HelsaMi
Fødeavdelingen

Graviditet og svangerskap, nynorsk

De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.

Innledning

Sykdommer før svangerskap

Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Sykdommer som oppstår i svangerskapet

Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.

Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret. 

Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Innleggelse besluttes etter henvisning og kontroll på svangerskapspoliklinikken.  

Henvisning og vurdering

Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller faste lege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.

Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familie kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.

Utredning

Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.  Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.

Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke påvirke barseltiden eller senere helse for mor og barn.

Ultralyd

Bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er, samt organgjennomgang hos fosteret.

Les mer om Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Tidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaring utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har i denne perioden en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakkeoppklaring eller nakketranslusens. Er oppklaringen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomforandring hos fosteret, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.

Alle gravide har tilbud om tidlig ultralyd fra den offentlige helsetjenesten etter den nye bioteknologiloven fra 2020. Undersøkelsen tilbys ennå ikke til alle aldersgrupper i alle helseforetakene, men er planlagt innført i løpet av 2022. Det jobbes med å utvide kompetanse, rom, og bemanning. Tidlig ultralyd innebærer alltid måling av fosterets størrelse for å se om fosteret har vokst som forventet og vi kan estimere svangerskapslengde. Vi gjør undersøkelser av fosterets kropp og organutvikling og kan bekrefte antall fostre. I tillegg gjør vi en vurdering av nakkeoppklaringen. Økt nakkeoppklaring forekommer oftere hos fostre som har kromosomforandring, for eksempel Downs syndrom. Noen ganger oppdager vi alvorlige avvik hos fosteret eller avvik som kan øke risiko for at fosteret har en sykdom som man kan få videre utredning for.

Veiledning om fosterdiagnostikk og NIPT (ikke invasiv prenatal test)

  1. Før

    Vi anbefaler at du ser filmen om fosterdiagnostikk og NIPT før du kommer. Ellers er det ingen spesielle forberedelser som kreves før selve undersøkelsen.

  2. Under

    Du blir innkalt til ultralyd i intervallet fra uke 11-14 etter siste menstruasjon.

    Alle som skal ha tidlig ultralyd må levere signert informert samtykke og må også bekrefte at de har hatt veiledning om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk.

    Undersøkelsen utføres vanligvis med ultralyd på magen (abdominalt), men noen ganger er det bedre oversikt med ultralyd fra skjeden (vaginalt). Undersøkelsen gjør vanligvis ikke vondt men iblant kreves et visst trykk på magen som ikke er farlig for fosteret.

    Tidlig ultralyd kan også kombineres med en NIPT-test. I Norge er NIPT et tilbud i det offentlige helsevesenet for alle gravide som fyller 35 år før forventet fødsel (termin). Undersøkelsen er tillatt for alle gravide.

  3. Etter

    Den som utførte ultralydundersøkelsen informerer deg om resultatet med en gang. Hvis tidlig ultralyd er kombinert med NIPT-test kan det vanligvis ta opptil to uker før du får svar. Du får svaret enten over telefon eller per brev. Hvordan svaret gis blir avtalt under samme konsultasjon.

    Denne undersøkelsen gir ingen diagnose, men en risikoberegning. Det er kun morkake- eller fostervannsprøve gir sikker diagnose på kromosomforandring hos fosteret.

    Hvis undersøkelsen viser økt risiko, diskuterer vi muligheten for morkake- eller fostervannsprøve.

    Ved negativt svar kommer dette inn i din pasientjournal på Helsenorge. Et negativt svar betyr at det ikke ble påvist noen av de tre trisomiene som det er undersøkt for. Et positivt svar betyr økt sannsynlighet for trisomi. Ved positivt svar, eller ved "inkonklusiv" NIPT (ikke vellykket test av ulike årsaker), blir du kontaktet direkte. Positivt svar anbefaler vi å bekrefte, og du vil få tilbud om oppfølgende undersøkelse.

Vær oppmerksom

Det er ingen bivirkninger ved denne undersøkelsen. Det finnes ingen data som viser at ultralyd skader fosteret. Det er heller ikke økt abortrisiko etter undersøkelsen.

Gå til Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Ultralyd av gravid kvinne
Ultralyd. Foto: Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven. For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.

Les mer om Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk innebærer å stille en diagnose på fosteret før fødselen. Vi kan bruke ultralydundersøkelser, genetiske undersøkelser av celler i fostervannet eller fra morkaken, og blodprøver av mor.

