Før

Vi anbefaler at du ser filmen om fosterdiagnostikk og NIPT før du kommer. Ellers er det ingen spesielle forberedelser som kreves før selve undersøkelsen.

Under

Du blir innkalt til ultralyd i intervallet fra uke 11-14 etter siste menstruasjon.

Alle som skal ha tidlig ultralyd må levere signert informert samtykke og må også bekrefte at de har hatt veiledning om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk.

Undersøkelsen utføres vanligvis med ultralyd på magen (abdominalt), men noen ganger er det bedre oversikt med ultralyd fra skjeden (vaginalt). Undersøkelsen gjør vanligvis ikke vondt men iblant kreves et visst trykk på magen som ikke er farlig for fosteret.

Etter

Den som utførte ultralydundersøkelsen informerer deg om resultatet med en gang. Hvis tidlig ultralyd er kombinert med NIPT-test kan det vanligvis ta opptil to uker før du får svar. Du får svaret enten over telefon eller per brev. Hvordan svaret gis blir avtalt under samme konsultasjon.

Denne undersøkelsen gir ingen diagnose, men en risikoberegning. Det er kun morkake- eller fostervannsprøve gir sikker diagnose på kromosomforandring hos fosteret.

Hvis undersøkelsen viser økt risiko, diskuterer vi muligheten for morkake- eller fostervannsprøve.

Ved negativt svar kommer dette inn i din pasientjournal på Helsenorge. Et negativt svar betyr at det ikke ble påvist noen av de tre trisomiene som det er undersøkt for. Et positivt svar betyr økt sannsynlighet for trisomi. Ved positivt svar, eller ved "inkonklusiv" NIPT (ikke vellykket test av ulike årsaker), blir du kontaktet direkte. Positivt svar anbefaler vi å bekrefte, og du vil få tilbud om oppfølgende undersøkelse.

Før

Hvis du skal til fostervannsprøve eller morkakeprøve (invasiv prøve) er det fint om du tar med et skriftlig prøvesvar på din blodtype hvis du har et notat på dette. Dette kan for eksempel være helsekort fra tidligere svangerskap eller svar på blodprøven fra dette svangerskapet.

Under

Prøvene og undersøkelsen utføres på fostermedisinsk avdeling av leger og jordmødre, avhengig av type undersøkelse.

Metoder uten inngrep (ikke-invasive metoder)

Ikke-invasive metoder medfører ingen risiko for mor eller foster. Det er viktig å forstå at disse metodene kun gir et risikoestimat. Det vil si at en negativ test (lav risiko for sykdom) ikke gir garanti for at fosteret er friskt. En positiv test (høy sannsynlighet for sykdom) krever bekreftelse med invasiv diagnostikk.

Tidlig ultralyd med måling av nakkeoppklaring (nakketranslusensmåling): utføres mellom svangerskapsuke 11 og 14. Alle fostre har i denne perioden en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketransluens eller nakkeoppklaring. Hvis oppklaringen har økt, er det økt risiko for kromosomforandring, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21). Økt nakkeoppklaring kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.

Blodprøver av mor: NIPT-test (ikke-invasiv prenatal test) er en blodprøve som kan brukes til å analysere arvestoffet til fosteret (DNA) for kromosomforandringer. DNA fra fosteret finnes i små mengder i mors blod. Testen kan utføres fra svangerskapsuke 10. Alle sm skal ha NIPT-test må levere signert samtykke og må også bekrefte at de har hatt veiledning om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk. Tidligere brukte vi blodprøven duotest. Denne bruker vi ikke lenger i Norge.

Metoder med inngrep (invasive metoder)

Hvilke analyser som utføres er avhengig av henvisningsårsaken og en total risikovurdering

Morkakeprøve

Morkakeprøve utføres etter fullgåtte 11 svangerskapsuker med ultralydveiledet tilgang gjennom mors mage eller skjeden.

Fostervannsprøve

Fostervannsprøve utføres tidligst etter fullgåtte 15 svangerskapsuker med ultralydveiledet innstikk gjennom mors mage.

Invasive metoder kan medføre en viss risiko for negativt svangerskapsutfall (spontanabort, for tidlig vannavgang eller for tidlig fødsel).

Svangerskapslengde vurderes av legen som tar prøven, basert på målingen fosterets størrelse den aktuelle dagen prøven skal tas.

