Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Atrieflimmer (hjerteflimmer)

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort.  Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.

Ved et anfall med atrieflimmer vil pulsen plutselig bli uregelmessig. Vanligvis vil hjertet slå raskt i tillegg. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

Les mer på helsenorge.no

INFORMASJON

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse der elektriske signaler fra hjertets forkammere gir rask og uregelmessig puls.

I starten vil mange oppleve korte anfall med atrieflimmer som går tilbake til normal hjerterytme av seg selv. Etter hvert kan hyppigheten og varigheten av anfallene øke. Da kan det være nødvendig med behandling for å gjenopprette normal hjerterytme. Noen får tilfeldig påvist atrieflimmer, og kan ha gått med det over tid uten å ha vært klar over det. 

Illustrasjon av et anatomisk hjerte som banker.

De vanligste symptomene på atrieflimmer er følelsen av hjertebank og dårligere fysisk form. Andre mulige symptomer er svimmelhet, tung pust, ubehag eller smerter i brystet. Plagene kan gi bekymring for at det kan være alvorlig. Noen pasienter får ingen symptomer.

Illustrasjon av fem mennesker som står på linje hvor den ene har en stjernekrans over hodet.

 

UTREDNING

Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det kan også føre til hjertesvikt hvis den raske pulsen varer over lang tid. Ved mistanke er det derfor viktig å få avklart om man har atrieflimmer. Da kan man få riktig behandling for å forebygge risiko for komplikasjoner. 

Ved nyoppdaget atrieflimmer kan blodprøver og ultralyd av hjertet være nødvendig for å avdekke eventuell bakenforliggende sykdom. 

Omfang og hastegrad av utredning vurderes individuelt. Det avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre sykdommer. 

Dersom du føler på hjertebank og kjenner at pulsen er uregelmessig, kan du kontakte fastlege. Der kan du få tatt EKG. Denne undersøkelsen vil kunne bekrefte eller avkrefte atrieflimmer. Det forutsetter at du rekker å komme deg til lege mens anfallet pågår. Hvis hjerterytmen er uregelmessig i kort tid om gangen, kan fastlegen henvise til langtids EKG-registrering for å fange opp anfallene.

Diagram

Det er flere ting som øker sjansen for å få atrieflimmer. Alder er det viktigste, fordi det forekommer oftere hos eldre. Høyt blodtrykk over tid, høyt alkoholkonsum og overvekt er andre risikofaktorer. Det er viktig å få kontroll på disse risikofaktorene om man skal lykkes med behandlingen.

Stor grad av utholdenhetstrening over flere år øker sjansen for atrieflimmer, det gjør også fravær av fysisk aktivitet.

BEHANDLING

Atrieflimmeranfall kan gå over av seg selv, eller det kan være behov for behandling. Behandlingen vil avhenge av hvor lenge du har hatt atrieflimmer, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.

Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da bruker vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. Fordi atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag er det for mange nødvendig å bruke blodfortynnende medisiner. Behovet vurderes individuelt ut fra dine risikofaktorer.

Illustrasjon av en dame som hiver i seg piller

For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din.

En sunn livsstil med gode vaner har betydning for å forebygge nye anfall av atrieflimmer. Jevnlig fysisk aktivitet, sunt kosthold, vektreduksjon, røykeslutt, begrenset alkoholinntak og redusert stressnivå er tiltak du selv kan iverksette for å bedre plagene dine. 

Et par menn som holder drinker

Grafisk brukergrensesnitt

Dette er informasjon til deg som bruker eller skal starte med blodfortynnende medisin på grunn av atrieflimmer eller atrieflutter.

Det finnes flere forskjellige blodfortynnende medisiner som kan brukes, men de har alle samme hensikt: å redusere risikoen for at du får hjerneslag. 

Hvilken medisin som er riktig for deg kan påvirkes av for eksempel andre medisiner du bruker, hvordan nyrefunksjonen og leverfunksjonen din er, om dosering én eller to ganger daglig fungerer best.  

Medisiner og doseringer

Medisiner 

Dosering

Eliquis (apiksaban) 

1 tablett morgen og 1 tablett kveld 

Pradaxa (dabigatran) 

1 tablett morgen og 1 tablett kveld 

Xarelto (rivaroksaban) 

1 tablett én gang daglig 

Lixiana (edoksaban) 

1 tablett én gang daglig 

Marevan (warfarin) 

Individuell dosering, én gang daglig 

 

Hvordan virker medisinen 

Pasienter med atrieflimmer eller atrieflutter har økt risiko for hjerneslag. Ved atrieflimmer/-flutter vil ikke hjertets forkamre pumpe blodet videre til hjertets hovedkamre som normalt, men de blir stående og flimre. Dette øker risikoen for at blodet levrer seg, og det kan dannes en blodpropp. Dersom blodproppen løsner kan den følge med blodstrømmen fra hjertet og ut i kroppen. Går blodproppen til hjernen, kan det forårsake hjerneslag.  

