HelsaMi
Habiliteringstjenesten for voksne

Habilitering - Utredning av voksne personer med utviklingshemning/kognitiv svikt

Utviklingshemming er en tilstand der utviklingen har stoppet opp eller gått saktere enn normalt når det gjelder intellektuelle ferdigheter og evne til selvstendighet i dagliglivet. Dette må ha skjedd før 18 år for kunne bli vurdert som en utviklingshemming.

Innledning

Mistanke om denne diagnosen kan fremkomme hos personer som:

  • Er tidligere evnetestet med resultater i området for utviklingshemming (IQ under 70) før fylte 18 år.
  • Alltid hatt vansker med å fungere selvstendig sammenlignet med jevnaldrende på ett eller flere områder.

Det er fire grader av utviklingshemming, som sier noe om hvor store utfordringer personene har med å fungere selvstendig i hverdagen. Disse er lett, moderat, alvorlig og dyp utviklingshemming. Vanligvis får personer med moderat og lavere fungering diagnose i løpet av oppveksten.

Mistanke om lett utviklingshemming fører ikke alltid til en diagnose i løpet av utviklingsperioden. I overgangen til voksenlivet opplever mange at de ikke mestrer kravene i hverdagen, som for eksempel vansker med språklige, sosiale og/eller praktiske ferdigheter. De har som regel hatt vedvarende vansker gjennom hele skolegangen, og har ofte blitt vurdert som å ha «forsinket utvikling» i barnealder. Forsinket utvikling innebærer for eksempel å begynne å gå og snakke senere enn andre på samme alder.

Personer med utviklingshemming har høyere forekomst av psykiske og kroppslige tilleggsvansker sammenlignet med befolkningen forøvrig.

Dersom de nedsatte evnene og selvhjelpsferdighetene først viser seg etter fylte 18 år, kan ikke diagnosen utviklingshemming stilles.

For å få diagnosen utviklingshemming må det være:

  • Betydelig svekket intellektuell funksjon
  • Betydelig svik i adaptive ferdigheter
  • Debut i utviklingsperiode

Henvisning og vurdering

Det er som regel fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som kan henvise deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).

Du kalles inn til møte med HAVO på sykehuset eller HAVO kommer hjem til deg.  I HAVO får du en koordinator og det blir sammen med deg satt opp en plan for utredning og behandling.

Lokal tekst, spesifikk informasjon som bare gjelder for St. Olavs hospital:

Vi behandler nye henvisninger i vårt inntaksteam hver uke. Inntaksteamet består av:

  • Seksjonsleder/ psykologspesialist
  • Overlege/psykiater
  • Overlege/nevrolog
  • 4 teamledere

Ventetider
Alle henviste saker blir vurdert individuelt av tjenestens inntaksteam hver uke. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre individuelle faktorer. Ventetid sier noe om hvor lang tid pasientene maksimalt kommer til å vente. Ventetiden oppgis i antall uker.

Utredning

Vurdering av diagnosen utviklingshemming er en prosess som kan strekke seg over tid. Tilgjengelig informasjon fra tidligere undersøkelser og pasientens alder har betydning for tidsbruk. Både pasient og nærpersoner bidrar med informasjon i prosessen. I tillegg gjennomgår vi opplysninger fra ulike instanser som har hatt kontakt med pasienten i barndom og oppvekst. Konklusjon fra vurderingen vil fremkomme i en rapport som beskriver diagnose og pasientens ressurser og utfordringer. Rapporten kan brukes for å søke om kommunale tjenester, tilrettelagt arbeid, stønader og lignende.

I utredningen innhenter vi informasjon om pasientens utviklingshistorie, gjennomfører evnetester og gjør en kartlegging av funksjon i dagliglivet. Nærpersoner/pårørende som kjenner pasienten godt over lang tid er en viktig ressurs i utredningsarbeidet.

En samlet vurdering av all tilgjengelig informasjon danner grunnlaget for diagnosen utviklingshemming og grad av utviklingshemming. Denne vurderingen foretas av psykolog.

Utredningsfasen kan strekke seg fra 2 – 6 måneder. Dersom det er tilleggsvansker som skal utredes, kan det ta lengre tid.

Behandling

Behandlingen Habiliteringstjenesten gir for denne tilstanden er å gi råd om anbefalte tiltak til pasienten, pårørende og eventuelt det kommunale hjelpeapparatet/andre som bistår pasienten.

Informasjon om resultater fra utredning blir oppsummert i en rapport. Pasienten og evt. nærpersoner får vanligvis informasjon om resultatet og råd om tilrettelegging gjennom et tilbakemeldingsmøte. Det kan gjøres avtale om veiledning/rådgivning til pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten, boligpersonell, NAV, skole, arbeidsplass og lignende. 

Rapport fra utredning sendes til henviser og andre som pasient eller verge samtykker til at den skal sendes til.

Oppfølging

Kommunen har ansvar for oppfølging og ivaretakelse av hjelpebehov.

Ved behov for sammensatte tjenester vil Habiliteringstjenesten sammen med pasient eller verge vurdere om det er hensiktsmessig å melde behov for individuell plan og/eller koordinator i kommunen.

Habiliteringstjenesten for voksne jobber ambulant og kan bidra med oppfølging i pasientens hjemkommune i et begrenset tidsrom, for eksempel delta ved behov i ansvarsgrupper og andre samarbeidsmøter rundt pasienten.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?