Etter

Ved invasive metoder vil avdeling for medisinsk genetikk analysere prøvene. Resultatene blir formidlet av den som besluttet, i samråd med deg, at invasiv test skulle brukes, eller den som utførte testen. Dette er avhengig av problemstillingen. Legen som tar prøven informerer deg om hvordan resultatene bir formidlet til deg, din lege eller jordmor.

Før

Før undersøkelsen vil du få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk. Hvis det er ultralydfunn som er grunnen til fostervannsprøve er det vanligvis lege ved fostermedisinsk avdeling som gir informasjon. Det er viktig at du tar med svar på blodtypen din.

Blodfortynnende medisiner

Under

Først gjør vi en orienterende ultralydundersøkelse. Dette gjør vi for å:

• finne ut hvor stort fosteret er og bekrefte at svangerskapslengde er minst 15 uker + 0 dager.
• finne ut hvor det er mest velegnet stedet for prøvetaking og finne ut om det er noen forhold som medfører økt risiko for komplikasjoner.

Enkelte ganger vil vi anbefale å utsette fostervannsprøven. Vi utfører ingen full ultralydundersøkelse av fosteret.

Under ultralydveiledning stikker vi en tynn nål inn i fostervannshulen og suger ut cirka 15 ml fostervann.

Etter

Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset. Den nærmeste uken skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid vil du ha behov for sykemelding noen dager.

Fostervannscellene blir undersøkt i laboratorium for medisinsk genetikk. Hvor lenge du må vente på prøvesvar er avhengig av hva vi undersøker. Vanligvis tar det minst én uke. Enkelte spesielle undersøkelser kan ta opptil flere uker. Du får svar enten via brev eller over telefon, avhengig av årsaken til fostervannsprøven. Dette blir vanligvis avtalt mellom deg og den som tar fostervannsprøven.

Før

Undersøkelsen utføres fra uke 11 i svangerskapet.

Ta med deg prøvesvar på hvilken blodtype du har, enten fra helsekort fra tidligere svangerskap, eller svar på blodprøven tatt i dette svangerskapet.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, bør du ikke ta disse det siste døgnet før morkakeprøven. Det er viktig at du avtaler med fastlegen om du kan ta pause fra dine blodfortynnende medisiner.

Du vil først få genetisk veiledning ved avdeling for medisinsk genetikk. Mange er utredet for muligheten for alvorlig sykdom hos fosteret (for eksempel alvorlig arvelig sykdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden. Hvis det er ultralydfunn som er grunnen til morkakeprøven, er det vanligvis lege ved fostermedisinsk avdeling som gir informasjon.

Under

Før morkakeprøven tar vi en ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er, og hvilken metode som er mest velegnet. Hvilken metode som brukes, avhenger av hvordan morkaken er plassert. Vi utfører ikke full ultralydundersøkelse av fosteret. Morkakeprøve kan utføres på to ulike måter:

gjennom magen (transabdominalt)

Hvis man går gjennom magen, føres det en nål inn i morkaken under ultralydveiledning, og det suges ut vev.

gjennom skjeden (transcervicalt)

Hvis man går gjennom skjeden, føres det et tynt kateter under ultralydveiledning via skjeden inn i morkaken, og det suges ut vev.

Det kan gjøre litt vondt å ta prøven. Smerten oppleves forskjellig, for de fleste føles det omtrent som en vanlig blodprøve.

Etter

Du bør vente ca. 15 minutter før du reiser hjem.

Uken etter undersøkelsen skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid, kan du ha behov for sykemelding noen dager.

Morkakecellene blir undersøkt i laboratorium for medisinsk genetikk. Tiden det tar før du får svar på prøven, avhenger av hva som blir undersøkt. Vanligvis tar det minst en uke. Enkelte spesielle undersøkelser kan ta flere uker.

Før

Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

Ta kontakt med fastlegen din straks du får bekreftet at du er gravid. Det blir da lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller som det er viktig at du følger.

Under

Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet. Å ha en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din og barnets helse. Dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

Du skal gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet for å sjekke blodsukker, urin og blodtrykk. Vekstvurderinger av fosteret kan også blir gjort. Du må i tillegg måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

Etter

Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første dagene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet blir derfor kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

Det er vanlig at barnet trenger litt ekstra mat til din melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, blir det fulgt opp ved nyfødtavdelingen.

Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, må du fortsette med insulinbehandlingen også etter fødselen. I barseltiden vil blodsukkerverdiene og ditt behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Ammestart krever imidlertid ofte ekstra energi, noe som gjør at vi vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Før

• Gravide med overvekt eller fedme med BMI under 35 blir fulgt opp i primærhelsetjenesten. Vi anbefaler tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
• Gravide med BMI over 30 blir anbefalt blodprøve (HbA1c) innen svangerskapsuke 16 for å avdekke eventuell uoppdaget diabetes mellitus.
• Gravide med BMI over 25 blir anbefalt glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24 - 28 for å avdekke svangerskapsdiabetes.
• Gravide med BMI over 35 blir henvist til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.

• Fra og med uke 32 bør du følges opp på den poliklinikken der du skal føde. Oppfølgingens omfang er avhengig av om det også er andre tilleggstilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

Under

Hvis du har en normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefaler vi at du er på trivselskontroll i løpet av den første uken etter termin. Vi vurderer også behov for å sette i gang fødselen hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege orienteres.

For å forebygge komplikasjoner er det anbefalt med ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødselen. Dette kan for eksempel være å ta blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og at du får tidlig epiduralbedøvelse. Når barnet skal fødes får du veiledning av fødselshjelperne, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Hvis det blir behov for å bruke vakum- eller tangforløsning kan vi vurdere å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan vi raskt utføre keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt.

Etter

Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Før

Noen ganger løsner en blodpropp ute i venene og stopper i lungen, lungeemboli. Dette kan være livstruende hvis du ikke får behandling. Symptomene er tungpust, rask pust, høy puls og evt smerter. Diagnosen stilles ved en CT eller en isotop undersøkelse av lungene. Undersøkelsene er ikke skadelig for fosteret.

Under

Både akutt blodpropp i ben og lunger behandles med injeksjoner med blodfortynnende medisin. Medisinen gir god og trygg behandling for deg og overføres ikke til barnet fordi den ikke passerer morkaken. Det er ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og du kan vanligvis føde normalt. Det er en litt økt risiko for blødning under og etter fødsel. Dette er fødselshjelperne forberedt på og har eventuelle tiltak klare.Blodfortynnende medisin kan legge begrensninger for om du kan få epiduralbedøvelse under fødsel. Dette er avhengig av når siste dose med blodfortynnende medisin er satt. Vanligvis kan epidural gis 24 timer etter behandlingsdose og 10-12 timer etter forebyggende dose.

Etter

Når barnet er født gis første dose blodfortynnende medisin (lav molekylært heparin) cirka 6 timer etter fødsel. Ved stor blødning kan dette utsettes noe. Du fortsetter med blodfortynnende behandling i 6 uker etter fødsel.

Det er svært viktig at du tar blodfortynnende medisin i disse seks ukene da risiko for ny blodpropp øker. Det er helt trygt å amme mens du tar medisinene.

Før

Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, gir deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

Under

Vaksinen blir satt av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml settes intramuskulært. Du må vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen reagerer på denne vaksinen.

Etter

Det blir ikke tatt kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det blir tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødselen for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, får du en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Før

Du vil bli veid og målt. Du vil også gjennomgå en ultralydundersøkelse for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Vi tar også urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus hos den gravide.

Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak som kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro.

Under

Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

Den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

Etter

Ro, og mulighet for hvile og søvn er sentralt i behandlingen av tilstanden. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Unngå alt med sterk duft som matlaging, mat som luktet og blomster, da kan framkalle kvalme og brekninger.

Spis små måltider. Det første måltidet bør tas i sengen Det er lurt å ha kjeks og vann på nattbordet, for å spise før du står opp. Unngå å legge deg like etter et måltid. Spis gjerne før du blir sulten. En tom magesekk kan forverre kvalmen ved matinntak. Drikke tåles ofte best kald, klar og med kullsyre, gjerne i små porsjoner mellom måltidene. Ispinner kan være en god måte å få i seg væske på. Varme, høyluftfuktighet, høye lyder og bilkjøring, kan også forverre kvalmen.

De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok kan det bli nødvendig med ny innleggelse.

Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir råd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum

Før

Hvis du blir henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

Lite fosterbevegelser

Ved manglende tilvekst og trivsel hos fosteret vil fosteret ofte bevege seg mindre. Du vil kjenne mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter, bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

• Lite liv i svangerskapet

Her finner du mer informasjon om lite fosterbevegelser i magen.

Under

Det er rutine å kontrollere mors blodtrykk og urin ved en tilvekstkontroll.

Registrering av fosterets hjerterytme

Ved tilvekstkontroll vil vi også i noen tilfeller utføre en registrering av fosterets hjerterytme (CTG).

