet. 

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Les mer om Langtids EKG-registrering

Langtids EKG-registrering

Langtids EKG-registrering gjør vi for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter. 

  1. Før

    Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

  2. Under

    Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette vil bli gjort av en sykepleier.

    Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

    Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få nødvendig opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

    Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

  3. Etter

    Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Gå til Langtids EKG-registrering

Oppmøte
1. etasje Akutten og Hjerte-lunge-senteret.
Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet.  I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.
Arbeids-EKG er en klinisk undersøkelse hvor puls, blodtrykk og EKG blir overvåket under belastning. Undersøkelsen bidrar til å vurdere om det foreligger hjertesykdom som blir påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på din fysiske kapasitet.
Dette er en arbeidstest som gjennomføres på ergometersykkel eller tredemølle. Under testen øker vi belastningen trinnvis fra lett til hard. Puls og blodtrykk skal øke under arbeidet, og yteevnen din blir vurdert i forhold til alder og vekt.

  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men bør ikke spise de siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen. Unngå å bruke fuktighetskrem på brystkassen undersøkelsesdagen.
    Ta dine faste medisiner til vanlig tid dersom ikke annet er avtalt med legen. Unngå å ta hurtigvirkende vanndrivende medisiner de siste to timene før undersøkelsen.
    Gode sko og praktiske klær (f.eks treningsbukse og joggesko) er en fordel.

  2. Under

    Sykepleier tar først et EKG (hvilende) mens du ligger på en undersøkelsesbenk.

    Arbeids EKG gjennomfører du på en ergometersykkel eller går/løper på en tredemølle. Testen starter på lav belastning som vi øker med få (1-3) minutters mellomrom. Belastes du med ergometersykkel skal du holde mest mulig jevnt tempo under hele arbeidsperioden. Belastes du på tredemølle starter du i gangfart og øker gradvis opp til løpefart. Elektroder for overvåkning av hjerterytme er koblet til overkroppen din under hele undersøkelsen. Blodtrykk blir målt jevnlig.

    Testen fortsetter til du blir så sliten at du ikke klarer mer, eller at legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse. Hvis du får smerter må du si fra om dette. For at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Noen ganger måler vi oksygenmetningen i blodet, og/eller vi kan foreta en spirometriundersøkelse. Du får da satt på en maske over nese og munn som måler oksygen og karbondioksid i pusten din under hele undersøkelsen.

    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du observert en liten stund. Resultatet av undersøkelsen foreligger med det samme. Ut fra symptomer og funn vurderer vi om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling. Vi sender resultatet til den som har henvist deg.

Gå til Arbeids-EKG

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før en operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Vi vil også kunne måle blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde via spiserøret.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet, spesielt hjerteklaffene, enn ved vanlig ultralydundersøkelse. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er ofte en nødvendig tilleggsundersøkelse i spesielle situasjoner, som for eksempel ved klaffesykdom, spesielt for å planlegge klaffeoperasjon. I tillegg bruker vi undersøkelsen til å se etter blodpropp, hull i hjerteskilleveggen, samt å se etter tegn til infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når vi får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Du må være fullstendig fastende når du kommer til undersøkelse. Dette for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst seks timer før undersøkelsen. Ved bruk av Marevan måler vi graden av blodfortynning ved INR i form av en blodprøve. INR måler du hos fastlegen i løpet av de siste 2 - 4 dagene før undersøkelsen, og INR-verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Vi gir deg avslappende medisin via en venekanyle som blir lagt på håndryggen din. Noen ganger gir vi lokalbedøvende spray i svelget. Det vil nesten alltid komme en del spytt og slim under selve undersøkelsen, derfor ligger du på siden. Dette for at spytt og slim skal kunne renne ut. Det er viktig at du prøver å unngå å svelge slim/spytt, det kan fort havne i luftveiene. Det er både lege og sykepleier til stede.

    Ultralydsonden er en 7-8 mm tykk slange som vi smører inn med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at vi kan styre den gjennom svelget og ned gjennom spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som vi bruker til undersøkelse av mage (gastroskopi).

    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Vi kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.

    Gjør det vondt?

    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen blir ført ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen tar ca. 30 minutter, i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slangen i spiserøret kan være fra fem til femten minutter, avhengig av problemstilling.

    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen blir ført ned i svelget. Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden før vi fjerner venekanylen. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle deg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du sitter og slapper av ca. 30 minutter etter undersøkelsen. Du skal heller ikke kjøre bil selv resten av dagen på grunn av medisinen.

