Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Gallegangsatresi - operasjon

Gallegangsatresi er en medfødt misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm. Betennelse av ukjent årsak fører til at gangene skrumper inn og blir helt eller delvis tette.  De synlige tegnene kan være at barnet har gulsott mer enn to uker etter fødselen, lys avføring og mørk urin. For å opprette flyt av galle til tarmen, må barnet opereres.

Les mer om Gallegangsatresi
Informasjon fra helsenorge.no

Gallegangsatresi

Gallegangsatresi er en medfødt misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm. Sykdommen fører til at gallegangene skrumper inn, og blir helt eller delvis tette. De synlige tegnene kan være at barnet har gulsott mer enn to uker etter fødselen, lys avføring og mørk urin.

​Gallegangsatresi er en sjelden diagnose. I Norge fødes det 3–5 barn med gallegangsatresi hvert år.

Årsaken er ukjent og det er mulig at flere faktorer må virke sammen for at et barn skal få gallegangsatresi. Det er ikke holdepunkt for at tilstanden er arvelig.

Tegn og symptomer på gallegangsatresi

​Symptomene på gallegangsatresi oppstår vanligvis 2−8 uker etter fødsel. De første tegnene på gallegangsatresi er gjerne:

  • Gulsott som ikke forsvinner etter nyfødtperioden, og som ofte vises først på sclera (det hvite på øyet blir gult).
  • Barnet virker friskt de første leveukene, men legger etter hvert dårlig på seg, selv om det spiser mye.
  • Barnet får lys avføring og mørk urin, som farger bleien gul. Spedbarn har vanligvis helt vannklar urin.

Disse symptomene oppstår som følge av at den normale strømmen av galle fra lever til tarmen reduseres kraftig, noe som medfører at gallen hoper seg opp i leveren og skader den. Denne tilstanden heter på fagspråk gallestase.

Gallestase hemmer oppsugingen av fett fra maten. Barnet viser dårlig vektøkning, og får mangel på de fettløselige vitaminene A, D, E og K. For lite vitamin K gir økt blødningstendens, som kan være et tegn på gallestase.

Fordi gallegangene er tette, blir ikke avfallstoffet bilirubin skilt ut til tarmen i vanlig mengde, men sirkulerer i blodet. Derfor blir avføringen lys samtidig som urinen blir mørk. Gallesyrer hoper seg opp i huden og kan etter hvert gi kraftig kløe.

​Barn som har synlig gulsott ved 3-ukers alder, må ta en spesiell bilirubinprøve (konjugert bilirubin). Hvis prøven er forhøyet skal barnet utredes for gallegangsatresi.

Omtrent 70–85 prosent av barna som fødes med gallegangsatresi har ingen andre sykdommer eller misdannelser, men hos et mindretall ses andre misdannelser i tillegg, mest vanlig i milten, hjertet og i tarmen.

Les mer om Gallegangsatresi (helsenorge.no)

Innledning

Barnet opereres slik at galle kan komme ut i tarmen. Hvis gallen ikke kommer ut av leveren, vil leveren skades på sikt og det kan oppstå leversvikt. Galle er også nødvendig for fordøyelse av mat og oppsuging av næringsstoffer.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er ingen forberedelser til denne behandlingen.

2. Under

Kasai`s operasjon

Ved operasjonen åpnes bukhulen (laparatomi). De syke gallegangene og galleblæren fjernes. Man følger gallegangsrestene inn til leveren hvor det skjæres ut en liten bit av leverkapselen. Her vil eventuelle mikroskopisk små galleganger være til stede. En tynntarmsslynge sys til leverens overflate der gallegangene opprinnelig skulle ende, slik at galle fra leveren kan komme ut i tarmen. Oftest vil det også bli tatt en vevsprøve fra leveren til mikroskopisk undersøkelse for å undersøke hvor skadet den er.

Levertransplantasjon

Hvis leveren er svært skadet, kan det være aktuelt at barnet ikke opereres med Kasai's operasjon, og man velger levertransplantasjon i stedet.

 

3. Etter

Det første tiden etter operasjonen ligger barnet vanligvis på Nyfødtavdelingen. Deretter overflyttes barnet til Barnekirurgisk sengepost. Som regel kan barnet få mat fra første eller andre dag etter operasjonen.

Det er vanlig å være inneliggende på sykehuset 1 - 2 uker. Barnet vil overføres til lokal barneavdeling så snart tarmfunksjonen har kommet i gang og man ser at det ikke er komplikasjoner etter operasjonen.

Barnet vil få tett oppfølging både ved lokal barneavdeling og St. Olavs Hospital, eventuelt Rikshospitalets barneavdeling.

Vær oppmerksom

Generelle komplikasjoner i forbindelse med narkose og operasjon slik som infeksjon, blødning, luftveisproblemer kan oppstå, men er relativt sjeldent.

Tidlige komplikasjoner: Lekkasje i tarmskjøt (svært sjelden).

Sene komplikasjoner: Ikke fungerende porto-enterostomi (tilstrekkelig mengde galle kommer ikke ut fra leveren og til tarmen) og økende leversvikt. Da vil barnet trenge levertransplantasjon.

Barnet skal følges tett opp av barnelege ved lokal barneavdeling i samarbeid med barneavdelingen på Oslo universitetssykehus.

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter

  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.
Sist oppdatert 16.02.2017