Metodene som brukes deles i ikke-invasive metoder og invasive metoder. Diagnostikken er regulert av Bioteknologiloven.

Veiledning om fosterdiagnostikk og NIPT (ikke-invasiv prenatal test)

  1. Før

    Hvis du skal til fostervannsprøve eller morkakeprøve (invasiv prøve) er det fint om du tar med et skriftlig prøvesvar på din blodtype hvis du har et notat på dette. Dette kan for eksempel være helsekort fra tidligere svangerskap eller svar på blodprøven fra dette svangerskapet.

  2. Under

    Prøvene og undersøkelsen utføres på fostermedisinsk avdeling av leger og jordmødre, avhengig av type undersøkelse.

    Metoder uten inngrep (ikke-invasive metoder)

    Ikke-invasive metoder medfører ingen risiko for mor eller foster. Det er viktig å forstå at disse metodene kun gir et risikoestimat. Det vil si at en negativ test (lav risiko for sykdom) ikke gir garanti for at fosteret er friskt. En positiv test (høy sannsynlighet for sykdom) krever bekreftelse med invasiv diagnostikk.

    Tidlig ultralyd med måling av nakkeoppklaring (nakketranslusensmåling): utføres mellom svangerskapsuke 11 og 14. Alle fostre har i denne perioden en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketransluens eller nakkeoppklaring. Hvis oppklaringen har økt, er det økt risiko for kromosomforandring, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21). Økt nakkeoppklaring kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.

    Blodprøver av mor: NIPT-test (ikke-invasiv prenatal test) er en blodprøve som kan brukes til å analysere arvestoffet til fosteret (DNA) for kromosomforandringer. DNA fra fosteret finnes i små mengder i mors blod. Testen kan utføres fra svangerskapsuke 10. Alle sm skal ha NIPT-test må levere signert samtykke og må også bekrefte at de har hatt veiledning om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk. Tidligere brukte vi blodprøven duotest. Denne bruker vi ikke lenger i Norge.

    Metoder med inngrep (invasive metoder)

    Hvilke analyser som utføres er avhengig av henvisningsårsaken og en total risikovurdering

    Morkakeprøve

    Morkakeprøve utføres etter fullgåtte 11 svangerskapsuker med ultralydveiledet tilgang gjennom mors mage eller skjeden.

    Fostervannsprøve

    Fostervannsprøve utføres tidligst etter fullgåtte 15 svangerskapsuker med ultralydveiledet innstikk gjennom mors mage.

    Invasive metoder kan medføre en viss risiko for negativt svangerskapsutfall (spontanabort, for tidlig vannavgang eller for tidlig fødsel).

    Svangerskapslengde vurderes av legen som tar prøven, basert på målingen fosterets størrelse den aktuelle dagen prøven skal tas.

  3. Etter

    Ved invasive metoder vil avdeling for medisinsk genetikk analysere prøvene. Resultatene blir formidlet av den som besluttet, i samråd med deg, at invasiv test skulle brukes, eller den som utførte testen. Dette er avhengig av problemstillingen. Legen som tar prøven informerer deg om hvordan resultatene bir formidlet til deg, din lege eller jordmor.

Gå til Fosterdiagnostikk

Les mer om Forstervannsprøve

Forstervannsprøve

Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan brukes til å utføre kromosomundersøkelser av fosteret. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke for tilstander som for eksempel genfeil.

 

Gravide kvinner som har økt risiko for å få et foster med kromosomforandring eller genetisk sykdom kan få tilbud om morkakeprøve eller fostervannsprøve. For å få utført fostervannsprøve må du bli henvist fra lege, jordmor eller fra en avdeling for medisinsk genetikk. Noen ganger utfører vi fostervannsprøve som ledd i utredning av infeksjon i svangerskapet.

  1. Før

    Før undersøkelsen vil du få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk. Hvis det er ultralydfunn som er grunnen til fostervannsprøve er det vanligvis lege ved fostermedisinsk avdeling som gir informasjon. Det er viktig at du tar med svar på blodtypen din.

    Blodfortynnende medisiner
    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner skal du vanligvis ikke ta disse de siste 24 timene før fostervannsprøven. Ta kontakt med legen som har skrevet ut disse til deg - i noen tilfeller skal du ikke stoppe behandlingen med blodfortynnende medisiner.