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelsen inkluderer:

• målinger av fosterets størrelse (hode, mage og lårben) og eventuelt estimering av fostervekt.
• sammenligning med tidligere målinger
• evaluering av fostervannsmengde
• vurdering av fosteraktivitet
• eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi
• eventuelt måling av blodgjennomstrømmingen i navlesnoren og noen andre blodkar.

Etter

Sammen med informasjonen om din helse, risikofaktorer, resultater fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid blir resultatene fra ultralydundersøkelsen bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjon. Hos enkelte planlegges optimalt tidspunkt for forløsning av barnet og forløsningsmetode (vaginal fødsel eller keisersnitt).

Hva som er beste fødselsmetode og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt.

Neste svangerskap

Avhengig av årsaker kan det være økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap. Hvis du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (for eksempel blodfortynnende) og regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.

Før

Hva er lite liv?

Forskning har ikke fastslått hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er lite bevegelse. Du kjenner ditt barn best!

Hva er normale bevegelser for barnet i magen?

Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?

Under

Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?

Hva kan gjøres på sykehuset?

Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.

Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

Etter

Når du reiser hjem etter en kontroll hos oss blir du bedt om å fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.

Før

I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Får du disse symptomene bør du ta kontakt med din jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom hvor mye du klør og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil bør du henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

Under

Ved hepatose får du ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Ved høye nivåer av gallesyrer kan det være økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet. Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

Etter

Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger.

Etter fødsel slutter du med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel. Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap.

Før

Vi anbefaler en normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Selv med én eller flere risikofaktorer kan du få et normalt svangerskap og fødsel.

Under

Blodtrykkssenkende medisiner

For å forhindre komplikasjoner (slik som hjerneblødning) får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke årsaken til sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjoner gi varige helseskader.

Ultralyd

Du blir fulgt tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg utfører vi ultralydundersøkelser for å undersøke fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du blir fulgt opp avhenger av alvorlighetsgraden.

Observasjon på fødeavdeling

For å overvåke deg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagt på fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

Vi kan sette i gang fødselen eller utføre keisersnitt avhengig av din og barnets helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om du har født tidligere.

Etter

Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp, men Norsk gynekologisk forening har i sin veileder laget et forslag som du kan diskutere med egen lege, dersom du har gjennomgått preeklampsi.

Vi anbefaler at du som har hatt svangerskapsforgiftning har en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom. Det er viktig at du:

• er fysisk aktiv
• har et variert og allsidig kosthold
• begrenser inntaket av mettet fett, salt og sukker
• unngår røyking
• opprettholder normal vekt

(Retningslinjer fra Helsedirektoratet)

Kontroller

Du bør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekk hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen kan legge opp et videre kontrollopplegg tilpasset din generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer. Dette kan for eksempel være hvert tredje år samtidig med screening for livmorhalskreft.

Har du kronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefaler vi at du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel blir rådet til å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

Neste svangerskap

Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med daglig Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Vi anbefaler tidlig svangerskapskontroll med eventuell ultralyd i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Før

Spørsmål du må svare på

Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

Blødning

• Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
• Er blødningen økende eller mindre nå?

Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

Hvorfor blør du?

• Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
• Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

Fostervann

• Kan blødningen være blodblandet fostervann?
• Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

Smerte

• Har du rier?Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
• Har du andre typer smerte?

Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.Barnet

• Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.

Under

Årsaker til blødning sent i svangerskapet

Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

Tegningsblødning

Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

Kontaktblødning

I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

Blødning fra morkaken

Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.

Om ultralydundersøkelsen viser at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og vekk fra mormunnen. Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

For tidlig løsning av morkaken

Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Den gravide får da samtidig svært vondt i magen.

Behandling

Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.

Etter

Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.

Før

Terminkontroll (uke 41-kontroll)

Hva skjer under terminkontrollen?

Overtidskontroll (> 42 uker)

Hva skjer på overtidskontrollen?

Under

Ulike metoder for å sette i gang fødsel

Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.

Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

Hva skjer under behandlingen?

Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

Hvordan virker kateteret?

Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Hvor lenge varer behandlinga?

Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innlegging på sykehus bli vurdert.

Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.

Hva skjer under behandlingen?Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye stikkpille som blir lagt inn. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter. Før stikkpillen blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

Hvor lenge varer behandlingen?Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.Ny stikkpille blir lagt inn hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Hva skjer under behandlinga?Jordmoren legg inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervatnetNår fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor kopla til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.

Etter

Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

Om fødselen ikke starter

Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

• Keisersnitt