Gruppeterapi i psykisk helsevern

Divisjon Psykisk helsevern

Gruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.  De fleste som deltar i gruppeterapi opplever at det de selv strever med, strever også andre med, og at det er godt å uttrykke vanskelige tanker og følelser i en trygg ramme. 

Innledning

 

Det finnes både langtids- og korttidsgrupper med ulike metodiske tilnærminger og fokus for behandlingen. Gruppeterapi kan være den primære behandlingsformen, men kan også skje i kombinasjon med andre former for behandling. Gruppeterapi blir brukt over store deler av den vestlige verden og har vært en fast bestanddel av psykiatrisk behandling i over 50 år.

Hvorfor gruppeterapi?

Gjennom oppveksten danner du mønstre for hvordan du opplever deg selv og andre. Av og til kan disse mønstrene være lite hensiktsmessige og gi deg vansker i relasjoner med andre.  Gjennom gruppeterapi kan du gjøre deg kjent med disse mønstrene og få en mulighet til å jobbe med å endre disse.  Du kan også få mulighet til å møte andre som har lignende problemer, og således ikke føle deg så alene.

Temaer som kan egne seg for gruppeterapi

  • Relasjonelle problemer
  • Problemer knyttet til intimitet og nærhet
  • Selvfølelsesproblematikk
  • Nedsatt stemningsleie
  • Sosial tilbaketrekning, sosiale hemninger og isolasjon
  • Kommunikasjonsproblemer
  • Frykt for selvhevdelse eller overdreven selvhevdelse
  • Problemer med å dele med andre
  • Problemer med å motta og akseptere kritikk og ros

Hva er det som virker i gruppeterapi?

  • Å få støtte, aksept og forståelse
  • Å ikke føle seg så alene
  • Å tørre å si ting til andre
  •  I møte med andre blir en bedre kjent med seg selv
  • I møte med andre kan man få håp og inspirasjon
  • Grupper handler om tilhørighet, deltagelse, det å bli akseptert og ventet, det å bli sett

Hva kreves for å få utbytte av gruppeterapi?

At du kan forplikte deg til å møte til gruppesamlingene og at du møter selv om du er i dårlig psykisk form. Det kreves noe ulik involvering i de forskjellige gruppene. I gruppepsykoterapi kan det legges til rette for at deltakerne åpent og ærlig deler egne erfaringer. Dette kan ha mindre fokus i en korttidsgruppe eller pedagogisk gruppe hvor du lærer om sykdommen din.

Hver enkelt gruppe har eller lager seg et sett med grupperegler. Her er det bl.a.fokus på hva som skal til for at gruppa skal være et trygt sted for å utforske seg selv og hverandre.
Tilbakemeldinger fra gruppedeltakere som har deltatt i gruppe:

- Tenk at det er så mange andre som har det sånn som meg!
- Det positive har vært å møte flotte mennesker med mye humor og varme
- Å bli sett og hørt med forståelse, tålmodighet og respekt uansett «hvor man er» med sine tanker og følelser
- Jeg har blitt mer bevisst mine egne reaksjoner, både gjennom tilbakemeldinger, samt andres historier
- Gruppe har vært den mest virksomme behandlingsformen for meg!
- Å møte mennesker som har erfaring fra livet, som tar både sine egne og andres tilstander på alvor, har vært viktig for meg
- Å oppleve at mennesker i så ulike livssituasjoner og livsfaser kan ha så like problemer
- Fast holdepunkt i hverdagen hvor man vet man kan ta opp vanskelige ting
- Det har vært både utviklende og krevende å gå i gruppe
- Det har vært godt å føle at man har bidratt
- Gruppe er drivkraft for meg, gir ork/energi til å jobbe videre
- Å slippe å late som man har det bra
- Å få råd fra andre med lignende erfaringer
- Å kunne snakke fritt uten at de andre kjenner de man snakker om eller ellers bakgrunnen man har
- Alle burde fått anledning til å gå i gruppe! Jeg vil savne gruppa enormt.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

 

1. Før

Du kan ikke kreve en viss type terapiform, men det er et krav om at vi i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for, og allerede når du søkes inn at du begynner å tenke over mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt.  

Før du starter i gruppebehandling er det vanlig å komme til samtaler med gruppeterapeuten (e) i forkant. Her får du vite mer om gruppa du er søkt inn til, og vi får vite mer om deg. Sammen finner vi ut om gruppa er en egnet behandlingsform for deg.

Utover det kreves det ingen forberedelser.

 

2. Under

Fast og regelmessig oppmøte kreves.

 

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

De fleste gruppene har en individuell ettersamtale.

Kontakt

Divisjon Psykisk helsevern

Telefon
06800 (ekspedisjon)
mandagHele døgnet
tirsdagHele døgnet
onsdagHele døgnet
torsdagHele døgnet
fredagHele døgnet
lørdagHele døgnet
søndagHele døgnet
E-post

Praktisk informasjon

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

​​​​​St. Olavs Hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 

  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du mottar passord på SMS og deretter kan du ta i bruk gjestenettet.
  • Passord er gyldig én uke. Passord kan sendes til enhver mobiltelefon med norsk telefonnummer. 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli