HelsaMi
Psykisk helsevern

Gruppeterapi i psykisk helsevern

Gruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.

Innledning

Det finnes både langtids- og korttidsgrupper med ulike metoder for tilnærminger og fokus på behandlingen. Gruppeterapi kan være den primære behandlingsformen, men kan også forekomme i kombinasjon med andre former for behandling. Gruppeterapi blir brukt over store deler av den vestlige verden og har vært en fast del av psykiatrisk behandling i over 50 år.

Hvorfor gruppeterapi?

Gjennom oppveksten danner du mønstre for hvordan du opplever deg selv og andre. Av og til kan disse mønstrene være lite hensiktsmessige og gi deg vansker i relasjoner med andre.  Gjennom gruppeterapi kan du gjøre deg kjent med disse mønstrene og få en mulighet til å jobbe med å endre de. Du kan også få mulighet til å møte andre som har lignende problemer, og således ikke føle deg så alene.

De fleste som deltar i gruppeterapi opplever at det de selv strever med, strever også andre med, og at det er godt å uttrykke vanskelige tanker og følelser i en trygg ramme. 

Temaer som kan egne seg for gruppeterapi

  • Relasjonelle problemer
  • Problemer knyttet til intimitet og nærhet
  • Selvfølelsesproblematikk
  • Nedsatt stemningsleie
  • Sosial tilbaketrekning, sosiale hemninger og isolasjon
  • Kommunikasjonsproblemer
  • Frykt for selvhevdelse eller overdreven selvhevdelse
  • Problemer med å dele med andre
  • Problemer med å motta og akseptere kritikk og ros

Hva er det som virker i gruppeterapi?

  • Å få støtte, aksept og forståelse
  • Å ikke føle seg så alene
  • Å tørre å si ting til andre
  •  I møte med andre blir en bedre kjent med seg selv
  • I møte med andre kan man få håp og inspirasjon
  • Grupper handler om tilhørighet, deltagelse, det å bli akseptert og ventet, det å bli sett

Hvordan får du best utbytte av gruppeterapi?

At du kan forplikte deg til å møte til gruppesamlingene og at du møter selv om du er i dårlig psykisk form. Det kreves noe ulik involvering i de forskjellige gruppene. I gruppepsykoterapi kan det legges til rette for at deltakerne åpent og ærlig deler egne erfaringer. Dette kan ha mindre fokus i en korttidsgruppe eller pedagogisk gruppe hvor du lærer om sykdommen din.

Hver enkelt gruppe har eller lager seg et sett med grupperegler. Her er det blant annet fokus på hva som skal til for at gruppa skal være et trygt sted for å utforske seg selv og hverandre.
Tilbakemeldinger fra gruppedeltakere som har deltatt i gruppe:

- Tenk at det er så mange andre som har det sånn som meg!
- Det positive har vært å møte flotte mennesker med mye humor og varme
- Å bli sett og hørt med forståelse, tålmodighet og respekt uansett «hvor man er» med sine tanker og følelser
- Jeg har blitt mer bevisst mine egne reaksjoner, både gjennom tilbakemeldinger, samt andres historier
- Gruppe har vært den mest virksomme behandlingsformen for meg!
- Å møte mennesker som har erfaring fra livet, som tar både sine egne og andres tilstander på alvor, har vært viktig for meg
- Å oppleve at mennesker i så ulike livssituasjoner og livsfaser kan ha så like problemer
- Fast holdepunkt i hverdagen hvor man vet man kan ta opp vanskelige ting
- Det har vært både utviklende og krevende å gå i gruppe
- Det har vært godt å føle at man har bidratt
- Gruppe er drivkraft for meg, gir ork/energi til å jobbe videre
- Å slippe å late som man har det bra
- Å få råd fra andre med lignende erfaringer
- Å kunne snakke fritt uten at de andre kjenner de man snakker om eller ellers bakgrunnen man har
- Alle burde fått anledning til å gå i gruppe! Jeg vil savne gruppa enormt.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning fra fastlegen eller annet helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.

 

Før

Du kan ikke kreve en viss type terapiform, men det er et krav om at vi i spesialisthelsetjenesten skal benytte metoder som har dokumentert effekt. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for, og at du begynner å tenke over mål for behandlingen allerede når du søkes inn. Om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt.  

Før du starter i gruppebehandling er det vanlig å komme til samtaler med gruppeterapeuten (e) i forkant. Her får du vite mer om gruppa du er søkt inn til, og vi får vite mer om deg. Sammen finner vi ut om denne gruppa er en egnet behandlingsform for deg.

Utover det kreves det ingen forberedelser.

 

Under

Fast og regelmessig oppmøte kreves.

 

Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

De fleste gruppene har en individuell ettersamtale.

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?