Poliklinikk gastroenterologisk kirurgi

Hemoroider

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.

Ventetider

Innledning

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand).

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. 

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring.  Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden, slik at blodlevrer tømmes ut.

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper, kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.

Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi). 

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte. 
Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er en undersøkelse av tykk- og endetarm. Ved behov kan vi også undersøke nedre del av tynntarmen din. Vi kan se etter tarmsykdommer eller fjerne polypper.

  1. Før

    Tarmtømming
    Det er helt avgjørende for kvaliteten på undersøkelsen at tarmen din er fullstendig tømt før undersøkelsen. Les derfor pasientinformasjonen som du har fått med innkallingsbrevet nøye, og i god tid før undersøkelsen. En godt tømt tarm gir ofte mindre ubehag og raskere undersøkelse.
    Selv om risikoen for komplikasjoner er svært lav, vil også denne bli redusert med en godt tømt tarm. Er tarmen for dårlig tømt, kan det bli nødvendig å gjenta undersøkelsen, og du må da tømme tarmen på nytt. Ingen tarmer er like så dersom du underveis synes tømmingen går sakte, kan du gjerne drikke ekstra klare væsker utenom selve tømmingsregimet.

  2. Under

    Når du ankommer timen din får du utdelt en engangs spesialtilpasset bukse med hull til instrumentet (koloskopet).
    I begynnelsen av undersøkelsen ligger du på venstre side på en undersøkelsesbenk. Det er vanlig å måtte endre liggestilling underveis for å minske ubehaget og bedre kvaliteten på undersøkelsen. Det kan også bli behov for at sykepleier holder på utsiden av magen for å støtte instrumentet.
    Undersøkelsen gjennomføres med en ca. 14 mm fleksibel fiberoptisk slange som vi fører til bunnen av tykktarmen og samtidig overfører bilder til en skjerm.
    Under undersøkelsen setter vi inn gass eller vann gjennom koloskopet for å inspisere innsiden av tarmslimhinnen din. På denne måten kan vi avdekke eventuelle betennelsestilstander, godartede eller ondartede polypper osv. Hvis vi finner noe unormalt,kan vi ta vevsprøver (biopsi) som vi sender videre til mikroskopisk undersøkelse. Polypper kan vi fjerne under selve undersøkelsen, men er det mange eller større polypper, kan det av tidsmessige årsaker bli nødvendig med ny undersøkelse for å få de fjernet.
    Tarmslimhinnen har ingen følelse så verken vevsprøver eller fjerning av polypper er smertefullt.
    For de aller fleste gir koloskopi kun lett ubehag, men ca. 10 prosent opplever undersøkelsen som smertefull. I disse tilfellene kan vi gi smertestillende legemiddel underveis.
    Undersøkelsen tar ca. 15 - 45 minutter.

  3. Etter

    Avhengig av mengde og type legemiddel som er blitt gitt, kan det være aktuelt å hvile en stund før du reiser hjem. I de fleste tilfeller gir vi legemidler med hurtig og kortvarig effekt og du kan reise hjem når undersøkelsen er ferdig.
    Etter undersøkelsen kan du føle deg litt oppblåst og ha noe mageknipe. Du kan spise som normalt umiddelbart etter undersøkelsen.
    Dersom du har fått medikamenter under undersøkelsen må du vente i 24 timer til du kan kjøre bil eller andre motoriserte kjøretøy. Dette gjelder uavhengig av hvilket legemiddel du har fått.

Vær oppmerksom

Det er generelt svært liten risiko for komplikasjoner ved koloskopi.

Ved fjerning av polypper kan det oppstå blødninger. Disse kan vi i de aller fleste tilfeller behandle under selve undersøkelsen. I svært sjeldne tilfeller kan det skje at det blir laget en rift/hull i tarmveggen. Dette vil oftest medføre innleggelse og operasjon for å lukke riften/hullet.

Senblødninger kan oppstå inntil 10-14 dager etter fjerning av polypper. Du vil da få mørk eller blodig avføring. Da må du straks oppsøke sykehuset for videre ivaretakelse. Som regel stopper blødningene av seg selv, men det kan bli nødvendig å aktivt gå inn for å stoppe de.
Ved akutt sykdomsfølelse, magesmerter, svimmelhet eller bevissthetstap må du ringe nødtelefon (113).

Gå til Koloskopi

Avdeling
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer
Sted
Gastrosenteret
Oppmøte

Polikliniske pasienter møter til avtalt time ved Poliklinikk for fordøyelses- og leversykdommer. Poliklinikken ligger i 1. etasje i Gastrosenterets nordfløy, inn hovedinngangen og så til høyre.

Pasienter som ligger på sengeposten får telefonisk beskjed om hvilken dag de er satt opp til koloskopi.

Les mer om Rektoskopi

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen foregår med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne.

  1. Før

    Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om i innkallingsbrevet. Ofte blir det anbefalt at du tar et miniklyster 1 - 2 timer før undersøkelsen.

  2. Under

    Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av en lege som et ledd i utredningen. Du blir satt i en gynekologstol og legen fører skopet innover i endetarmen, og eventuelt opp i nedre del av tykktarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved luftinnblåsingen vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover.

    Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer legen slimhinnen grundig, gjerne med sirkulerende bevegelser for å sikre seg at han får inspisert hele omkretsen av tarmhulen. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversikt. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med en biopsitang.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, hender det imidlertid at det kan blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Gå til Rektoskopi

Avdeling
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer
Sted
Gastrosenteret

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi - kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

Behandling

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.

Operasjonen kan gjøres uten overnatting på sykehuset og tar ca 30 minutter.

 

Oppfølging

Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker oså at du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan, det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid.  Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon/behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Eventuelt kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni. 

Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.

Faresignaler

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider m.m. kan avvike fra det normale. Se oppdatert informasjon til pasienter og besøkende på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?