HelsaMi
Velg språk
Hjertemedisinske sengeenhet HMS1

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.  


Innledning

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (blodårene i hjertet) som ligger utenpå hjertet.

Hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Vi kaller prosessen aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Illustrasjon av hjertets anatomi.

Faktorer som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og diabetes. I tillegg kommer faktorer som du ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Når en blodpropp stopper forsyningen av blod til hjertemuskulaturen, oppstår et hjerteinfarkt. Det aktuelle området av hjertemuskelen dør og det dannes arrvev. Er hjerteinfarktet større vil hjertets pumpeevne bli redusert.


Symptomer

Klemmende smerter sentralt i brystet er et typisk symptom på hjerteinfarkt. Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armer, til mellom skulderbladene, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øverste del av mage. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette og tung pust. Diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»).

Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler. Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen.


Utredning

Har du symptomer som gir mistanke om hjerteinfarkt skal du kontakte lege. Legen når du via 113, legevakten eller fastlegen din.
Ved mistanke om hjerteinfarkt tar ambulansepersonell EKG av deg. Resultatet blir vurdert av lege.
Ved ankomst på sykehuset blir EKG vurdert, blodprøver tatt, hjertet undersøkt med ultralyd og kransårene undersøkt med koronar angiografi.
Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før en operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Vi vil også kunne måle blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi undersøker kransårene. Det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, for å se om det er forsnevringer i kransårene.  Koronar angiografi blir gjennomført ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt.

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (hjertets blodårer) som ligger utenpå hjertet.

Angina og hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårene. Prosessen kaller vi aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.
Forhold som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen, er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet og diabetes. I tillegg kommer faktorer som vi ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Angina Pectoris

Klemmende smerter midt i brystet er typiske symptomer på angina pectoris. Smertene kan stråle ut i venstre arm eller begge armer, mellom skulderbladene, opp mot nakke/hals/kjeve og mot øverste del av mage. Andre symptomer kan være tung pust og/eller tretthet.
Anginasymptomer oppstår ofte ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og stress. Forsnevringer på kransårene reduserer blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da oksygenmangel i hjertemuskelen, og dette utløser brystsmerter (angina pectoris).
Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler. Eventuelt kan nitroglyserin spray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg. Det letter hjertets arbeid.

Hjerteinfarkt

I motsetning til ved angina pectoris går kransåren helt tett ved et hjerteinfarkt. Når en blodpropp stopper blodtilførselen helt, fører det til at muskelcellene i det aktuelle området av hjertemuskelen dør. Det danner seg arrvev, og pumpeevnen til hjertet blir redusert.
Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen. Symptomene ved et hjerteinfarkt likner til forveksling anginasmerter, men de opphører ikke ved hvile eller med nitroglyserin. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette, tung pust. Mer diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»). Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler og til alle døgnets tider.

  1. Før

    Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Vi måler blodtrykk og puls
    • Det blir tatt EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Du må dusje kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, dersom tilstand din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i en blodåre i armen der vi kan gi deg væske og medisiner
    • Du skal ta dine faste morgenmedisiner, unntatt:
      • Vanndrivende
      • Noen blodfortynnende medisiner
      • Noen diabetesmedisiner
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Vi kjører deg til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Undersøkelsen blir utført ved hjertemedisinsk angiografilaboratorium. Du ligger på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden.
    Vi gir deg lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske blir gitt gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransårene blir synlige på røntgenfilm.

    Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag som:

    • smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret.
    • varmefornemmelse når vi gir kontrastvæsken.
    • kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen. Dette forekommer svært sjeldent.
    • brystsmerter og tungpusthet.
    • smerte når ballongen blir blåst opp ved utblokking av åren.
    • ubehag i lysken (når innstikket er der) ved lukking av innstikkstedet.
    Du får smertestillende og beroligende ved behov.
    Mulig resultat av undersøkelsen
    I enkelte tilfeller viser en koronar angiografi at kransårene er normale. Om vi avdekker sykdom i kransårene, har vi ulike behandlingsformer:
    • Medikamentell behandling. Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling, eventuelt at du er best tjent med å fortsette med medikamentell behandling.
    • Utblokking (PCI). Utblokking av en eller flere trange partier i kransårene. Dette kan utføres i samme prosedyre som angiografien.
    • Hjerteoperasjon. Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.
    • Hjerteklaffeoperasjon. Kan tilbys dersom utredningen avdekker lekkasje eller trang hjerteklaff.
    PCI – Perkutan coronar intervensjon

    PCI (utblokking) er en teknikk som vi bruker for å utvide trange områder i hjertets kransårer. Et kateter med en ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransåren åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent som er et metallgitter formet som en sylinder.