  2. Under

    Først gjør vi en orienterende ultralydundersøkelse. Dette gjør vi for å:

    • finne ut hvor stort fosteret er og bekrefte at svangerskapslengde er minst 15 uker + 0 dager.
    • finne ut hvor det er mest velegnet stedet for prøvetaking og finne ut om det er noen forhold som medfører økt risiko for komplikasjoner.

    Enkelte ganger vil vi anbefale å utsette fostervannsprøven. Vi utfører ingen full ultralydundersøkelse av fosteret.

    Under ultralydveiledning stikker vi en tynn nål inn i fostervannshulen og suger ut cirka 15 ml fostervann.

    Prøvetagningen kan gjøre litt vondt, omtrent som en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset. Den nærmeste uken skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid vil du ha behov for sykemelding noen dager.

    Fostervannscellene blir undersøkt i laboratorium for medisinsk genetikk. Hvor lenge du må vente på prøvesvar er avhengig av hva vi undersøker. Vanligvis tar det minst én uke. Enkelte spesielle undersøkelser kan ta opptil flere uker. Du får svar enten via brev eller over telefon, avhengig av årsaken til fostervannsprøven. Dette blir vanligvis avtalt mellom deg og den som tar fostervannsprøven.

Vær oppmerksom

Under 0,5% av de som tar fostervannsprøve har risiko for spontanabort på grunn av selve prøvetagningen. Denne risikoen er økt spesielt i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.

Gå til Forstervannsprøve

Les mer om Morkakeprøve

Morkakeprøve

Ved en morkakeprøve tar vi celler fra morkaken for å se om fosteret har en kromosomforandring eller genetisk sykdom. Kvinner som har høy risiko for å få et foster med kromosomforandring eller annen spesifikk alvorlig sykdom, kan få tilbud om morkakeprøve. 

  1. Før

    Undersøkelsen utføres fra uke 11 i svangerskapet.

    Ta med deg prøvesvar på hvilken blodtype du har, enten fra helsekort fra tidligere svangerskap, eller svar på blodprøven tatt i dette svangerskapet.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, bør du ikke ta disse det siste døgnet før morkakeprøven. Det er viktig at du avtaler med fastlegen om du kan ta pause fra dine blodfortynnende medisiner.

    Du vil først få genetisk veiledning ved avdeling for medisinsk genetikk. Mange er utredet for muligheten for alvorlig sykdom hos fosteret (for eksempel alvorlig arvelig sykdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden. Hvis det er ultralydfunn som er grunnen til morkakeprøven, er det vanligvis lege ved fostermedisinsk avdeling som gir informasjon.

  2. Under

    Før morkakeprøven tar vi en ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er, og hvilken metode som er mest velegnet. Hvilken metode som brukes, avhenger av hvordan morkaken er plassert. Vi utfører ikke full ultralydundersøkelse av fosteret. Morkakeprøve kan utføres på to ulike måter:

    gjennom magen (transabdominalt)

    Hvis man går gjennom magen, føres det en nål inn i morkaken under ultralydveiledning, og det suges ut vev.

    gjennom skjeden (transcervicalt)

    Hvis man går gjennom skjeden, føres det et tynt kateter under ultralydveiledning via skjeden inn i morkaken, og det suges ut vev.

    Det kan gjøre litt vondt å ta prøven. Smerten oppleves forskjellig, for de fleste føles det omtrent som en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Du bør vente ca. 15 minutter før du reiser hjem.

    Uken etter undersøkelsen skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid, kan du ha behov for sykemelding noen dager.

    Morkakecellene blir undersøkt i laboratorium for medisinsk genetikk. Tiden det tar før du får svar på prøven, avhenger av hva som blir undersøkt. Vanligvis tar det minst en uke. Enkelte spesielle undersøkelser kan ta flere uker.

Vær oppmerksom

Ca. 0,5 % av de som tar morkakeprøve, vil spontanabortere på grunn av selve prøvetakingen. Spontanaborten skjer da vanligvis i uken etter at prøven er tatt.

Gå til Morkakeprøve

Behandling

Diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.

Les mer om Diabetes og svangerskap

Diabetes og svangerskap

Har du kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet bør du være godt regulert før du blir gravid fordi det forebygger komplikasjoner. De fleste kvinner fortsetter med insulinbehandling i svangerskapet. 

