Habilitering - Asperger syndrom hos voksne

Behandlingsprogram, Habiliteringstjenesten for voksne

Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse, der særtrekk er til stede mer eller mindre hele tiden og fører til generelle vansker med å fungere i hverdagen. Vanskene er til stede fra tidlig barndom.

Innledning

Forhold i familiesituasjon, arbeid og skole kan forsterke eller lette funksjonsvanskene. Det kan derfor være viktig å stille diagnosen tidlig slik at omgivelsene kan tilrettelegges på en best mulig måte. Diagnosen stilles kun når det foreligger vansker og utfordringer i dagliglivet.

Personer med Aspergers syndrom har normal intellligens, og det antas at rundt 0,5 % av befolkningen har denne tilstanden.

Lokal tekst, spesifikk info. som bare gjelder for St. Olavs Hospital:

Ved St.Olavs Hospital er det for pasienter med Asperger syndrom en ansvarsdeling mellom Distriktspsykiatriske senter (DPS) og Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).  HAVO har ansvar for de pasientene med mest komplekse og sammensatte vansker, noe som gjerne viser seg ved at pasienten har flere diagnoser i kombinasjon med vesentlig nedsatt funksjonsnivå.

Habiliteringstjenesten tilbyr utredning, veiledning, oppfølging og vurdering av behandling ved tilleggslidelser.

Henvisning og vurdering

Vi behandler nye henvisninger i vårt inntaksteam hver uke. Inntaksteamet består av:

  • Seksjonsleder/ psykologspesialist
  • Overlege/psykiater
  • Overlege/nevrolog
  • 4 teamledere

Ventetider

Alle henviste saker blir vurdert individuelt av tjenestens inntaksteam hver uke. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre individuelle faktorer. Ventetid sier noe om hvor lang tid pasientene maksimalt kommer til å vente. Ventetiden oppgis i antall uker.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør det følge med opplysninger om:

  • Somatisk og psykiatrisk status
  • Tidligere psykisk og somatisk helse
  •  Inntrykk av generell utvikling og fungering 
  • Sosiale og familiære forhold
  • Deltakelse på skole, i arbeid og i sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter 
  • Faste medisiner
  • Arvelige forhold som kan være av betydning
  • Rusmisbruk

Relevante epikriser, og sentrale utredninger fra skole, PPT og lignende bør legges ved henvisningen.

Utredning

Vi får ofte henvisninger for å vurdere om en person har Aspergers syndrom. Det hender også at personer som har fått diagnosen, ønsker å få dette vurdert på nytt.

For å kunne bekrefte eller avkrefte diagnosen, må en spesialist gjøre en grundig vurdering. Som regel vil dette innebære en eller to lengre samtaler med psykolog. Hovedregelen er at vi også har samtaler med andre personer som kjenner deg godt, dersom du samtykker til dette. Dette kan eksempelsvis være en av foreldrene dine, et annet eldre famliemedlem eller en lærer.

I samtalene kommer vi til å be dere om å fortelle om fysiske milepæler og utvikling av språk, lek og sosial kompetanse. Opplysninger om søvn og forhold rundt matinntak kan også være viktig.

Det finnes ikke gode spørreskjemaer eller intervjuguider for å stille en aspergerdiagnose. De redskapene som finnes, er screeningredskaper der en viss skåre betyr at vi bør vurdere deg nærmere.

Spesialisthelsetjenesten bruker diagnoseverket ICD-10, som har kriterier for Aspergers syndrom. Det er enighet om at kriteriene er for generelle, og at diagnosen kan stilles for lett. Når vi vurderer diagnosen, tar vi utgangspunkt i ICD-10, men bruker også mer utfyllende kriterier basert på anerkjent forskning og faglitteratur om temaet.

Behandling

Tilbakemelding og informasjon

Etter utredningen gir vi tilbakemelding på resultatene. Hvis diagnosen stilles, informerer vi om hva tilstanden innebærer og særlige utfordringer forbundet med denne. Også pårørende kan få informasjon, dersom du samtykker. Det samme gjelder skole, arbeidsgiver, NAV og andre involverte.

For å forstå hva det vil si å ha Aspergers syndrom, er det behov for informasjon om vanlig atferd og vanlige følelsesmessige reaksjoner ved Aspergers syndrom, og om hvordan man kan møte vanlige utfordringer hjemme, på skolen, på arbeidsplassen og på fritiden. Å forstå at sosiale relasjoner er vanskelige for personer med Aspergers syndrom, er vesentlig.

Behandling

Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen. Den handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan du kan opptre i utfordrende situasjoner og meddele utfordringer og spørsmål til andre, inkludert å be om hjelp. Den handler også om tilrettelegging for å unngå for store utfordringer. Generelt er det bra om dine nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.

Du vil få tilbud om individuelle samtaler, eller å delta i gruppe, med fokus på å leve med diagnosen. Dersom du ønsker det, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre.

 

Oppfølging

Aspergers syndrom er mer eller mindre varig, og krever et langsiktig perspektiv. Mange med Aspergers syndrom klarer seg relativt godt både som unge og voksne, og grad av oppfølging avhenger av funksjonsnivå. Mange trenger, og har rett til, individuell plan (IP) som beskriver målsetninger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kurs og opplæring

Kontaktinformasjon

Østmarka, Habiliteringstjenesten for voksne
Besøkstider
mandag - fredag 08:00- 15:30
Telefon
72 82 36 30
mandag - fredag 08:00- 15:30
E-post
Postadresse

Habiliteringstjenesten for voksne
Postboks 3250 Torgarden
7006 TRONDHEIM

 

Programansvarlig
Sidsel Jullumstrø

Relaterte nyheter

  • 26.04.2018
    – En forklaring, ikke en unnskyldning

    Hvordan er det egentlig å leve med Asperger? Og hvordan skal pårørende forholde seg til en person som sliter i sosiale settinger og kan få sterke reaksjoner på de minste uforutsette hendelser? I fem år har Dora Oline Eriksrud (23) stilt opp...

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider som er oppgitt på denne siden stemmer kanskje ikke. Se oppdatert info på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?