    Dersom du får lagt inn stent får du en ekstra blodfortynnende medisin som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.

    Undersøkelsen varer ca. 30 - 60 minutter. Ved eventuell utblokking kan undersøkelsen ta fra en halv time til to timer lenger.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du kjørt tilbake til avdelingen hvor du blir observert noen timer.
    • Blodtrykk og puls måles jevnlig.
    • Innstikkstedet blir inspisert.
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter en time.
    For å unngå blødninger er det viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen. Det er ikke uvanlig å oppleve smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet etter inngrepet.
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2-3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4-5 timer
    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3-4 timer
    • Sengeleie 4-5 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal
    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.
    • Sengeleie 2-3 timer
    Om det blir foretatt en utblokking (PCI), skal du observeres på overvåkningen noen timer etterpå; deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.
    Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter.
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene.
    • Hold bandasjen tørr.
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet.
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted.
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter lyskepunksjon.
    Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter utskrivelse.
    Når du kommer hjem
    Sykemelding
    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykemelding. Dette vurderer vi individuelt.
    Bilkjøring
    Vi anbefaler at du ikke kjører bil de første to dagene etter angiografi/ PCI dersom årsaken til undersøkelsen/ behandlingen er angina pectoris. Dersom angiografi/PCI er utført på grunn av ustabil angina eller hjerteinfarkt skal du avstå fra bilkjøring de første fire ukene. Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.
    Seksualliv
    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.
    Psykiske reaksjoner
    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.
    Aktivitet
    Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem. Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefaler vi turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende. Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio.
    Oppfølging og trening
    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Vi anbefaler at du deltar på dette.
    For pasienter ved St. Olavs hospital
    Be utskrivende lege om henvisning til Hjerteskole og Kom i gang-trening.
    For pasienter som tilhører andre lokalsykehus
    Ta kontakt med hjertemedisinsk poliklinikk eller fysioterapiavdelingen for henvisning til hjertetrim og andre tilbud. Se kontakttelefon nederst på denne siden.
    Kontaktinformasjon
    Kristiansund Sykehus 71 12 23 14 / 71 12 23 22
    Molde Sjukehus 71 12 22 14
    Orkdal Sykehus 72 82 91 60
    Sjukehuset i Volda 70 05 85 56
    St. Olavs hospital 72 82 71 45 / 72 82 71 04
    Sykehuset Levanger 74 09 82 19
    Sykehuset Namsos 74 21 56 01
    Ålesund sjukehus 70 10 51 60 / 70 10 56 40
    Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

    Her finner du informasjon om medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt.
    Andre tilbud
    Lokalgrupper innen Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
    Hjertelinjen: 23 12 00 50 mandag til fredag kl. 10.00 – 14.00. Gratis telefon i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Her sitter det helsepersonell og svarer på spørsmål om hjertesykdom
    Rehabilitering
    Hvis du har behov for rehabilitering etter gjennomgått hjerteinfarkt, må du henvises av din fastlege eller spesialisthelsetjenesten.
    Rehabiliteringssenter i helseregionen som har tilbud til hjertepasienter er:
    • Selli Rehabiliteringssenter AS, 7540 Klæbu
    • Røros Rehabiliteringssenter, 7374 Røros

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)


Behandling

Den akutte behandlingen av et hjerteinfarkt avhenger av størrelsen på hjerteinfarktet.
Er det en større kransåre som har gått tett, slik at blodtilførselen til deler av hjertemuskelen stopper opp, ser vi det på EKG-undersøkelsen. Hvis det er tilfellet må vi åpne den tette åren så fort som mulig.
Har du lang reisetid til sykehus med mulighet for utblokking av kransåren (PCI), kan ambulansepersonell eller lege behandle infarktet med et medikament som løser opp blodproppen. Dette kaller vi trombolyse. Du blir deretter transportert til «PCI» sykehus. Om reisetid er kort til «PCI» sykehus, blir du kjørt direkte dit (med ambulansebil eller helikopter) for åpning av åren ved hjelp av utblokking.
Er kransåren i hjertet delvis tett, og hjertemuskelen fortsatt får blodtilførsel, kan vi stabilisere deg ved hjelp av medikamenter, før vi undersøker kransårene med koronar angiografi eller CT av hjertet. Om disse undersøkelsene avdekker sykdom i kransårene, har vi ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling

Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling utover medikamentell behandling.