  1. Før

    Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

    De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

    Ta kontakt med fastlegen din straks du får bekreftet at du er gravid. Det blir da lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller som det er viktig at du følger.

  2. Under

    Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet. Å ha en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din og barnets helse. Dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

    Du skal gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet for å sjekke blodsukker, urin og blodtrykk. Vekstvurderinger av fosteret kan også blir gjort. Du må i tillegg måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

  3. Etter

    Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første dagene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet blir derfor kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

    Det er vanlig at barnet trenger litt ekstra mat til din melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, blir det fulgt opp ved nyfødtavdelingen.

    Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, må du fortsette med insulinbehandlingen også etter fødselen. I barseltiden vil blodsukkerverdiene og ditt behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Ammestart krever imidlertid ofte ekstra energi, noe som gjør at vi vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Vær oppmerksom

Blodsukkerverdiene kan i svangerskapet endre seg i forhold til det som er vanlig for deg. Det er derfor viktig at du og dine nærmeste kjenner til hva som er symptomer på føling (for lavt blodsukker); sultfølelse, tretthet, irritabilitet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hodepine, og/eller skjelving.

Gå til Diabetes og svangerskap

 

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Dette medfører ekstra oppfølging av mor og foster avhengig av alvorlighetsgrad. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. I tillegg er det økt risiko for diabetes senere i livet.

Overvekt

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Les mer om Overvekt og svangerskap

Overvekt og svangerskap

Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner både i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Gravide blir anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet  5 - 9 kg.

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide

  1. Før

    • Gravide med overvekt eller fedme med BMI under 35 blir fulgt opp i primærhelsetjenesten. Vi anbefaler tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
    • Gravide med BMI over 30 blir anbefalt blodprøve (HbA1c) innen svangerskapsuke 16 for å avdekke eventuell uoppdaget diabetes mellitus.
    • Gravide med BMI over 25 blir anbefalt glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24 - 28 for å avdekke svangerskapsdiabetes.
    • Gravide med BMI over 35 blir henvist til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
    • Fra og med uke 32 bør du følges opp på den poliklinikken der du skal føde. Oppfølgingens omfang er avhengig av om det også er andre tilleggstilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

  2. Under

    Hvis du har en normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefaler vi at du er på trivselskontroll i løpet av den første uken etter termin. Vi vurderer også behov for å sette i gang fødselen hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege orienteres.

    For å forebygge komplikasjoner er det anbefalt med ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødselen. Dette kan for eksempel være å ta blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og at du får tidlig epiduralbedøvelse. Når barnet skal fødes får du veiledning av fødselshjelperne, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Hvis det blir behov for å bruke vakum- eller tangforløsning kan vi vurdere å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan vi raskt utføre keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt.

  3. Etter

    Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

    Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

    God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Gå til Overvekt og svangerskap

 

Gravid kvinne står på vekt
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Blodpropp

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Les mer om Blodpropp før eller i svangerskap

Blodpropp før eller i svangerskap

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette gjelder blodpropp i venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Det vanligste er å få blodpropp i bena (dyp vene trombose) eller i lungene (lungeemboli). Risikoen er økt i hele svangerskapet, men er absolutt høyest de første 6 ukene etter fødsel.

Blodpropp i låret eller lysken

Hos gravide sitter blodproppen ofte i låret eller i lysken og ofte på venstre side (80-90 %). Hos ikke gravide er det mest vanlig med blodpropp i leggene. Symptomene er ofte smerter i lysken, men kan også være ensidige lave mage eller rygg smerter. Etter hvert vil benet hovne opp. Diagnosen stilles vanligvis ved ultralyd av bena og lyskene.

Har du hatt blodpropp uten å være gravid eller i tidligere graviditet anbefales det blodfortynnende sprøyter (LMVH) i hele svangerskapet og til 6 uker etter fødsel for å forebygge ny blodpropp. Dette er ufarlig for fosteret da medisinen ikke passerer morkaken.

Blodpropp i halsen eller hodet

Blodpropp kan også oppstå andre steder, for eksempel på halsen. Denne er ofte forbundet med overstimulering etter prøverørsbehandling.

  • venøs blodpropp i hodet ( sinus vene trombose) behandles på samme måte som blodpropp i ben eller lunger med blodfortynnende sprøyter. Denne har god prognose.
  • arteriell blodpropp i hodet (hjerneslag) er svært sjelden og behandles på samme måte som hos ikke gravide.