    Om du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.

    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte hvor sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister. De fleste opplever at de ikke husker alt som blir sagt etter undersøkelsen, på grunn av den avslappende medisinen som blir gitt. Dette er helt ufarlig og normalt. Din behandlende lege blir også informert om svaret.

Vær oppmerksom

  • Ikke spis eller drikk den første timen.
  • Ikke kjør bil resten av dagen om du har fått avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret

Les mer om Elektrofysiologisk undersøkelse av hjertet

Elektrofysiologisk undersøkelse av hjertet

Det finnes ulike hjerterytmeforstyrrelser. Vanligvis er hjerterytmeforstyrrelser ufarlige, men i noen tilfeller kan de være mer alvorlige. Elektrofysiologisk undersøkelse kan være nødvendig for å kartlegge hvilken type hjerterytmeforstyrrelse du har.

Det er ulike årsaker til hjerterytmeforstyrrelser, men ofte skyldes det feil på hjertets ledningssystem. Det kan for eksempel foreligge en medfødt ekstra ledningsbane i hjertet. Elektrofysiologisk undersøkelse kartlegger elektrisk aktivitet og ledningsbaner i hjertet. Undersøkelsen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium på sykehuset og vi bruker røntgengjennomlysning. Flere tynne ledninger blir ført via lyskene og inn til hjertet for å registrere elektrisk aktivitet i hjertet. Rytmeforstyrrelsen blir forsøkt fremkalt ved hjelp av kunstige hjerteslag og/eller medisin som øker hjertefrekvensen.

Dersom rytmeforstyrrelsen blir fremkalt, og det ligger til rette for det, vil den vanligvis bli behandlet med ablasjon i samme seanse. Ablasjon er en behandlingsmetode for å eliminere de områdene i hjertet som er årsak til hjerterytmeforstyrrelsen. Ved ablasjon «ødelegger» vi en liten del av vevet slik at uønskede elektriske baner blir blokkert.

  1. Før

    Før du skal inn til elektrofysiologisk undersøkelse og/eller ablasjonsbehandling får du en samtale med lege. I de fleste tilfellene foregår dette per telefon. Du får informasjon om behandlingen og anledning til å stille spørsmål. Det er svært viktig at du har lest denne pasientinformasjonen før samtalen.
    Forberedelser på behandlingsdagen
    På behandlingsdagen møter du opp på sykehuset til avtalt tid.
    • Du skal være fastende (ikke spise eller drikke) i minst seks timer før behandlingen. Det betyr at du ikke kan spise frokost denne dagen. Morgenmedisiner skal du ta som vanlig med litt vann dersom du ikke har fått annen beskjed. Her gjør vi oppmerksom på at det står i innkallingsbrevet dersom du skal unnlate å ta noen medisiner før du kommer til undersøkelsen.
    • Du skal være nydusjet og ren uten sminke, neglelakk eller hudkrem
    • Du må barbere så mye du kan av brystkasse, rygg og lysker før du kommer til behandling (instruksjon vedlagt i innkallingsbrevet).
    • Vi gjør følgende målinger og registreringer:
      • Blodtrykk og puls
      • Høyde og vekt
      • Graviditetstest for kvinner i fertil alder
      • Blodprøver
      • EKG
    • Det blir lagt inn en venekanyle i en blodåre i armen

  2. Under

    Undersøkelsen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium. Inngrepet blir gjort med lokalbedøvelse og du er våken hele tiden. Undersøkelsessystemet krever at du ligger helt stille for at det skal bli vellykket. Dersom det ligger til rette for ablasjonsbehandling vil det bli gjort samtidig.