Utblokking (PCI)

Utblokking av en eller flere tette/trange partier i kransårene. Dette utføres i samme prosedyre som koronar angiografi.

Hjerteoperasjon (by-pass operasjon)

Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling etter hjerteinfarktet tar sikte på å hindre nye hjerteinfarkt. Da er det livsstilsendring, sammen med medikamenter, som gjelder. Med livsstilsendring mener vi for eksempel økt fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold og røykeslutt.
For å forebygge nye hjerteinfarkt er det viktig med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. I tillegg kan vil du få medikamenter som beskytter hjertemuskulaturen mot skaden som kan har oppstått.
Les mer om Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi undersøker kransårene. Det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, for å se om det er forsnevringer i kransårene.  Koronar angiografi blir gjennomført ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt.

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (hjertets blodårer) som ligger utenpå hjertet.

Angina og hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårene. Prosessen kaller vi aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.
Forhold som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen, er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet og diabetes. I tillegg kommer faktorer som vi ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Angina Pectoris

Klemmende smerter midt i brystet er typiske symptomer på angina pectoris. Smertene kan stråle ut i venstre arm eller begge armer, mellom skulderbladene, opp mot nakke/hals/kjeve og mot øverste del av mage. Andre symptomer kan være tung pust og/eller tretthet.
Anginasymptomer oppstår ofte ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og stress. Forsnevringer på kransårene reduserer blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da oksygenmangel i hjertemuskelen, og dette utløser brystsmerter (angina pectoris).
Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler. Eventuelt kan nitroglyserin spray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg. Det letter hjertets arbeid.

Hjerteinfarkt

I motsetning til ved angina pectoris går kransåren helt tett ved et hjerteinfarkt. Når en blodpropp stopper blodtilførselen helt, fører det til at muskelcellene i det aktuelle området av hjertemuskelen dør. Det danner seg arrvev, og pumpeevnen til hjertet blir redusert.
Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen. Symptomene ved et hjerteinfarkt likner til forveksling anginasmerter, men de opphører ikke ved hvile eller med nitroglyserin. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette, tung pust. Mer diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»). Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler og til alle døgnets tider.

  1. Før

    Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Vi måler blodtrykk og puls
    • Det blir tatt EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Du må dusje kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, dersom tilstand din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i en blodåre i armen der vi kan gi deg væske og medisiner
    • Du skal ta dine faste morgenmedisiner, unntatt:
      • Vanndrivende
      • Noen blodfortynnende medisiner
      • Noen diabetesmedisiner
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Vi kjører deg til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Undersøkelsen blir utført ved hjertemedisinsk angiografilaboratorium. Du ligger på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden.
    Vi gir deg lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske blir gitt gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransårene blir synlige på røntgenfilm.

    Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag som:

    • smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret.
    • varmefornemmelse når vi gir kontrastvæsken.
    • kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen. Dette forekommer svært sjeldent.
    • brystsmerter og tungpusthet.
    • smerte når ballongen blir blåst opp ved utblokking av åren.
    • ubehag i lysken (når innstikket er der) ved lukking av innstikkstedet.
    Du får smertestillende og beroligende ved behov.
    Mulig resultat av undersøkelsen
    I enkelte tilfeller viser en koronar angiografi at kransårene er normale. Om vi avdekker sykdom i kransårene, har vi ulike behandlingsformer:
    • Medikamentell behandling. Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling, eventuelt at du er best tjent med å fortsette med medikamentell behandling.
    • Utblokking (PCI). Utblokking av en eller flere trange partier i kransårene. Dette kan utføres i samme prosedyre som angiografien.
    • Hjerteoperasjon. Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.
    • Hjerteklaffeoperasjon. Kan tilbys dersom utredningen avdekker lekkasje eller trang hjerteklaff.
    PCI – Perkutan coronar intervensjon

    PCI (utblokking) er en teknikk som vi bruker for å utvide trange områder i hjertets kransårer. Et kateter med en ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransåren åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent som er et metallgitter formet som en sylinder.