Hvis du er gravid og har hatt tidligere hjerneslag bør du få blodfortynnende medisiner i svangerskapet (vanligvis Aspirin tablett). Dette er ufarlig for deg og for fosteret.

  1. Før

    Noen ganger løsner en blodpropp ute i venene og stopper i lungen, lungeemboli. Dette kan være livstruende hvis du ikke får behandling. Symptomene er tungpust, rask pust, høy puls og evt smerter. Diagnosen stilles ved en CT eller en isotop undersøkelse av lungene. Undersøkelsene er ikke skadelig for fosteret.

  2. Under

    Både akutt blodpropp i ben og lunger behandles med injeksjoner med blodfortynnende medisin. Medisinen gir god og trygg behandling for deg og overføres ikke til barnet fordi den ikke passerer morkaken. Det er ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og du kan vanligvis føde normalt. Det er en litt økt risiko for blødning under og etter fødsel. Dette er fødselshjelperne forberedt på og har eventuelle tiltak klare.Blodfortynnende medisin kan legge begrensninger for om du kan få epiduralbedøvelse under fødsel. Dette er avhengig av når siste dose med blodfortynnende medisin er satt. Vanligvis kan epidural gis 24 timer etter behandlingsdose og 10-12 timer etter forebyggende dose.

  3. Etter

    Når barnet er født gis første dose blodfortynnende medisin (lav molekylært heparin) cirka 6 timer etter fødsel. Ved stor blødning kan dette utsettes noe. Du fortsetter med blodfortynnende behandling i 6 uker etter fødsel.

    Det er svært viktig at du tar blodfortynnende medisin i disse seks ukene da risiko for ny blodpropp øker. Det er helt trygt å amme mens du tar medisinene.

Gå til Blodpropp før eller i svangerskap

Vaksinering av RhD-negative gravide

16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.

Les mer om Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Hvis du er gravid og RhD negativ og gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at du bærer et RhD positivt barn, skal du vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første vaksinen får du omkring uke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.

Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i din blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod. Antistoffene kan passere over til barnets blodbane og ødelegge blodlegemene. Som regel skjer dette i neste svangerskap med et RhD-positivt barn.

Vaksinen hindrer at du danner antistoff mot ditt barns blod.

Les mer om rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no

  1. Før

    Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, gir deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

  2. Under

    Vaksinen blir satt av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml settes intramuskulært. Du må vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen reagerer på denne vaksinen.

  3. Etter

    Det blir ikke tatt kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det blir tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødselen for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, får du en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Gå til Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Ekstrem svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyperemesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.  Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Les mer om Svangerskapskvalme

Svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.

Kvalmen er verst de første 12 ukene. Etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltider) og hjelpemiddler som akupressur, ingefær eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegen eller apotekpersonell om råd.

Alvorlig svangerskapskvalme

Noen gravide (1-3 prosent) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.

Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege / jordmor.

  1. Før

    Du vil bli veid og målt. Du vil også gjennomgå en ultralydundersøkelse for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Vi tar også urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus hos den gravide.

    Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak som kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro.

  2. Under

    Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

    Den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

    Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

  3. Etter

    Ro, og mulighet for hvile og søvn er sentralt i behandlingen av tilstanden. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Unngå alt med sterk duft som matlaging, mat som luktet og blomster, da kan framkalle kvalme og brekninger.

    Spis små måltider. Det første måltidet bør tas i sengen Det er lurt å ha kjeks og vann på nattbordet, for å spise før du står opp. Unngå å legge deg like etter et måltid. Spis gjerne før du blir sulten. En tom magesekk kan forverre kvalmen ved matinntak. Drikke tåles ofte best kald, klar og med kullsyre, gjerne i små porsjoner mellom måltidene. Ispinner kan være en god måte å få i seg væske på. Varme, høyluftfuktighet, høye lyder og bilkjøring, kan også forverre kvalmen.

    De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok kan det bli nødvendig med ny innleggelse.

    Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir råd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

    Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum

Gå til Svangerskapskvalme

 

Gravid kvinne over doskålen
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Kontroll av fosterets vekst

Liten tilvekst av foster skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.

Les mer om Tilvekstkontroll

Tilvekstkontroll

Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.