Blodfortynnende behandling reduserer blodets evne til å levre seg, og på den måten hindres dannelsen av blodpropp. Behov for blodfortynnende behandling vurderes ut fra en totalrisiko for hjerneslag basert på flere andre risikofaktorer i tillegg til hjerterytmeforstyrrelse. Noen vil ha behov for blodfortynnende medisiner bare i forbindelse med behandlinger som elektrokonvertering og ablasjon, mens andre må bruke blodfortynnende medisiner livet ut. For pasienter med anfallsvis atrieflimmer/-flutter og andre samtidige risikofaktorer for hjerneslag vil det også i perioder med normal hjerterytme være økt risiko for blodproppdannelse. Bruk av blodfortynnende medisin er derfor like viktig i perioder uten pågående hjerterytmeforstyrrelse.

Mulige bivirkninger 

Ettersom blodets evne til å levre seg reduseres, vil man ha en økt blødningsrisiko når man står på denne behandlingen. Dette innebærer at det kan ta lengre tid før man slutter å blø ved for eksempel sår eller tannpuss, eller lettere kunne få blåmerker. Andre bivirkninger som kan forekomme er magesmerter, diaré, kvalme, halsbrann, svimmelhet, hodepine eller kløe. Bivirkninger kan variere fra person til person. Opplever du plagsomme bivirkninger, ta kontakt med din behandler. 

Hvordan du bør du ta tablettene

Eliquis, kan tas med eller uten mat. Kan knuses.
Pradaxa, kan tas med eller uten mat. Svelges hel.
Xarelto, bør tas sammen med mat. Svelges hel.
Lixiana, kan tas med eller uten mat. Kan knuses.

Ved bruk av Marevan kreves det jevnlig blodprøvekontroll av INR for å vurdere den blodfortynnende effekten. Det er også spesielle råd og anbefalinger knyttet til kosthold. Les mer her: https://www.stolav.no/behandlinger/marevan/

Det er viktig at doseringen følges nøye for å holde den blodfortynnende effekten jevnest mulig gjennom døgnet. Dette gir best hjerneslagsforbyggende effekt, i tillegg til å redusere risikoen for bivirkninger. Tablettene bør tas til cirka samme tid hver dag, og ved dosering morgen og kveld bør intervallet være så nær 12 timer som mulig. Store forsinkelser eller glemte tabletter kan øke risikoen for blodproppdannelse. Å innarbeide gode rutiner for å huske og ta tablettene til faste tidspunkt er viktig. Bruk av dosett og alarm på mobiltelefonen kan også være nyttige hjelpemidler.
 

Hva skal du gjøre om du glemmer dosen? 

En tommelfingerregel ved avglemt dose kan være:
Dersom det er færre timer til neste planlagte doseringstidspunkt, enn til da avglemt dose skulle vært inntatt, kan du vente til neste dosering.

Dersom det er færre timer siden dosen skulle vært inntatt, enn til neste doseringstidspunkt, ta avglemt dose, og fortsett videre dosering som vanlig. 

Ta aldri dobbel dose som erstatning for glemt dose.

Venter du på behandling for atrieflimmer eller atrieflutter (ablasjon eller elektrokonvertering) må du varsle behandlingsstedet dersom du har én eller flere avglemte doser i løpet av de siste 3 ukene før oppsatt time.

Annen relevant informasjon

Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater. 

Dersom du skal til operasjon, annen undersøkelse eller tannbehandling, er det viktig at du informerer din behandler om at du står på blodfortynnende behandling i forkant, slik at du får informasjon om hva du skal gjøre før den aktuelle dagen.

Skikkelse

 

Dette er informasjon til deg som skal bruke medisin med virkestoffet metoprolol. Tablettene du får utlevert på apoteket heter enten Selo-Zok, Bloxazoc eller Metoprolol. Disse har samme virkestoff og er likeverdige alternativer. 

Hvordan virker metoprolol 
Metoprolol hører til legemiddelgruppen betablokkere, og er mye brukt av pasienter med atrieflimmer. Metoprolol benyttes også som behandling for høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjerteinfarkt eller migrene.  

Metoprolol virker ved å senke hjertefrekvensen slik at den ikke går for raskt når du har atrieflimmer. På den måten reduseres belastningen på hjertet.  
Du vil også kunne oppleve at du har noe lavere puls enn vanlig når du har normal hjerterytme. Doseringen må tilpasses individuelt, slik at man finner en dose som har god effekt, men uten for mye bivirkninger.  

Mulige bivirkninger 
Bivirkninger varierer fra person til person, og er doseavhengige. For mange kan bivirkningene være forbigående og forsvinne igjen etter en tids bruk. Ettersom metoprolol senker pulsen og blodtrykket, vil noen kunne oppleve svimmelhet, Noen kan kjenne seg trett og tung i kroppen. Noen opplever kuldefornemmelse i hender og føtter. Andre vanlige bivirkninger kan være søvnvansker/mareritt, hodepine, kvalme, diare eller forstoppelse. Noen kan også oppleve nedsatt seksuallyst/ereksjonssvikt.  
 