    Dersom du får lagt inn stent får du en ekstra blodfortynnende medisin som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.

    Undersøkelsen varer ca. 30 - 60 minutter. Ved eventuell utblokking kan undersøkelsen ta fra en halv time til to timer lenger.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du kjørt tilbake til avdelingen hvor du blir observert noen timer.
    • Blodtrykk og puls måles jevnlig.
    • Innstikkstedet blir inspisert.
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter en time.
    For å unngå blødninger er det viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen. Det er ikke uvanlig å oppleve smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet etter inngrepet.
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2-3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4-5 timer
    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3-4 timer
    • Sengeleie 4-5 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal
    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.
    • Sengeleie 2-3 timer
    Om det blir foretatt en utblokking (PCI), skal du observeres på overvåkningen noen timer etterpå; deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.
    Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter.
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene.
    • Hold bandasjen tørr.
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet.
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted.
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter lyskepunksjon.
    Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter utskrivelse.
    Når du kommer hjem
    Sykemelding
    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykemelding. Dette vurderer vi individuelt.
    Bilkjøring
    Vi anbefaler at du ikke kjører bil de første to dagene etter angiografi/ PCI dersom årsaken til undersøkelsen/ behandlingen er angina pectoris. Dersom angiografi/PCI er utført på grunn av ustabil angina eller hjerteinfarkt skal du avstå fra bilkjøring de første fire ukene. Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.
    Seksualliv
    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.
    Psykiske reaksjoner
    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.
    Aktivitet
    Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem. Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefaler vi turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende. Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio.
    Oppfølging og trening
    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Vi anbefaler at du deltar på dette.
    For pasienter ved St. Olavs hospital
    Be utskrivende lege om henvisning til Hjerteskole og Kom i gang-trening.
    For pasienter som tilhører andre lokalsykehus
    Ta kontakt med hjertemedisinsk poliklinikk eller fysioterapiavdelingen for henvisning til hjertetrim og andre tilbud. Se kontakttelefon nederst på denne siden.
    Kontaktinformasjon
    Kristiansund Sykehus 71 12 23 14 / 71 12 23 22
    Molde Sjukehus 71 12 22 14
    Orkdal Sykehus 72 82 91 60
    Sjukehuset i Volda 70 05 85 56
    St. Olavs hospital 72 82 71 45 / 72 82 71 04
    Sykehuset Levanger 74 09 82 19
    Sykehuset Namsos 74 21 56 01
    Ålesund sjukehus 70 10 51 60 / 70 10 56 40
    Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

    Her finner du informasjon om medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt.
    Andre tilbud
    Lokalgrupper innen Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
    Hjertelinjen: 23 12 00 50 mandag til fredag kl. 10.00 – 14.00. Gratis telefon i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Her sitter det helsepersonell og svarer på spørsmål om hjertesykdom
    Rehabilitering
    Hvis du har behov for rehabilitering etter gjennomgått hjerteinfarkt, må du henvises av din fastlege eller spesialisthelsetjenesten.
    Rehabiliteringssenter i helseregionen som har tilbud til hjertepasienter er:
    • Selli Rehabiliteringssenter AS, 7540 Klæbu
    • Røros Rehabiliteringssenter, 7374 Røros

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Les mer om Koronarkirurgi

Koronarkirurgi

En by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer. Årene blir tatt fra et annet sted på kroppen din. Blodet blir ledet forbi de trange partiene i koronararteriene og gir hjertemuskelen økt tilførsel av blod.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Les innkallingsbrevet godt. Der vil det være informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Dette gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.

    Forbered deg på ca. en uke i sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

    Innleggelse til operasjon

    For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

    De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

    På ankomstdagen vil du ha samtale med sykepleier, som vil gå igjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

    Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg og en anestesilege som skal gi narkosen.

    Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

    Prøvetaking

    Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

    • Blodprøver
    • Lungerøntgen
    • EKG (hjerterytmeprøve)
    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dersom du ikke har hatt magevirkning dagen før operasjonen, vil du få et lite klystèr om kvelden.
    • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg blir barbert.
    • Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC.
    • Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
    • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
    • Etter kl. 2400 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.
    Operasjonsmorgenen
    • Du blir veid.
    • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
    • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
    • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen:

    Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt imot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Du får en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden din og medisiner som gjør at du sovner.