Flere forhold kan påvirke SF-målet:

  • Høyt SF-mål kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
  • Lavt SF-mål kan være tegn på for lite fostervann eller at fosteret vokser lite

Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt

At et foster vokser for lite kan skyldes sykdom i morkaken, genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn. Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.

  1. Før

    Hvis du blir henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

    Lite fosterbevegelser

    Ved manglende tilvekst og trivsel hos fosteret vil fosteret ofte bevege seg mindre. Du vil kjenne mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter, bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

    Her finner du mer informasjon om lite fosterbevegelser i magen.

  2. Under

    Det er rutine å kontrollere mors blodtrykk og urin ved en tilvekstkontroll.

    Registrering av fosterets hjerterytme

    Ved tilvekstkontroll vil vi også i noen tilfeller utføre en registrering av fosterets hjerterytme (CTG).

    CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus
    Ultralydundersøkelse

    Ultralydundersøkelsen inkluderer:

    • målinger av fosterets størrelse (hode, mage og lårben) og eventuelt estimering av fostervekt.
    • sammenligning med tidligere målinger
    • evaluering av fostervannsmengde
    • vurdering av fosteraktivitet
    • eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi
    • eventuelt måling av blodgjennomstrømmingen i navlesnoren og noen andre blodkar.

  3. Etter

    Sammen med informasjonen om din helse, risikofaktorer, resultater fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid blir resultatene fra ultralydundersøkelsen bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjon. Hos enkelte planlegges optimalt tidspunkt for forløsning av barnet og forløsningsmetode (vaginal fødsel eller keisersnitt).

    Hva som er beste fødselsmetode og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt.

    Neste svangerskap

    Avhengig av årsaker kan det være økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap. Hvis du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (for eksempel blodfortynnende) og regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.

Gå til Tilvekstkontroll

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.  

Les mer om Lite liv i svangerskapet

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra. Hvis du opplever at barnet ikke beveger seg eller det beveger seg mindre og mindre, er det ofte bare en normal variasjon. Dersom det vedvarer over noen timer, kan det være et av de først tegnene på at barnet ikke har det bra i magen. Da er det derfor viktig at du kontakter fødeavdelingen der du har fødeplass for videre oppfølging.

De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser fra barnet i magen har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.

  1. Før

    Hva er lite liv?

    Forskning har ikke fastslått hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er lite bevegelse. Du kjenner ditt barn best!

    Hva er normale bevegelser for barnet i magen?
    De fleste kvinner kjenner at barnet beveger seg i magen rundt 20. svangerskapsuke. Hvis det er ditt første svangerskap kjenner du det kanskje noe etter 20. uke. Hvis du har vært gravid før, kan det være du kjenner liv før uke 20. Her er det individuelle variasjoner.
    Ettersom barnet ditt utvikler seg, vil både antallet og type bevegelse forandre seg. Mange barn beveger seg mye på faste tider av døgnet. Det er viktig at du blir kjent med ditt barns aktivitetsmønster. I løpet av døgnet har barnet perioder hvor det sover, vanligvis mellom 20 og 40 minutter og sjelden over 90 minutter. I disse periodene vil ikke barnet bevege seg.
    De fleste opplever at antallet bevegelser i løpet av et døgn øker frem til cirka uke 32 i svangerskapet. Deretter stabiliserer de fleste seg på et nivå som fortsetter frem til fødselen.
    Typen bevegelser kan forandre seg. Mot slutten av svangerskapet kan bevegelsene oppleves mer som åling og ikke harde spark, men det skal normalt ikke være færre bevegelser. Du skal kjenne at barnet beveger seg like mye i tiden frem mot fødselen og du skal også kjenne bevegelser under fødselen.
    Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?
    • Hvis du er i aktivitet og travel er det mindre sjanse for at du kjenner etter at barnet beveger seg.
    • Hvis du har morkaken på fremveggen av livmoren kan det være vanskeligere å kjenne at barnet beveger seg, spesielt gjelder dette tidlig i graviditeten.
    Forliggende morkake er en tilstand hvor morkaken (placenta) helt eller delvis dekker den indre åpningen (indre mormunn) i livmoren, det vil si den veien barnet skal ut under fødselen. Les mer om foreliggende morkake på nettsidene til Norsk Helseinformatikk.

