Hjerneskade - intensiv trening av hånd- eller gangfunksjon

CIMT
Ervervet hjerneskade

Dette treningstilbudet gis som senfaseoppfølging til personer med fysiske utfall etter en ervervet hjerneskade (slag, hjerneblødning, traumatisk hodeskade m.m.). Metodikken som opplegget baserer seg på er i litteraturen beskrevet som Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT).

Les mer om Hjerneskade hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

​Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

  • Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
  • Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

  • redusert mental kapasitet og trettbarhet
  • hukommelsesvansker
  • konsentrasjonsvansker
  • vansker med å fortolke sanseinntrykk
  • oppmerksomhetsvansker
  • vansker med regulering av atferd og følelser
  • redusert tempo
  • redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
  • rom/retningsvansker
  • vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
  • vansker med språk og tale
  • vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

  • økt trettbarhet
  • nedsatt utholdenhet
  • søvnvansker
  • krampeanfall (epilepsi)
  • psykiske plager (depresjon)
  • endret seksualfunksjon
  • nedsatt funksjon av blære og tarm
  • nedsatt svelgfunksjon
Les mer om Hjerneskade hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Avdelingen arrangerer tre grupper i året for både hånd- og gangtrening (høst/ vinter/ vår).  Dermed vil ventetid for deltagelse variere noe, alt avhengig av når henvisning blir sendt inn i forhold til neste planlagte treningsgruppe.

Henvisning og vurdering

Aktuelle deltagere vil bli vurdert etter søknad/ henvisning fra lege.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for ønsket innhold i henvisning.
Konkret problemstilling og målsettingen for henvisningen

• Sykehistorie:
1.tidligere sykdommer
2.aktuell sykdom / skade

• Nåværende tilstand vedr:
1.språklig funksjon
2.fysisk funksjon
3.kognitiv funksjon
4.grad av selvstendighet
5.naturlige funksjoner

• Familie/sosialt:
1.familiære forhold:
2.bolig:
3.arbeid/ trygdeytelser

• Medikamenter

Før

Pasienter som bor langt unna, kan vurderingen foretas via telefon/videokonferanse. Ved behov vil vi be om tillatelse til å kontakte behandlende ergo/fysioterapeut.

Teamet prioriterer deltagere til gruppene ca 5 uker før forventet oppstart. Det tas først og fremst hensyn til potensial for forbedring av funksjon, deretter alder. Skriftlig tilbud sendes aktuelle deltagere ca. 3-4 uker før oppstart.

Under

Treningsoppholdet har en varighet på til sammen tre uker, hvorav to separate uker gjennomføres med 4 timer daglig trening. Mellom de to ukene har du en uke hjemme der du skal følge opp egentrening etter  avtale. Hvis mulig, ønskes det at du følges opp av kommunal terapeut i løpet av denne uken.

Treningen foregår i en gruppe med 4 personer, men du får et individuelt tilpasset treningsprogram med øvelser for styrke og bevegelighet, samt relevante hverdagsaktiviteter.

Den første og siste dagen gjennomføres det kartleggingstester og settes mål for treningsoppholdet. Vi oppfordrer deg til å skrive ned 5 treningsmål for oppholdet, dvs. konkrete gjøremål som du strever med pga. nedsatt motorikk/ funksjon, og som du ønsker å mestre bedre. Treningen kan foregå både innendørs og utendørs

Treningsoppholdet avsluttes med re-testing.

Håndtrening

Fokus på å anvende den svekkede hånden i flest mulige aktiviteter i dagliglivet. Vanligvis benytter du vott på den ”friske” hånden for å hindre denne i å overta for den svekkede hånden.

Du får et individuelt tilpasset treningsprogram. Det er variert og består av funksjonelle øvelser, samt styrke-, koordinasjons- og finmotorisk trening. Vi forsøker å finne frem til øvelser som er relevante for din hverdag. Ergoterapeut og fysioterapeut følger opp treningen gjennom dagen. Det blir anledning til egentrening på ettermiddag/kveld.

Gangtrening

Fokus på balanse, tempo, gangsymmetri, gå i trapp, terreng etc.

Du får et individuelt treningsprogram som er tilpasset ditt funksjonsnivå, og det blir gitt nødvendig hjelp og støtte i forbindelse med krevende oppgaver. Treningsprogrammet er variert og består av øvelser for styrke, koordinasjon, balanse- og forflytning/gange. Vi forsøker å finne frem til øvelser som er relevante for din hverdag. Treningen foregår for det meste innendørs. Det blir anledning for egentrening på ettermiddag/kveld.

Etter

Etter gjennomført treningsopphold vil det sendes ut epikrise/ terapeutrapport til henviser med kopi til deg.

Du vil også få med deg et anbefalt treningsopplegg hjem. Vi oppfordrer deg til jevnlig bruk av kommunalt ergoterapi-/fysioterapitilbud som oppfølging av treningen.

Deltagerne vil bli innkalt til en oppfølging ved Fys.med.Lian 3-6 mnd. etter endt treningsopphold, med en varighet på en til to dager. Her vil det gjøres en ny kartlegging og evaluering av nytten av treningen i hverdagen.

 

Mer informasjon om CIMT

Teksten ovenfor er en kortversjon om behandling av CIMT.
Vil du vite mer om behandlingen kan du klikke på lenkene nedenfor. Denne informasjonen utfyller kortversjonen ovenfor.

Brosjyre Intensiv trening hånd og gange, PDF

Les om tilsvarende tilbud på Sunnaas (CIMT)

Forskning om CIMT

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Avdeling for ervervet hjerneskade
Oppmøte

Adresse: Vådanveien 39, 7024 Trondheim

Henvend deg i resepsjonen i første etasje ved ankomst.

Telefon
72 82 26 00
mandag - fredag 08:00-15:30
Telefoner blir satt over til vaktrommet på avdelingen på kveldstid og i helgene.
E-post
Postadresse

St.Olavs Hospital HF
Avdeling for ervervet hjerneskade
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Vådanvegen 39, Lian
Besøksadresse
Vådanvegen 39(Kart)
7024 Trondheim
Telefon
72 82 26 00

Adresse til St. Olavs hospital

St. Olavs hospital har flere adresser.

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:




Kart

Kart Vådanvegen 39

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?