    Når du sovner legger anestesipersonalet et rør ned i luftrøret ditt. Dette gjør vi fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legger vi inn et urinkateter urinblæra.

    Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. En spalter brystkassen og opererer ut en blodåre fra innsiden av brystkassen og gjør klar for selve by-pass inngrepet.

    Den andre kirurgen opererer ut en blodåre fra leggen og gjør denne klar til bruk på hjertet. Deretter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgen arbeider med hjertet.

    Kirurgene samarbeider om å sy de nye blodårene inn i hovedpulsåren (aorta) og inn i kransåren utenfor det trange partiet. I mange tilfeller er det nødvendig med 3 - 5 slike nye årer. Under den delen av operasjonen hvor de nye blodårene sys på plass, stanses hjertet, og hjerte-lungemaskinen sikrer nå blodomløpet til kroppen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret. Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen.

    Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir holdt sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir røret på halsen din fjernet, og du kan puste selv igjen. Du blir liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjerner vi blant annet dren som ble lagt innunder operasjonen. De fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

    1-2 dager etter operasjonen blir du flyttet til sengepostens overvåkningsrom. I overvåkningsperioden er du tilkoblet endel utstyr og slanger. Vi overvåker blant annet blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. 2 -3 dager etter inngrepet vil det meste av slanger og ledninger bli fjernet, og du blir overflyttet til et vanlig pasientrom.

    De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3-4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

    Besøk operasjonsdagen

    Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

    Oppfølging

    Vanligvis kan fastlegen følge deg opp med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. etter operasjonen. Vi avtaler ingen kontroll ved vår avdeling.

    Å være nyoperert

    Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

    Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

    En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet.

    Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

    Rett etter operasjonen får du individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert deltar du i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

    Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut og inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

    Sårsmerter

    Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du får derfor smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Pusten/lungene

    Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpustet under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

    Hjerterytmeforstyrrelser

    Etter operasjonen observerer vi hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

    Operasjonssåret

    Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på og la såret lufttørke litt etter dusjen. Vi legger på ny bandasje etterpå. Ved en bypassopererasjon vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når du hviler. Alle får en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

    Temperatur

    Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

    Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise avtaler du med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du blir utskrevet får du en utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen hos oss (sender epikrise).

    Sykemelding

    Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.

    Rekreasjon/opptreningssenter

    For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom du ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, hjelper vi deg med å planlegge dette og bestille plass. Blir du overflyttet til ditt lokalsykehus, sørger personalet for plassbestilling.

    Medisiner

    Under oppholdet og før du reiser hjem blir det ofte forandringer i hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer. Før utreise får du beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke.

    Blodfortynnende medisiner

    Pasienter som har gjennomgått en by-passoperasjon skal ta acetylsalisylsyre (Albyl-E) resten av livet.

    Kontroll

    Sting etter dren kan du få fjernet 10-14 dager etter operasjon. Ta selv kontakt med fastlegen din.

    Vi anbefaler at du bestiller time hos fastlegen 4-6 uker etter operasjonen for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

Gå til Koronarkirurgi


Oppfølging

Hvilken oppfølging du får etter et hjerteinfarkt avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Det er viktig at du tar medisinene som foreskrevet, og har jevnlig kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, samt å være i fysisk aktivitet.

Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

Etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt, skal du bruke forebyggende medisiner. Disse medisinene bidrar til å redusere risiko for forverring av hjertesykdommen din. Noen av medisinene skal du trolig bruke livet ut, andre for en kortere periode.

Blodfortynnende medisiner

Dersom du har fått påvist hjerteinfarkt er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner som virker på blodplatene, også kalt blodplatehemmere. Blodplater er små celler som får blodet til å klebe seg sammen (koagulere), og bidrar blant annet til å stanse blødninger.
Det finnes flere typer blodfortynnende medisiner. Felles for alle blodfortynnende medisiner er at de reduserer risikoen for dannelse av blodpropper, ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen (koagulere).

Etter et hjerteinfarkt er det vanlig å bruke to typer blodfortynnende medisiner samtidig i inntil 12 måneder etter infarktet. I tillegg til Acetylsalisylsyre blir du behandlet med en av de andre blodfortynnende medisinene som vi har ramset opp under her. Legen din bestemmer hvilken type du skal ha, og hvor lenge du skal bruke denne. Deretter skal du ta (som oftest) en av de blodfortynnende medisinene resten av livet.
 