  2. Under

    Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?
    Før uke 24 i graviditeten
    Ved opplevelse av mindre bevegelse i magen over noen timer, før uke 24 i graviditeten, tar du kontakt med egen lege eller jordmor så snart du kan.
    Etter uke 24 i graviditeten
    Hvis du er usikker på om barnet beveger seg mindre enn det skal bør du spise og drikke søtt. Du skal deretter legge deg ned, gjerne på venstre side uten telefon eller andre stimuli. Fokuser på barnets bevegelser i en til to timer og tell gjerne antallet bevegelser. Det er fint å gjøre dette på et tidspunkt hvor barnet vanligvis er aktivt.
    • Hvis du i løpet av denne tiden ikke kjenner bevegelser fra barnet ditt skal du ringe fødeavdeling din med en gang.• Hvis du kjenner mindre enn ti separate bevegelser fra barnet i løpet av disse to timene, skal du ringe din fødeavdeling med en gang.• Hvis du fortsatt er urolig eller usikker på barnets aktivitetsmønster skal du ringe din fødeavdeling for veiledning.• Hvis du etter tellingen av barnets bevegelser er beroliget og kjenner godt med bevegelser, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.
    Ikke stol på apparater som du kan benytte for å lytte på hjertelyden til barnet ditt med hjemme.

    Hva kan gjøres på sykehuset?

    Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.

    Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

  3. Etter

    Når du reiser hjem etter en kontroll hos oss blir du bedt om å fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

    Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.

Gå til Lite liv i svangerskapet

Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning

Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier og gallesyre på grunn av svangerskapet. Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

Les mer om Svangerskapskløe

Svangerskapskløe

Kløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen hepatose. Ved hepatose  får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet. 

  1. Før

    I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Får du disse symptomene bør du ta kontakt med din jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom hvor mye du klør og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil bør du henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

  2. Under

    Ved hepatose får du ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Ved høye nivåer av gallesyrer kan det være økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet. Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

  3. Etter

    Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger.

    Etter fødsel slutter du med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel. Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

    Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap.

Gå til Svangerskapskløe

Les mer om Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som nyoppstått forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med protein i urinen etter 20. svangerskapsuke. Vi definerer også nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, som svangerskapsforgiftning. 

Ingen vet ennå hva som forårsaker svangerskapsforgiftning. Vi vet imidlertid at årsaken kan knyttes til morkakens funksjon. Vi tror i dag at stoffer fra morkaken kommer over i den gravides blodsirkulasjon og påvirker blodåreveggene slik at kvinnen får økt blodtrykk, samt oftest lekkasje av protein gjennom nyrenes årevegger. Noen kvinner med preeklampsi har tegn på dysfunksjon av andre organer enn nyrene, slik at de i stedet for protein i urinen for eksempel har økte leverenzymer i blodet.

Hvis kvinnen bare utvikler forhøyet blodtrykk uten proteiner i urinen, eller andre organsvikttegn, kaller vi tilstanden svangerskapsindusert hypertensjon. Noen kvinner har et forhøyet blodtrykk allerede før 20 svangerskapsuke, eller fra før de blir gravide, dette kaller vi kronisk hypertensjon.

Til sammen kaller vi svangerskapsforgiftning, svangerskapsindusert hypertensjon og kronisk hypertensjon i svangerskapet for hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Hypertensive svangerskapskomplikasjoner kan gi komplikasjoner både for mor og foster.

Norsk gynekologisk forening (Den Norske legeforening) har laget en veileder i fødselshjelp. I vedlegg til kapittel 28 finner du mer informasjon om hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Pasientinformasjon om preeklampsi fra Norsk Gynekologisk Forening

Patient Information about Preeclampsia from the Norwegian Society for Gynecology and Obstetrics

  1. Før

    Vi anbefaler en normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

    Selv med én eller flere risikofaktorer kan du få et normalt svangerskap og fødsel.

  2. Under

    Blodtrykkssenkende medisiner

    For å forhindre komplikasjoner (slik som hjerneblødning) får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke årsaken til sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjoner gi varige helseskader.

    Ultralyd

    Du blir fulgt tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg utfører vi ultralydundersøkelser for å undersøke fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du blir fulgt opp avhenger av alvorlighetsgraden.

    Observasjon på fødeavdeling

    For å overvåke deg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagt på fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

    Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

    Vi kan sette i gang fødselen eller utføre keisersnitt avhengig av din og barnets helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om du har født tidligere.

