HelsaMi
Habiliteringstjenesten for voksne

Habilitering - Psykiske lidelser hos voksne personer med utviklingshemming

Personer med utviklingshemning kan utvikle alle former for psykisk lidelse.
Nyere studier peker mot at mennesker med utviklingshemning har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser, sammenliknet med normalbefolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemning og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.

Innledning

Historisk sett har utfordrende væremåter eller atferdsproblemer blitt sett på som en del av grunndiagnosen utviklingshemning, eventuelt også ASD (autismespekterforstyrrelse). I dag vet man at det ofte ligger andre årsaker bak. I mange tilfeller kan det handle om en psykisk lidelse. Det er etter hvert omfattende både nasjonal og internasjonal forskning som viser at mennesker med utviklingshemning har en økt forekomst av ulike psykiske lidelser.

Henvisning og vurdering

Det er som regel fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som kan henvise deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).

Du kalles inn til møte med HAVO på sykehuset eller HAVO kommer hjem til deg.  I HAVO får du en koordinator og det blir sammen med deg satt opp en plan for utredning og behandling.

Lokal tekst, spesifikk info. som bare gjelder for St. Olavs Hospital:

Vi behandler nye henvisninger i vårt inntaksteam hver uke. Inntaksteamet består av:

  • Seksjonsleder/ psykologspesialist
  • Overlege/psykiater
  • Overlege/nevrolog
  • 4 teamledere

Ventetider
Alle henviste saker blir vurdert individuelt av tjenestens inntaksteam hver uke. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre individuelle faktorer. Ventetid sier noe om hvor lang tid pasientene maksimalt kommer til å vente. Ventetiden oppgis i antall uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør det følge med opplysninger om:

  • Somatisk og psykiatrisk status
  • Tidligere psykisk og somatisk helse
  • Inntrykk av generell utvikling og fungering
  • Sosiale og familiære forhold
  • Deltakelse på skole, i arbeid og i sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter
  • Faste medisiner
  • Arvelige forhold som kan være av betydning
  • Rusmisbruk

Relevante epikriser, og sentrale utredninger fra skole, PPT og lignende bør legges ved henvisningen.

Utredning

Diagnostisering av psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning er komplisert og krever samarbeid mellom familie, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er særlig viktig å se på utviklingsforløpet for å finne ut når sykdomsforløpet startet. Hvor langvarig problemene har vært kan gi en pekepinn på hvordan behandlingen skal legges opp. Personer som har hatt uoppdaget psykisk lidelse i flere år, kan komme til å trenge langvarig behandling.

En særlig utfordring ved diagnostisering er det at kjennetegn (symptomer) på forskjellige psykiske lidelser overlapper, det vil si at samme symptom kan være en indikasjon på flere tilstander, for eksempel energitap sees ved både depresjon og schizofren psykose. Det er også slik at på samme måte som i normalbefolkningen, har mennesker med utviklingshemning gjerne symptomer på flere psykiske lidelser samtidig. For eksempel: personer med psykotisk lidelse har som regel symptomer på angst, depresjon eller tvangslidelse i løpet av sykdomsforløpet.
Utredning av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning er vanskelig av flere grunner. Først og fremst grunnet begrensede verbale evner hos personen. Utredning av psykisk lidelse i normalbefolkningen baserer seg vanligvis på to kilder: der personen selv forteller om sine plager og symptomer, og observasjon av endret atferd. Når den ene hovedkilden til informasjon om tilstanden er begrenset, vil utredning og diagnostisering måtte basere seg på observasjon av atferd i tillegg til informasjon fra nærpersoner som kjenner personen godt over tid.

Det at personen selv ikke kan fortelle om kjernesymptomer, for eksempel opplevelse av angst eller sansebedrag (hallusinasjoner), gjør at diagnostiseringsprosessen kan ta lang tid, og diagnoser som stilles hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning, vil alltid medføre usikkerhet.

Videre er det at tilleggsvansker knyttes til utviklingshemning eller autisme (kalles også diagnostisk overskygging) en kilde til feildiagnostisering. Hvis endret atferd ikke blir sett på som en tilleggsvanske, men som en del av funksjonshemningen, kan psykiske vansker blir oversett hos mennesker med utviklingshemning. Dette gjelder spesielt stress-symptomer som er vanlig hos mennesker med psykiske plager; det kan være søvnforstyrrelse, uro, irritabilitet og verbal eller fysisk aggresjon. Slike vansker øker med økende grad av utviklingshemning og også med autisme, og blir sett på som uønsket atferd.

Behandling

Det er en utfordring å legge opp til et systematisk tjenestetilbud all den tid kunnskapsgrunnlaget foreløpig er begrenset. Internasjonale erfaringer viser at personer med utviklingshemning i likhet med resten av befolkningen trenger differensierte psykiatriske tjenester. Det er grunn til å anta at brorparten av personer med utviklingshemning og psykisk lidelse vil kunne få adekvat hjelp ambulant eller poliklinisk. Personer med lett eller moderat utviklingshemning kan ha nytte av samtale- eller gruppebehandling. For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Internasjonale erfaringer viser at psykiatritjenester til mennesker med utviklingshemning bør gis av tverrfaglige team bestående av fagpersoner med spesialisert kompetanse relatert til målgruppen. Personer med utviklingshemning og akutte psykiatriske tilstander som krever døgnbehandling, blir i de fleste tilfellene innlagt i allmennpsykiatriske akuttavdelinger. Erfaringene med allmennpsykiatriske avdelinger er varierende, mens erfaringer med psykiatriske spesialistdøgnavdelinger i det alt overveiende er gode.

Anbefalt behandling ved psykose eller alvorlig stemningslidelse (bipolar lidelse, depresjon eller mani) er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen.  I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse hvor medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slike behandlingsformer er krevende for pasienten og de aller fleste med utviklingshemning vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Familien bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Oppfølging

Spesialisthelsetjenesten veileder kommunale omsorgsytere med tanke på direkte og indirekte tilak for å sikre videre bedring og å forebygge tilbakefall. Kommunen får mulighet til å bygge spesifikk kompetanse rundt personen de har ansvar for gjennom denne prosessen.

Plan for oppfølging av helse, innbefattet kriseplan, lages der dette ansees hensiktsmessig.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?