    Selve ablasjonsbehandlingen (oppvarming eller frysing av vevet i hjertet) kan være smertefull, men smertene avtar så fort oppvarmingen eller frysingen er ferdig. Hvert ablasjonspunkt tar 30-60 sekunder. Antall ablasjonspunkter er avhengig av rytmeforstyrrelsen. Ved atrieflimmer krever det mange ablasjonspunkter. Ved supraventrikulær takykardi (SVT) krever det vanligvis færre ablasjonspunkter.
    Ved en del inngrep, blant annet ved elektrofysiologisk undersøkelse av SVT, kan vi dessverre ikke gi så mye smertestillende utover paracetamol, og ingen beroligende medisiner. Dette er på grunn av at disse medikamentene kan skjule hjerterytmeforstyrrelsen, slik at vi ikke finner ut hva vi skal behandle. For de aller fleste er smertene overkommelige.
    Hvis det viser seg at det er vanskelig å utløse din rytmeforstyrrelse, vil du få et medikament som «trigger» hjertet ditt. Dette medikamentet vil påvirke deg med at hjertet slår fortere og hardere. Noen synes dette er ubehagelig. Dette medikamentet går fort ut av kroppen når vi stopper tilførselen. Selve undersøkelsen tar om lag tre timer, noen ganger tar det lengre tid.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du kjørt til sengeposten. Du skal holde sengen i minst fire timer. Dette for å hindre blødning eller blodansamling (hematom) i lyskene. Innstikkstedet i lyskene blir vanligvis lukket med et lite sting og komprimert ved hjelp av ruller. Stinget i lysken blir som regel fjernet neste morgen. Ubehag som kvalme og stikkende smerter i brystet er vanlig og vil gå over etter kort tid. Du kan reise hjem samme dag dersom det ikke blir gjort ablasjon, men dersom du har fått ablasjonsbehandling må du bli til neste dag.

    Her finner du samme informasjon som på denne siden satt opp slik at du kan skrive den ut (PDF)

Vær oppmerksom

Lette brystsmerter og sårhet i halsen kan forekomme etter elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjon, og skal vanligvis bli borte etter få dager. Om du får økende eller nyoppståtte brystsmerter, høy feber, nummenhet, nedsatt kraft i armer og/eller bein, blødning, hevelse eller økende smerter over innstikksted i lyskene, må du umiddelbart ta kontakt med lege.

Følg nøye med innstikkssted i lyskene. Det er viktig å holde innstikksstedet tørt og rent. Bruk plaster over innstikksstedene de første tre til fire dager. Du må unngå hard fysisk aktivitet og tunge løft de første 10 dagene. Lett fysisk aktivitet i rolig tempo er greit.

Gå til Elektrofysiologisk undersøkelse av hjertet

Les mer om CT av hjertet

CT av hjertet

 

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

De fleste som blir henvist til CT-scanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene omtrent like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlig hjerterelaterte hendelser i mange år fremover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en mengde kalsium (kalk). CT-skanning er en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen. Noen steder gjør en derfor undersøkelse uten kontrastvæske først for å se om det er mye kalk (kalsiumscore). Moderne maskiner kan gi gode bilder selv om det er mye kalk og det er derfor ikke alltid at dette blir gjort.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen.

    For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om du er gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om du kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler.

    Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir du oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen slik at en kan vurdere om det er behov for tiltak.

    Har du diabetes eller kjent nyresykdom må du ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å se om nyrefunksjonen er nedsatt. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er de med sukkersyke. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får man tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.

    Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venekanyle) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Betablokkere (for eksempel Seloken) blir av og til satt intravenøst for å senke hjertefrekvensen. Lav frekvens gir lavere stråledose og bedre bilder.
    • CT-undersøkelse av hjertet tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekunder.

  3. Etter

    CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Beskrivelse blir sendt til henvisende lege. Du blir ikke orientert om resultat av undersøkelsen direkte, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Behandling

Hvilken behandling legen tilbyr deg avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen. 

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse. 

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. 

Les mer om Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Den foregår i narkose og ved hjelp av en hjertestarter vil du få et elektrisk støt gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner, dette blir vurdert av legen. Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig at du bruker blodfortynnende medisiner.

    Det finnes ulike alternativer for blodfortynnende medisiner:

    Marevan

    Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minst tre sammenhengende uker før elektrokonvertering kan gjennomføres. Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

    Dersom du bruker et av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt en eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da bli nødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta dine morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom du ikke har fått annen beskjed.
    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.
    • Du skal snakke med sykepleier og lege i forkant av elektrokonverteringen.
    • Vi tar en EKG av deg, måler blodtrykk, høyde og vekt.
    • Det blir lagt inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.
    • Barbering av brystkassen din vil bli gjort av sykepleier ved behov.
    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve). Du møter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodprøven er rekvirert så du trenger bare trekke kølapp i 1. etasje, før du møter opp i 4. etasje i samme bygg.

  2. Under

    Anestesilege, lege og sykepleier vil være til stede under elektrokonverteringen som blir gjort i lett narkose.Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi 1 - 3 elektriske støt ved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen din. Du vil ikke kjenne noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i to timer etter behandlingen, og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tar EKG av deg etter behandlingen. Du skal også snakke med legen som går gjennom videre bruk av medisiner med deg, samt eventuell videre behandling.

    På grunn av narkosemidlers effekt på kjøreevnen, skal du ikke kjøre motorisert kjøretøy etter behandlingen.

    Utskriftsvennlig pasientinformasjonsbrosjyre finner du her (pdf).

Gå til Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Oppmøte

Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve) først. Du møter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodprøven er rekvirert så du trenger bare trekke kølapp i 1. etasje, før du møter opp i 4. etasje i samme bygg.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Pacemakerinnleggelse

Pacemakerinnleggelse

En pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din, vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Pacemakeren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til lav og/eller ujevn puls.

Foto: St. Olavs hospital

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Kvelden før operasjonen, eller samme morgen, skal du dusje. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må tas av.

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden der pacemakeren skal plasseres; vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Du vil være våken under hele operasjonen og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleieren gir deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over pacemakeren, og legger en bandasje og kompresjonsrull over.

    Operasjonen tar vanligvis under en time.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil pacemakeren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort (Norwegian Pacemaker Registry) utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din pacemaker. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en pacemaker og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en pacemaker skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise
    Les mer om operasjonssår

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Du må holde bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø i fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke ta av eller skifte bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokal sykehus.

    Sting forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret.

    For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første 3-6 månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at pacemakeren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Les mer om aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Les mer om elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om pacemakeren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst seks uker etter operasjonen før du tar MR-undersøkelse og vi må gjøre en omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over pacemakeren.
    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for pacemakeren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av pacemakeren.
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Les mer om reise

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere pacemakeren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at pacemakeren din kan utløse alarmen. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har pacaemaker og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Økende svimmelhet eller besvimelse

Dersom noe av dette skulle oppstå innen de første 14 dagene skal du ta kontakt med sykehuset som opererte deg. Utover dette må du ta kontakt med lege for vurdering.

Gå til Pacemakerinnleggelse

Les mer om Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.

En hjertestarter er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen, like under kragebeinet. Hjertestarteren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. De fleste får aldri bruk for den og merker derfor lite til den. Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Mange merker ingenting av dette, men noen kan kjenne det ved en lett forbigående ørhet eller eventuelt besvime. Alle hjertestartere fungerer også som pacemaker, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom.

Video: Å leve med hjertestarter

LHL har laget en video hvor Catharina Holm (Oslo) og Bjørn Eirik Johnsen (Tromsø) forteller hvordan det er å leve med hjertestarter. De deler også noen av erfaringen de har gjort seg.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Kvelden før operasjonen, eller samme morgen, skal du dusje. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må du ta av.

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden din der hjertestarteren skal plasseres. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Du vil være våken under hele operasjonen, og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleier vil gi deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over hjertestarteren, og det blir lagt på en bandasje og kompresjonsrull.

    Operasjonen tar vanligvis en til to timer.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil hjertestarteren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort, Norwegian Pacemaker Registry, utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din hjertestarter. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en hjertestarter og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en hjertestarter skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise
    Les mer om operasjonssår

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Hold bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke skift eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokal sykehus.

    Stingene forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Les mer om aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Les mer om elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før en tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.
    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Les mer om reise

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere hjertestarteren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at hjertestarteren din kan utløse alarmen. Om det skjer, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

    Les mer om støt fra hjertestarteren

    Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Enten merker du ingen ting eller du kan kjenne en lett forbigående ørhet eller besvimelse. Besvimer du eller opplever du støt fra hjertestarteren, ringer du poliklinikken ved ditt lokalsykehus (08:00-15:00 på hverdager) for å avtale tidspunkt for å få kontrollert hjertestarteren.

    Hvis du er i fin form etter besvimelsen eller støtet, kan du vente til neste virkedag med å ta kontakt med poliklinikken ved ditt lokalsykehus.

    Er du i dårlig form eller opplever mer enn et støt, må du ta kontakt med legevakt eller 113 umiddelbart så lege får undersøkt hjertestarteren.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber

Gå til Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. 

Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

Blodprøve

​Blodprøve kan taes flere steder.


E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon​

Informasjon om medisiner

Relaterte artikler

Sist oppdatert 20.09.2020
Fant du det du lette etter?