  3. Etter

    Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp, men Norsk gynekologisk forening har i sin veileder laget et forslag som du kan diskutere med egen lege, dersom du har gjennomgått preeklampsi.

    Vi anbefaler at du som har hatt svangerskapsforgiftning har en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom. Det er viktig at du:

    • er fysisk aktiv
    • har et variert og allsidig kosthold
    • begrenser inntaket av mettet fett, salt og sukker
    • unngår røyking
    • opprettholder normal vekt

    (Retningslinjer fra Helsedirektoratet)

    Kontroller

    Du bør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekk hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen kan legge opp et videre kontrollopplegg tilpasset din generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer. Dette kan for eksempel være hvert tredje år samtidig med screening for livmorhalskreft.

    Har du kronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefaler vi at du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

    Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel blir rådet til å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

    For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

    Neste svangerskap

    Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med daglig Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Vi anbefaler tidlig svangerskapskontroll med eventuell ultralyd i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Gå til Svangerskapsforgiftning

Blødning sent i svangerskapet

Hvis du er mindre enn 22 uker gravid skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Legen vurderer og henviser videre hvis det er aktuelt med ytterligere undersøkelser eller behandling.

Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

Les mer om Blødning sent i svangerskapet

Blødning sent i svangerskapet

Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblandet utflod et første tegn på at fødselen er nær.

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelse eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

  1. Før

    Spørsmål du må svare på

    Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

    Blødning

    • Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
    • Er blødningen økende eller mindre nå?

    Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

    Hvorfor blør du?

    • Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
    • Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

    Fostervann

    • Kan blødningen være blodblandet fostervann?
    • Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

    Smerte

    • Har du rier?Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
    • Har du andre typer smerte?

    Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.Barnet

    • Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

    Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.

  2. Under

    Årsaker til blødning sent i svangerskapet

    Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

    Tegningsblødning

    Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

    Kontaktblødning

    I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

    Blødning fra morkaken

    Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.

    Om ultralydundersøkelsen viser at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og vekk fra mormunnen. Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

    For tidlig løsning av morkaken

    Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Den gravide får da samtidig svært vondt i magen.

    Behandling

    Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.

  3. Etter

    Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.

Vær oppmerksom

Dersom tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!

Gå til Blødning sent i svangerskapet

For tidlig fødsel

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig eller prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Les om for tidlig fødsel på helsernorge.no

Kvinner som er omskåret

Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Vi anbefaler å bli åpnet i god tid før fødsel.

Igangssetting av fødselen

Ved en del svangerskapskomplikasjoner bør fødselen igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene for fosteret eller starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.

Les mer om Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

  1. Før

    Terminkontroll (uke 41-kontroll)
    Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er ca. 4-7 dager over termindatoen fastsatt med ultralyd.
    Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato, fastsatt ved ultralyd.
    Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.
    Hva skjer under terminkontrollen?
    Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.
    Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:
    CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
    Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
    Vaginal undersøkelse kan være aktuelt.
    De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.
    Overtidskontroll (> 42 uker)
    Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.
    Hva skjer på overtidskontrollen?
    På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.
    Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

  2. Under

    Ulike metoder for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

    For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

    Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.
    Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.

    Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

    Hva skjer under behandlingen?

    Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

    Hvordan virker kateteret?

    Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Hvor lenge varer behandlinga?

    Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innlegging på sykehus bli vurdert.

    Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

    Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.

    Hva skjer under behandlingen?Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

    Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye stikkpille som blir lagt inn. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter. Før stikkpillen blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

    Hvor lenge varer behandlingen?Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.Ny stikkpille blir lagt inn hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

    Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    Hva skjer under behandlinga?Jordmoren legg inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

    Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

    Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervatnetNår fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

    De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

    Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor kopla til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.

  3. Etter

    Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

    Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

    Om fødselen ikke starter

    Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

    Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

Gå til Igangsetting av fødsel

Fødsel og barsel 

Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.

 

Nyfødt barn og mor
Foto: Colourbox.com

Etter fødsel begynner barseltiden. Denne varer i 6 - 8 uker. Kvinnens kropp og funksjoner normaliseres i stor grad og ammingen er vanligvis etablert.

 

Oppfølging

I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.

Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller liten betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste svangerskap vil du få informasjon om dette. Du vil bli fulgt opp med nødvendige prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.

Etterkontroll

Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.

Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har  mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?