Medisinen begrenser også pulsøkning ved fysisk aktivitet. For noen kan trening kjennes mer slitsomt enn før. Noen kan oppleve vektøkning fordi medisinen reduserer kroppens forbrenning. Det kan kjennes som man trener med bremsen på og man blir lettere tung pust. Langsom og god oppvarming kan hjelpe kroppen å komme i gang ved aktivitet.  

Dersom du opplever plagsomme bivirkninger kan du ta kontakt med din behandler. Dersom du skal slutte med metoprolol kan det være nødvendig med gradvis nedtrapping over flere uker. Avslutt behandling kun i samråd med lege.  

Hvordan bør du ta tablettene 
Metoprolol kan doseres enten en eller to ganger i døgnet. Følg legens foreskriving.  
 
Tablettene svelges hele med minst et halvt glass vann eller annen væske. De skal ikke tygges eller knuses. Kan tas med eller uten mat.  

Vi anbefaler å innarbeide gode rutiner, samt å bruke dosett eller alarm på mobiltelefon som hjelpemiddel for å huske å ta tablettene.  

Hva skal du gjøre om du glemmer dosen? 
Glemt dose tar du umiddelbart og fortsett deretter som normalt ved neste doseringstidspunkt. Ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose. 

Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.  

Dette er informasjon til deg som skal bruke medisiner med virkestoffet flekainid. Tablettene du får utlevert på apoteket heter enten Tambocor, Tambocor Retard eller Flecainid. 

Hvordan virker flekainid

Flekainid skal beskytte hjertet mot rytmeforstyrrelser der hjertet slår uregelmessig og/eller for hurtig. Flekainid virker ved å begrense hvor fort elektriske impulser overføres gjennom hjertets ledningssystem.  

Mulige bivirkninger

Bivirkninger varierer fra person til person, og er doseavhengig. Svimmelhet og synsforstyrrelser (f.eks dobbeltsyn eller tåkesyn) er svært vanlige, men forbigående bivirkninger. Andre vanlige bivirkninger kan være slitenhet, tung pust, feber og at du hovner opp i kroppen som følge av væskeansamling.  
 
Opplever du ubehagelige bivirkninger, er det er viktig at du ikke endrer på dosen eller avslutter behandlingen selv uten å snakke med lege.  

Selv om flekainid har til hensikt å forhindre hjerterytmeforstyrrelse, kan noen oppleve at den utløser hjerterytmeforstyrrelser i stedet. Risikoen for det er størst hos pasienter med skadet hjertemuskel (f.eks. hjertesvikt eller tidligere hjerteinfarkt). Flekainid bør derfor kun brukes av pasienter som ikke har annen hjertesykdom i tillegg til hjerterytmeforstyrrelse.   

Hvordan bør du ta tablettene 

Tambocor/Flecainid tabletter (100 mg): Kan deles (har delestrek). Hel eller halv tablett svelges med vann. Doseres vanligvis to ganger daglig på grunn av kortvarig effekt. 

Tambocor Retard depotkapsler (200 mg): Svelges hele. Doseres vanligvis én gang daglig. 
Avgir virkestoff gradvis gjennom hele døgnet.   

Det er viktig å innarbeide gode rutiner for å huske og ta medisinene hver dag. Bruk av dosett eller alarm på mobilen kan være gode hjelpemidler for å huske å ta tablettene.  

Hva skal du gjøre om du glemmer dosen? 

Glemt dose tas så fort du kommer på det, deretter ta din neste dose som normalt.  
Ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose. 

Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater. 

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.

Kontakt

Akutten og Hjerte-lunge-senteret Klinikk for hjertemedisin

Kontakt Klinikk for hjertemedisin
En vei med en bygning på siden og trær på siden

Akutten og Hjerte-lunge-senteret

Prinsesse Kristinas gate 3

7030 Trondheim

Transport

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Se nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital

Praktisk informasjon

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

 

CALLBACK:

Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.

What is callback?

Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.

Remember personal identity number before calling

Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.

If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.

Payment for not meeting

Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)

Vi har flere spisesteder på sykehuset:

Oversikt over alle våre spisesteder med åpningstider

Spisestedene i Øya helsehus og i MTFS drives av SiT

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

 

 

There are several places to eat in the hospital:

"Mat og cafe" at St. Olavs hospital offers a variety of food in the centers at Øya, at Lian and in the local hospitals in Røros and Orkdal.

"SiT" on behalf of the NTNU, runs cafes at Øya helsehus and in the Fred Kavli building. 

There is also a cafe in Clinic of Substance Use and Addiction Medicine (Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin) Departments in Klostergata 48.

​Read more: Mat og cafe

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

 

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør:

​​​Den private frisørsalongen ligger i Gastrosenteret.
Telefon: 72 82 54 14

 

Shops within the Hospital area at Øya:

Bunnpris, located in Elgesetergate 18 Coop Prix in Klostergata 46