Acetylsalisylsyre (preparatnavn: Albyl-E ®eller Acetylsalisylsyre®

Acetylsalisylsyre blir brukt som livslang forebyggende behandling mot blodpropp.

Hvordan bør du ta acetylsalisylsyre

Acetylsalisylsyre skal du ta til samme tid hver dag. Du bør helst ta tabletten uten mat og svelge den hel sammen med ett glass vann. Tabletten skal du helst svelge hel, ikke dele den eller tygge den, da den kan irritere mageslimhinnen. Dersom du har svelgevansker kan du om nødvendig knuse tabletten.

Dersom du har glemt å ta tabletten

Dersom du glemmer den daglige dosen til fast tid, skal du ta acetylsalisylsyre når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta acetylsalisylsyre til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Klopidogrel (Preparatnavn: Plavix® eller Clopidogrel®)

Hvordan bør du ta klopidogrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Denne kan du ta med eller uten mat.

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten innen 12 timer etter normalt doseringstidspunkt, bør du ta tabletten straks. Neste tablett tar du til normal tid. Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten 12 timer eller mer etter normal doseringstidspunkt, tar du ikke den glemte tabletten, og neste tablett tar du til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Tikagrelor (preparatnavn: Brilique ®)

Hvordan bør du ta ticagrelor 
En tablett morgen og en om kveld, til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett. 

Prasugrel (preparatnavn: Efient®)

Hvordan bør du ta prasugrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du går glipp av den daglige dosen til fast tid, skal du ta tabletten når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta tabletten til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av blodfortynnende medisiner

Blodfortynnende medisiner kan forårsake halsbrann og magesår. Ettersom blodet koagulerer mindre under behandling med blodfortynnende medisiner, kan det gi økt risiko for blødning. Du kan derfor oppleve at det kan ta litt lengre tid før du slutter å blø dersom du får et sår, og at du lettere kan få blåmerker i huden eller blø fra tannkjøttet ved tannpuss. Dersom du opplever blødning eller andre plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med legen din. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.
Når du skal til tannlege må du alltid si fra om at du bruker blodfortynnende medisiner. Dette er også viktig dersom du skal til operasjoner (også små inngrep) og undersøkelser som innebærer stikk.

Kolesterolsenkende medisiner 

Kolesterol er en samlebetegnelse på fettstoffer i blodet. Vi deler de ofte inn i «det gode kolesterolet (HDL) og «det dårlige kolesterolet» (LDL). Høyt LDL-kolesterol blir assosiert med økt risiko for utvikling og/eller forverring av hjerte-karsykdom. Etter et hjerteinfarkt er kolesterolsenkende behandling viktig for å redusere risikoen for at du får nye hjerteinfarkt. 

Vi har flere typer kolesterolsenkende medisiner. Den mest brukte er en gruppe kalt statiner. Statiner bidrar til å redusere mengden LDL-kolesterol i blodet, og vil på den måten bidra til å minske risikoen for hjerteinfarkt. 

Statiner omfatter flere virkestoffer. Atorvastatin (Lipitor®) er det vanligste kolesterolsenkende medikamentet som blir brukt etter et hjerteinfarkt. Andre kolesterolsenkende medisiner er Simvastatin (Zocor®), Pravastatin (Pravachol®) og Rosuvastatin (Crestor®).

Medisinene finnes i ulike styrker, og legen din velger hvilke type/styrke du har behov for.

Hvordan bør du ta tablettene

Atorvastatin og Rosuvastatin kan du ta når som helst på dagen. Simvastatin og Pravastatin er anbefalt å ta på kvelden. 

Generelt sett skal du ta tablettene til samme tid hver dag. Du kan ta de med eller uten mat, men unngå samtidig inntak av grapefrukt og grapefruktjuice.

Dersom du har glemt å ta tabletten 

Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner

Som alle legemidler kan kolesterolsenkende medisin gi bivirkninger, men ikke alle får det.

Kolesterolsenkende medisiner er godt tolerert hos de fleste. Eventuelle bivirkninger opptrer som oftest i starten av behandlingen, og avtar normalt i løpet av noen uker etter behandlingsoppstart.

De vanligste bivirkningene er diffuse muskelsmerter, diare, forstoppelse, kvalme og halsbrann. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med lege. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.



Les mer om Hjertetreningsgruppe

Hjertetreningsgruppe

Har du fått påvist kransåresykdom, etablert hjertesvikt, operert inn en pacemaker eller hjertestarter, eller gjennomgått hjerteoperasjon er trening en viktig del av behandlingen.

Regelmessig trening vil gi deg bedre fysisk form, bedre hjerte- og blodårefunksjon og økt livskvalitet. Treningsgruppene ledes av fysioterapeuter med lang erfaring og høy kompetanse på hjerterehabilitering.

Ved St. Olavs hospital, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, avdeling fysioterapi, har vi flere treningstilbud til deg som hjertepasient.

Vi tilbyr to typer treningsgrupper:

  • trening med fysisk oppmøte i store treningssal i 1902-bygget, 1. etasje, høyre fløy 
  • digital treningsgruppe ved at du trener i din egen stue og følger instruksjon ledet av fysioterapeut på sykehuset

  1. Før

    For å delta på hjertetreningsgruppe må du ha henvisning fra lege.

    Etter utblokking eller hjerteinfarkt kan du vanligvis starte trening en uke etter utskrivelse.Om du er hjerteoperert kan du starte i treningsgruppen fire til seks uker etter operasjonen.

    Mange blir henvist til trening direkte fra de hjertemedisinske sengepostene før utskrivelse. Da får du i så fall skriftlig innkallelse til hjertetreningsgruppene i posten. Dersom du deltar på Hjertekurset, får du også tilbud om å delta på gruppetreningen.

    Du kan også selv kontakte fysioterapeutene på tlf. 72 57 13 10 (ekspedisjon) eller 72 57 13 06 (fysioterapikontor) for å avtale tid for oppstart.

  2. Under

    Vi tilbyr en times trening to ganger per uke. Det koster 375,- kroner for å delta 24 ganger.

    Hovedmål ved treningen:
    • Øke den fysiske arbeidskapasiteten og det generelle velvære
    • Trygghet i forhold til egen yteevne
    • Sosialt samvær med andre hjertepasienter i samme situasjon
    • Motivere til fortsatt fysisk aktivitet etter avsluttet trening hos oss
    Vi tilbyr flere ulike treningsgrupper
    "Kom i gang-gruppa"

    Onsdag og fredag kl. 10.00-11.00
    Denne treningsgruppa tilbyr trening til deg som nylig er utskrevet (ca. en uke) etter hjerteinfarkt eller utblokking. Treningen består av kondisjonstrening på moderat intensitet etter intervallprinsippet (4 ganger 4 minutter), samt styrketrening og bevegelighetstrening. Etter 4 uker (8 treninger) vil de fleste kunne trene på høyere intensitet.

    "Høyintensitets-gruppa"

    Tirsdag og torsdag kl. 09.00-10.00 eller onsdag og fredag kl. 09.00-10.00.
    Treningsgruppa tilbyr effektiv kondisjonstrening med høy intensitet etter intervallprinsippet (4 ganger 4 minutter). I tillegg vektlegges styrketrening og bevegelighetstrening.

    "Minigruppa"

    Tirsdag og torsdag kl. 12.30-13.30.
    Dette treningstilbudet er tilpasset de som har flere sykdommer i tillegg til hjertesykdommen, eller av ulike årsaker har redusert funksjon og kapasitet. Treningen foregår vekselvis sittende på stol og stående/gående, og inneholder kondisjonstrening, styrketrening og bevegelighetstrening.

  3. Etter

    Etter at du har deltatt på hjertetreningsgruppe, er målet at du skal være i stand til å ivareta trening i egen regi.

    Dersom du vil fortsette med liknende hjertetreningsgruppe som på sykehuset, kan du få utdelt skriftlig informasjon om kommunale og private grupper for hjertepasienter som du kan delta i.

Gå til Hjertetreningsgruppe

Oppmøte
St. Olavs Hospital, 1902-bygget, 1. etasje i hallen ved inngangen. Fysioterapeut henter deg til avtalt tidspunkt.



Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

Blodprøve

​Blodprøve kan taes flere steder.


E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon​

Relaterte artikler

Sist oppdatert 19.10.2022
Fant du det du lette etter?